Gå til innhold
Hundesonen.no

Siberian Husky - noe for oss?


Ina
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Pringlen skrev:

Det er ikke så vanskelig å ha hunder som må gå i bånd, altså. Det er faktisk bare å *tada* ha dem i bånd :)

Det kommer sikkert an på hva man er innstilt på :) For meg ville et slikt hundehold være like utenkelig som de som har hunder som ikke kan gå sammen, uten fare for liv og helse. I mine øyne bare stress og ikke no kos. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja nå jobber vi oss sakte men sikkert gjennom rase etter rase. Startet som dere vet, på polar-rasene. Start hos Alaskan Malamute, før vi tok en lang stopp og spørsmålsrunde hos Siberian Husky. Takk fo

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg.   Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir fors

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligh

Akkurat nå, QUEST skrev:

Seriøst? Kommer hygenen virkelig ikke hjem av seg selv, uansett? :huh:

Jeg har ikke testet ut flere dager og sånn :P Men hun har lært at hun blir hentet, så ila slippdagen, nei. Dog har det vært et par ganger, at hun har begynt på hjemveien. (vet hvor hun bor) Til gjengjeld kan hun kalles inn på over 1km :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det kommer sikkert an på hva man er innstilt på :) For meg ville et slikt hundehold være like utenkelig som de som har hunder som ikke kan gå sammen, uten fare for liv og helse. I mine øyne bare stress og ikke no kos. 

For meg er det null stress, trenger ikke ha bikkjene løs, når de ikke SKAL være løse ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nei men dine hunder er jo løse, når de jakter :)Forhåpentligvis jakter de ikke så mye på fårikål, at det er ett problem? :P

Ha ha, det er sant. De er jo sånn sett masse løs, halve året. Men det er ikke sånn "tur sammen med løs hund". Som folk ser for seg som koselig. En trekkhund vil jo få sin trening i form av trekk og kløv :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligheter til å få aktivisert en båndhund. Her går det i kløv, sykkel, kjettingtrekk, ski, pulk, og bare gåturer der hundene trekker i magebelte. Verre er det ikke :P Men jeg bruker mange timer uka på mine hunder. Mye mer nå enn da jeg hadde hund som kunne løpe løs med andre hunder å bli fornøyd av det.

I forhold til at hundene ikke må komme løs har jeg dobbeltsikring ganske ofte på tur. Inne låser vi dører og passer godt på at ikke en hund smetter ut (riktignok ikke barn i hus). Ellers har vi gode, sikra hundegårder og en løpegård ute :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, enna skrev:

Jo, men der er forskjell på hvor langt de stikker. Om springeren løper ut døra, så holder ho seg til huset - verden uten mor på slep er et uinteressant sted. Om dachsen tar seg ut, drar hun langt avgåde - hun følger elgen/rådyrspor som hun tar opp rett ved huset mitt. Og går baksporene sine hjem når hun blir sulten... (Med mindre regnet høljer ned, da snur ho i døra og går inn igjen og legger seg i sofaen ;)  )
Colliene gadd ikke stikke av om dørene stod åpne - de kikka på den åpne døra og gikk inn igjen - ingen vits i å gå ut uten mor liksom...

Så der ER raseforskjeller. Og individforskjeller. (og sikkert kjønnsforskjeller - tisper er nok mer hus-kjære enn hannhundene). Men samtlige huskier stakk gjerne langt om de kom seg ut, og de stakk helst i retning steder der de hadde observert katter tidligere....  Irsk setteren derimot var nok atypisk sin rase - hun så ingen grunn til å stikke langt fra mor hun heller (hun åpnet for øvrig dører uten problem, begge veier - men gjorde det kun for å prøve å følge etter meg når jeg gikk ut uten henne). Labradoren derimot, dro til motsatt side av byen. På jakt etter damer.  :P
 

og det er også individforskjeller, også innen siberian husky. Noen har veldig sterk utforskertrang og jaktinstinkt, mens andre ikke har det. I hovedregelen har siberians mye jakt, men det er altså både individ og linjeforskjeller. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har absolutt fått mye å tenke på nå. Og det jo nettopp derfor vi allerede nå har begynt å tenke på rase, og lese oss opp på de. Vi skal ikke gjøre en forhastet beslutning verken den ene eller den andre veien :) 

Men hvilken rase er nærmest, om man vil ha en rase som Siberian Husky, minus jaktinstinkt? Kom med forslag! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg. :icon_confused:  Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir forsterka pga det. Samtidig har hunder med jaktinstinkt ofte en modig natur, som gjør dem selvstendige, uredde og enkle å leve med. 

Noen foretrekker jo hunder som er limt til seg og som får all sin stimuli fra eier, mens det å få leve sammen med et vesen (eller flere) som tar inn verden helt på egenhånd og som velger deg som sitt menneske fordi de synes du er kul og fordi du har gjort deg fortjent til det, ikke fordi verden ikke finnes uten deg, det er en himla stor gave, altså. :heart: 

Ikke vær redd for siberan pga instinkter, når du får alle de andre kvalitetene som gjør verden til et mer interessant sted å leve med hund på kjøpet. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg syns det er null problem å ha båndhunder. Det krever at du er mer aktiv selv og bruker mer tid på fysisk aktivitet. Der folk tursler med hundene som springer løs en time, må man finne andre muligheter til å få aktivisert en båndhund. Her går det i kløv, sykkel, kjettingtrekk, ski, pulk, og bare gåturer der hundene trekker i magebelte. Verre er det ikke :P Men jeg bruker mange timer uka på mine hunder. Mye mer nå enn da jeg hadde hund som kunne løpe løs med andre hunder å bli fornøyd av det.

I forhold til at hundene ikke må komme løs har jeg dobbeltsikring ganske ofte på tur. Inne låser vi dører og passer godt på at ikke en hund smetter ut (riktignok ikke barn i hus). Ellers har vi gode, sikra hundegårder og en løpegård ute :)

Man får jo sabla go trim av å ha båndhund :) Er sikker på om hadde jeg ikke hatt Grimm, så hadde jeg vel ikke kommet med ut døra etter disse julemåltider :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Mona said:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Lær dem høyre og venstre-kommando. Og jeg har i tillegg lært mine en "gå bak meg" kommando, de de legger seg rett bak meg og dermed lar være å trekke meg overende i bratte partier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Alaska husky ( polar type grønland/ siberian)  fra langdistanselinjer. 

Nå er han litt atypisk iom at han er en liten rævdilter som fint kan gå løs i skogen utenom båndtvangen.  Han holder seg nesten i nærheten og kommer etterhvert når vi roper :P

Men ellers er han ganske typisk. Han er en utbryterkonge av dimensjoner,  han får seg ut av bånd,  låser opp  dører og er ute av et bur på få minutter. Typisk husky. 

Vi bor også med barn og vi har katter og hester i nabolaget..

Men vi har løst det ved å hjernevaske han på at det er strengt forbudt å gå ut i gangen når døra åpner seg med mindre man er i bånd.  Det samme gjelder verandadøra.  Han er - som huskyer flest-  ganske myk og derfor relativt lett å lære hva som er greit og ikke.. Han må pent vente på værsågod når han skal ut av bilen også. 

Det har forøvrig ikke vært noe problem å lære ungen å lukke dører etter seg. Men besøkende voksne hannkjønn har en lei tendens til å la dørene stå oppe. Det er et helt merkelig fenomen.  Selv når vi ber de lukke døra skjønner de det liksom ikke :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mona skrev:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

De jeg kjenner som går toppturer med hund har kommando "gå bak" i de bratteste kneikene. og likeså sommerstid : gå pent.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg skjønner ikke at folk er så redde for dette jaktinstinktet, jeg. :icon_confused:  Det er da så mange fordeler med et instinkt som gjør at hunden får med seg absolutt alt, sånn at naturopplevelsene dine blir forsterka pga det. Samtidig har hunder med jaktinstinkt ofte en modig natur, som gjør dem selvstendige, uredde og enkle å leve med. 

Noen foretrekker jo hunder som er limt til seg og som får all sin stimuli fra eier, mens det å få leve sammen med et vesen (eller flere) som tar inn verden helt på egenhånd og som velger deg som sitt menneske fordi de synes du er kul og fordi du har gjort deg fortjent til det, ikke fordi verden ikke finnes uten deg, det er en himla stor gave, altså. :heart: 

Ikke vær redd for siberan pga instinkter, når du får alle de andre kvalitetene som gjør verden til et mer interessant sted å leve med hund på kjøpet. 

Jeg tror jeg forstår hva du mener og jeg kan si meg tildels enig. Jeg mistenker f.eks at kunne man trykke på en knapp og fjerne det problematiske ( fra mitt synspunkt) jaktinstinktet på f.eks SH, så ville mange av de andre egenskapene jeg liker med rasen følge med i dragsuget..

Jeg ser også poenget med at naturopplevelsen blir forsterket hvis hunden er 'komplett' så og si og ønsker å kjøre løpet ut, der mulighetene finns. Beklageligvis så har ofte ikke rein og saue eiere helt samme syn på saken, så da må hunden enten gå i bånd hele tiden, hvilket jeg personlig syns amputerer gleden ved turen meget, eller så må man like spenning i hverdagen, typ; blir bikkja skutt i dag eller kommer vi oss hjem uten den komplette opplevelsen..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, QUEST skrev:

Jeg ser også poenget med at naturopplevelsen blir forsterket hvis hunden er 'komplett' så og si og ønsker å kjøre løpet ut, der mulighetene finns. Beklageligvis så har ofte ikke rein og saue eiere helt samme syn på saken, så da må hunden enten gå i bånd hele tiden, hvilket jeg personlig syns amputerer gleden ved turen meget, eller så må man like spenning i hverdagen, typ; blir bikkja skutt i dag eller kommer vi oss hjem uten den komplette opplevelsen..:P

Jeg føler for å presisere at jeg på ingen måte mener at en naturopplevelse først er komplett dersom hundene mine får kvesta et eller annet dyr i løpet av de timene vi er ute, altså. :lol: 

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Jeg føler for å presisere at jeg på ingen måte mener at en naturopplevelse først er komplett dersom hundene mine får kvesta et eller annet dyr i løpet av de timene vi er ute, altså. :lol: 

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

Det mister faktisk litt av sjarmen når man må klamre seg til trær hver gang bikkja får teften av vilt og underlaget er sleipt eller glatt. Just sayin ' :P

Jeg skulle ønske huskyen fikk med seg litt mindre. Spesielt den ene gangen jeg satt på huk og tisset med han i bånd når han plutselig fikk ferten av noe. :innocent:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mud skrev:

Det mister faktisk litt av sjarmen når man må klamre seg til trær hver gang bikkja får teften av vilt og underlaget er sleipt eller glatt. Just sayin ' :P

Jeg skulle ønske huskyen fikk med seg litt mindre. Spesielt den ene gangen jeg satt på huk og tisset med han i bånd når han plutselig fikk ferten av noe. :innocent:

Tsk, det finnes gode terrensko med pigg. :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det jeg mener er at når jeg er på tur med mine to, så er det ingen ekorn, fugler, klovdyr, stier, vindkast eller fallende løv som går upåakta hen. De ser, føler, lukter og får med seg alt, og det føles som å være med i dokumentar fra National Geographic å se min yngste hund forsere terreng, røre på de våkne ørene sine, snuse seg fram til spennende steder og bare være en del av naturen. Å se hele kroppen hennes dirre av forventning og drifter idet vi hører det knake i skogen fordi en elg går forbi er helt fantastisk. Jeg kjenner ingen andre enn aktive jegere som har så mange viltpåvisninger som meg, og det er fordi jeg ser naturen gjennom øynene på de fantastiske hundene mine. DET hadde jeg ikke fått uten det jaktinstinktet, og jeg ville aldri vært det foruten. 

Det finnes shibaer uten de samme driftene som mine, og det er ganske fascinerende å være på tur med dem, de får liksom ikke med seg noenting i mine øyne. :P 

Min er jo ikke på langt nær så villdyr som din, men han har "våknet" litt etter at jeg fikk akitaen i hus (som jeg trur er litt Knertmonster). Det du beskriver er samme følelsen jeg har når vi går på tur i skogen, vi ser ALT! Spor og bæsj og fugler i trærne :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Tsk, det finnes gode terrensko med pigg. :aww: 

:lol:

Jeg synes det er et herk når det ikke er glatt også. Når han virkelig vil frem sliter jeg med å holde han på bar asfalt.  

Men han er større og grovere enn en Siberian da.  Jeg får alltid sjokk over hvor små og nusselige de er.

2 malamutter i ca hans vekt  ( Han veier ca 32 kg nå tenker jeg)  som @Heidihj har hadde jeg aldri i verden fikset så jeg har nok en dårlig teknikk i tilegg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mud skrev:

:lol:

Jeg synes det er et herk når det ikke er glatt også. Når han virkelig vil frem sliter jeg med å holde han på bar asfalt.  

Men han er større og grovere enn en Siberian da.  Jeg får alltid sjokk over hvor små og nusselige de er.

2 malamutter i ca hans vekt  ( Han veier ca 32 kg nå tenker jeg)  som @Heidihj har hadde jeg aldri i verden fikset så jeg har nok en dårlig teknikk i tilegg. 

Det er ikke alltid like morsomt å måtte fikse det ser heller :lol: Er det veldig glatt må jeg gå to turer rett og slett. Mine veier 34 og 31 kg nå. 

Piggsko er ikke godt nok. Her er det kraftige turbrodder som gjelder :P  

Ellers er jeg helt med på det @SandyEyeCandy om opplevelse. Malamutene får med seg alt på godt og vondt. Jeg syns det er rimelig kjedelig å bare gå med en hund som ikke får med seg noe

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis trådstarter snakker med folk som har siberian husky selv, ville hun funnet ut at den største ulempen ved rasen er at hvis man trives med den, så ender man fort opp med mer enn 1... :)

Jaktinstinktet lever en fint med, det går fint an å aktivisere hunden uten å slippe den løs.  Siberians er faktisk ganske lettlærte hunder, så man kan lære dem til å gå bak/ikke trekke på kommando.

Ønsker man en siberian som vil jobbe i selen (og det gjør en jo når en ser etter en polar trekkhund), må en velge hund fra oppdrettere som tar hensyn til bruksegenskaper i avlen (les: kjører regelmessig). I denne rasen er det ikke slik at hunder avlet for bruk ikke passer som familiehunder.   Det er mange egenskaper en selekterer for i avl for gode trekkhunder, som også gjør dem til gode famile og turhunder for aktive familier. 

En siberian trenger mosjon. Ingen har fortalt den at den MÅ løpe fem mil foran slede hver dag, men den trenger mosjon og aktivisering. Det være seg foran sykkel, ski, slede, eller på fottur.  Min erfaring er at de foretrekker mosjon fremfor hjernetrim, men likevel er de ganske gode til feks spor og søk. Trikstrening setter de også pris på.  Skal de løpe løs, må det være et område uten vilt og husdyr, eller et større inngjerdet område.  

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt for meg at piggsko er super-effektivt når man sitter på huk og later vannet heller :aww: 

Sånn utover det, så var tydeligvis ikke AH'en min villdyr nok, for han var på jobb når vi var på tur han, også i skogen, så han skulle frem! Så han registrerte ikke noe rundt seg. De gangene han fikk løpe løs så var han utenfor synsvidde, så jeg aner ikke hva han fikk med seg og ikke de gangene :P Sånn sett har både belgerne og pudlene vært mer oppmerksomme på det rundt oss enn det AH'ene mine var. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, Mona skrev:

Jeg håper jeg ikke sporer av tråden nå, men jeg driver å funderer på rasevalg for neste hund (som nok ikke kommer i hus så lenge jeg har min kjære Mona). Siden jeg er mye på tur og lite på hundeklubben er husky en av rasene jeg vurderer. Det å ha båndhund anser jeg ikke som et stort problem, men det er et par ting som gjør meg betenkelig:

Det ene er skiturer på fjellet, der jeg må innrømme at det er veldig behagelig å kunne slippe hunden under enkelte partier på nedkjøringen - typisk der det er bratt, eller når jeg svninger meg nedover skogkledde sider (jeg og Mona er i alle fall ikke alltid enige om hvilken side av trærne vi skal velge...greit å ha hunden løs da).

Det andre er toppturer sommerstid, der jeg ser for meg at det kan være vanskelig å gå med en trekkhund i urete og bratte partier (og på enkelte fjell her oppe er jo hele turen urete og bratt...).

Hvordan løser dere med husky slike situasjoner? Er det ikke noe problem? Eller unngår dere slike turer?

Det er ikke noe problem å lære dem å gå fot eller bak :)

Jeg har en som ikke kan gå løs. Nå stikker han ikke av for å stikke av da, men han har såpass mye jaktinstinkt at jeg ikke tør ha han løs. Selvfølgelig er det veldig godt å kunne slippe de to andre løs når vi går tur og la dem løpe løs og leke, men det er overhode ikke noe problem med han som må gå i bånd hele tida heller :) 

Huskyer er enkle skapninger så lenge de får nok fysisk aktivitet :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...