Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbakebetalinc


Jonnydeppa
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, QUEST skrev:

Et levende individ  med de samme krav og behov, som en renraset hund. 

Men innbakt i prisen på en renraset hund ligger det helt andre verdier (selv om man selvsagt aldri har garanti for noe som helst når det gjelder levende vesener), hvordan i alle dager kan det forsvares å ta bortimot samme pris for en blandingshund der ingenting av dette inngår?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Når returen skjer 3 uker etter levering så betaler man tilbake. Dette er uforskyldt, han visste jo ikke at han ville bli syk - og 3 uker er tross alt ikke så lenge.
Her ville jeg refundert alt og solgt valpen på nytt, eventuelt solgt valpen på nytt og gitt mannen det du fikk for valpen ved videresalg.
Det er forøvrig ingenting som skulle tilsi at tre uker skulle redusere prisen enormt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men innbakt i prisen på en renraset hund ligger det helt andre verdier (selv om man selvsagt aldri har garanti for noe som helst når det gjelder levende vesener), hvordan i alle dager kan det forsvares å ta bortimot samme pris for en blandingshund der ingenting av dette inngår?

Som du selv sier, man har ingen garantier. Garantier hjelper deg forresten ikke så mye( kanskje rent bortsett fra økonomisk noen ganger) hvis du står der med en mentalt eller fysisk dårlig hund. Trasig er det, okke som. Med mindre man er så pass kald at man leverer hunden tilbake og tar pengene. 

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Absolutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Sånn bortsett fra når det blir status å ha en "ny rase" som "snart blir godkjent", og de selvsagt er bedre og friskere enn renrasa hunder fordi man betaler 3-5 tusen mer for de.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, 2ne skrev:

Sånn bortsett fra når det blir status å ha en "ny rase" som "snart blir godkjent", og de selvsagt er bedre og friskere enn renrasa hunder fordi man betaler 3-5 tusen mer for de.. 

Ja, dette med prisen på blandingsraser er ikke enkelt..Så en annonse på miniatyrblandinger, der tjuvparring ble oppgitt som grunn for produksjonen. Jammen kom det ett til kull med samme foreldre, med begrunnelse at det var så mange som ville ha hvalpene .. Det var jo innmari omtenksomt av 'oppdretteren' å sørge for at alle fikk ..( kjøpte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent juridisk hadde du ingen plikt til å ta valpen i retur, med mindre det var inntatt noen "returrett" i avtalen - som vel heller ikke eksisterer? Når du allikevel gjorde det, burde naturligvis både du og kjøper tatt opp forhold knyttet til det økonomiske.

Slik saken nå står, bør dere komme frem til en løsning som er rimelig for begge. Jeg ville foreslått at kjøper får tilbake kjøpesum, minus dine utlegg samt differansen mellom opprinnelig kjøpesum og det du videresolgte valpen for. 

Det er selvsagt prisverdig at seriøse oppdrettere ville hentet valpen og betalt hele kjøpesummen tilbake. Personlig hadde jeg som oppdretter av en valp gjort akkurat det, og tatt den økonomiske belastningen selv. Men å forvente at en mer eller mindre tilfeldig oppdretter av en blandingsvalp skal gjøre det - ja det mener jeg er for mye å forvente ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste i denne saken her vil jeg si er hva du har avtalt før tilbakelevering. ? Dersom valpekjøper sier at de må levere hunden tilbake så er det også viktig å avklare på forhånd hva og hvor mye penger de får igjen... Det er for sent å krangle på det i ettertid , slike ting bør tas på forhånd slik at det blir mest mulig ryddig. 

Oppdretter kan da feks si som så at man gjerne tar valpen i retur og skal sørge for at den går til riktig hjem. pga jobben, alder på valpen osv vil dere få tilbake 50% av kjøpesummen. høres dette greit ut?

Å drive oppdrett er risiko. man risikerer å få valper i retur. og jeg tror de fleste hadde tatt valpen i retur med glede og betalt ut valpekjøper... hvertfall med en så ung valp?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å få et kull handler jo i utgangspunktet om å måtte belage seg på masse utlegg og masse arbeid. For ikke å snakke om det å ha et etisk ansvar i forhold til hvor valpene havner og følges opp. Det å begynne å nagge om penger for vaksinering og tapte inntekter som følge å ta seg fri fra jobben når en valp blir returnert, er bare utrolig lite sympatisk. Er man ansvarlig for at et valpekull er kommet til verden, uhell eller ikke, så må man bare tåle at prosessen med å finne gode og passende hjem til valpene kan være både krevende og langvarig. Jeg synes også det er på sin plass å tilbakebetale kjøpesummen til kjøperen når valpen returneres etter bare tre uker. Hunden er jo ikke mindre verdt enn for tre uker siden. Ville solgt den for "full valpepris" til noen som var villig til å betale dette for nettopp denne hunden. Hvis man har så dårlig tid at man må selge valpen til redusert pris for å få den ut av huset, så var ikke et valpekull noe man burde satset på i utgangspunktet. Om tispen tjuvpares og ender opp med keisersnitt, så er man fortsatt ikke noe offer for annet enn seg selv og sitt valg om å skaffe tispe, som løper to ganger i året. Ta ansvar! Det koster penger å ha dyr og det inkluderer det å ha valpekull. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...