Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbakebetalinc


Jonnydeppa
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, QUEST skrev:

Et levende individ  med de samme krav og behov, som en renraset hund. 

Men innbakt i prisen på en renraset hund ligger det helt andre verdier (selv om man selvsagt aldri har garanti for noe som helst når det gjelder levende vesener), hvordan i alle dager kan det forsvares å ta bortimot samme pris for en blandingshund der ingenting av dette inngår?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Når returen skjer 3 uker etter levering så betaler man tilbake. Dette er uforskyldt, han visste jo ikke at han ville bli syk - og 3 uker er tross alt ikke så lenge.
Her ville jeg refundert alt og solgt valpen på nytt, eventuelt solgt valpen på nytt og gitt mannen det du fikk for valpen ved videresalg.
Det er forøvrig ingenting som skulle tilsi at tre uker skulle redusere prisen enormt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men innbakt i prisen på en renraset hund ligger det helt andre verdier (selv om man selvsagt aldri har garanti for noe som helst når det gjelder levende vesener), hvordan i alle dager kan det forsvares å ta bortimot samme pris for en blandingshund der ingenting av dette inngår?

Som du selv sier, man har ingen garantier. Garantier hjelper deg forresten ikke så mye( kanskje rent bortsett fra økonomisk noen ganger) hvis du står der med en mentalt eller fysisk dårlig hund. Trasig er det, okke som. Med mindre man er så pass kald at man leverer hunden tilbake og tar pengene. 

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Absolutt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Det beste ( og forsåvidt også det dårligste, se ovenfor) 'forsvaret for høye priser, er at det kan avskrekke endel impulshandlere. Det er jo positivt og det er vel dyrenes velferd, som er det viktigste , når alt kommer til alt? 

Sånn bortsett fra når det blir status å ha en "ny rase" som "snart blir godkjent", og de selvsagt er bedre og friskere enn renrasa hunder fordi man betaler 3-5 tusen mer for de.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, 2ne skrev:

Sånn bortsett fra når det blir status å ha en "ny rase" som "snart blir godkjent", og de selvsagt er bedre og friskere enn renrasa hunder fordi man betaler 3-5 tusen mer for de.. 

Ja, dette med prisen på blandingsraser er ikke enkelt..Så en annonse på miniatyrblandinger, der tjuvparring ble oppgitt som grunn for produksjonen. Jammen kom det ett til kull med samme foreldre, med begrunnelse at det var så mange som ville ha hvalpene .. Det var jo innmari omtenksomt av 'oppdretteren' å sørge for at alle fikk ..( kjøpte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent juridisk hadde du ingen plikt til å ta valpen i retur, med mindre det var inntatt noen "returrett" i avtalen - som vel heller ikke eksisterer? Når du allikevel gjorde det, burde naturligvis både du og kjøper tatt opp forhold knyttet til det økonomiske.

Slik saken nå står, bør dere komme frem til en løsning som er rimelig for begge. Jeg ville foreslått at kjøper får tilbake kjøpesum, minus dine utlegg samt differansen mellom opprinnelig kjøpesum og det du videresolgte valpen for. 

Det er selvsagt prisverdig at seriøse oppdrettere ville hentet valpen og betalt hele kjøpesummen tilbake. Personlig hadde jeg som oppdretter av en valp gjort akkurat det, og tatt den økonomiske belastningen selv. Men å forvente at en mer eller mindre tilfeldig oppdretter av en blandingsvalp skal gjøre det - ja det mener jeg er for mye å forvente ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigste i denne saken her vil jeg si er hva du har avtalt før tilbakelevering. ? Dersom valpekjøper sier at de må levere hunden tilbake så er det også viktig å avklare på forhånd hva og hvor mye penger de får igjen... Det er for sent å krangle på det i ettertid , slike ting bør tas på forhånd slik at det blir mest mulig ryddig. 

Oppdretter kan da feks si som så at man gjerne tar valpen i retur og skal sørge for at den går til riktig hjem. pga jobben, alder på valpen osv vil dere få tilbake 50% av kjøpesummen. høres dette greit ut?

Å drive oppdrett er risiko. man risikerer å få valper i retur. og jeg tror de fleste hadde tatt valpen i retur med glede og betalt ut valpekjøper... hvertfall med en så ung valp?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å få et kull handler jo i utgangspunktet om å måtte belage seg på masse utlegg og masse arbeid. For ikke å snakke om det å ha et etisk ansvar i forhold til hvor valpene havner og følges opp. Det å begynne å nagge om penger for vaksinering og tapte inntekter som følge å ta seg fri fra jobben når en valp blir returnert, er bare utrolig lite sympatisk. Er man ansvarlig for at et valpekull er kommet til verden, uhell eller ikke, så må man bare tåle at prosessen med å finne gode og passende hjem til valpene kan være både krevende og langvarig. Jeg synes også det er på sin plass å tilbakebetale kjøpesummen til kjøperen når valpen returneres etter bare tre uker. Hunden er jo ikke mindre verdt enn for tre uker siden. Ville solgt den for "full valpepris" til noen som var villig til å betale dette for nettopp denne hunden. Hvis man har så dårlig tid at man må selge valpen til redusert pris for å få den ut av huset, så var ikke et valpekull noe man burde satset på i utgangspunktet. Om tispen tjuvpares og ender opp med keisersnitt, så er man fortsatt ikke noe offer for annet enn seg selv og sitt valg om å skaffe tispe, som løper to ganger i året. Ta ansvar! Det koster penger å ha dyr og det inkluderer det å ha valpekull. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...