Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi fikk et kull i sept og alle ble solgt veldig fort. 3 uker etterpå kommer den nye eieren og ber meg hente henne så fort som mulig. Han forteller at han har hatt psykiske problemer over lang tid, noe han trodde han var ferdig med når han fikk valp, det var han tydeligvis ikke. Og var dermed ikke i stand til å ha valp nå.

jeg tok henne tilbake,  leitet etter hjem menst jeg samtidig måtte ta fri fra jobb.

så fant jeg noen som ville prøve å se hvordan det gikk, det funket ikke pga de hadde allerede en hund fra før som ikke godtok henne. 

Måtte ta fri igjen og i tillegg vaksinere henne selv fordi hun da var passert 12 uker. Kjørt fram og tilbake over alt for å treffe folk som muligens kunne være potensielle hundekjøpere. Og ja, det hele har vært veldig mye kav. Nå har jeg endelig funnet et sikkert hjem til henne etter mye om og men. 

Vet jeg står ansvarlig for å finne et hjem til henne og alt det der, og det gjør jeg gladelig. Men har de virkelig krav på pengene ? Når det er dem som har "dritti seg ut". Hunden er det absolutt ikke noe gale med, det er virkelig den snilleste valpen jeg har vært borti. Og frisk ikke minst. Men jeg har selvfølgelig dårlig samvittighet ovenfor dem, til tross for at jeg ikke burde hatt det, men jeg har jo tapt ganske mye på dette også..

jeg trenger noen råd..

Skrevet

Selvsagt har de krav på pengene. Betal tilbake kjøpsummen og selg valpen videre. Dette er slikt som kan skje når man driver oppdrett. Vær glad for at du gikk valpen tilbake og nå får muligheten til å velge det nye hjemmet istedenfor at den endte på finn utenfor din kontroll :)

  • Like 18
Skrevet

Jeg får ikke solgt valpen for den summen jeg solgte til de for, og har ikke fått solgt henne for den summen, har fått solgt henne for under halvparten. Hun er 17 uker og er "brukt" som de kaller det. Hvor rettferdig er det ?? 

Skrevet

Jeg tenker bare, når de hadde et problem som de visste om, så syns jeg det er for dumt å kreve pengene tilbake når det absolutt ikke er noe galt med valpen. Hadde det vært noe galt med valpen så hadde det jo ikke være snakk om, da hadde de fått hele beløpet uten noe problem. Men vil egentlig bare høre om hva som er vanlig eller hva som er det riktige.

Skrevet

Å drive oppdrett handler ikke om rettferdighet eller penger. Det er min mening at man må faktisk regne med at man kan være uheldig og slikt skjer. Den valpen er ditt ansvar, og jeg fatter ikke engang at du ikke betalte når du fikk valpen tilbake og vær "ferdig" med første valpekjøper før du begynte å lete etter et nytt hjem. Dette har hendt meg to ganger. En gang var valpen 11 uker, og jeg betalte selvsagt valpekjøper der vi valgte å møtes kontant, og fikk papirer på mitt eie på stedet. Gang nr to kjørte jeg over 6 timer hver vei for å hente valpen, som da var 18 uker gammel og betalt også full kjøpspris tilbake kontant og fikk da papirer på valpen. Noe annet hadde vært helt uaktuelt. 

  • Like 19
Skrevet

Jeg er ingen oppdretter så dette vet jeg lite om, men jeg har hatt tjuvparring. Handler kanskje ikke om rettferdighet, men selger burde ikke straffes fordi "du" ikke bruker hodet. Det er det jeg mener, og derfor jeg spør også. 

Jeg har lagt ut ekstremt mye tid og ikke minst penger, jeg burde ikke tape penger for å selge en valp som ikke er syk. Jeg betalte ikke tilbake med en gang fordi alle pengene for valpene gikk til keisersnitt. Og fordi jeg hentet valpen samme dag med en gang de spurte.

poenget er bare hva som er vanlig når det blir en slik situasjon. Der kjøper vet han er syk og valpen ikke er problemet..

Skrevet

Det er et stort ansvar å være oppdretter, og dette er en del av de tingene som kan skje.

En jeg kjenner hadde et valpekull hvor h*n skulle beholde en valp for framtidig utstilling og avl - forhåpentligvis. Da valpekullet var syk uker gammelt kom en hest seg løs på et eller annet vis, og løp tvers gjennom valpebingen. Den ene valpen ble tråkket på/sparket, og var synlig halt - og så små valper er det vanskelig å bedømme brudd på. En kan ikke selge en slik valp, og oppdretter måtte beholde valpen, selv om det var en annen som egentlig var den h*n ville ha.
Nå endte dette bra med en valp som bare hadde fått en smell, grodde opp bra, og var fri fram og bak. Men som oppdretter må en ta det potensielt og/eller åpenbart negative også. 

Du sier de som er interessert i valpen anser den som brukt vare, og derfor vil betale mindre - du kan snu på flisa og si at de får en stueren valp som er ferdig med tannfellingen (hvis det er tilfelle), som er vant til å være hjemme alene (hvis det er tilfelle) og på andre vis er lettere å få i hus enn en liten valp. Ikke alle ønsker seg eller kan ha en liten valp. Det handler om å finne rett eier til rett valp, og noen ganger tar det tid. Noen ganger leser en mennesker feil og gjør noen tabber, som en lærer av og ikke gjør ved neste korsvei.

Oppdretter er du så fort tispa har født, ansvar for tispa di har du hele tiden. Hvis du visste om tjuvparringen, kunne en gjort noe med det, selv om akkurat det er vann som rant i elva i går.

Slik du framstiller saken, så kjøpte valpekjøper valpen i god tro, fordi h*n trodde h*n var blitt frisk - da har du jo ikke blitt lurt? I mine øyne er ikke problemet vedkommende som kjøpte valpen i første runde, men hvem du velger å la bli permanent hjem for valpen nå. Hvis du synes det er urimelig at de ikke vil betale full pris, da leter du etter et annet hjem. Eller så sjekker du grundig at de har på plass det du mener er nødvendig for å gi valpen et godt hjem, og aksepterer det de er villig til å betale - og tar det som en dyrekjøpt erfaring for neste gang tispa har løpetid. Det viktigste må vel være at valpen ender i et godt hjem?

Siden du lurer på hva som er vanlig - etter hva jeg har erfart og hører fra andre, så heves kjøpet og summen refunderes etter så kort tid. Vi solgte en valp hvor de oppdaget allergi hos det ene barnet da valpen kom i hus - selvfølgelig tok vi valpen tilbake, og de fikk tilbake pengene. Vi har ikke krevd allergitest av alle barnefamilier etter det av den grunn, ting kan skje samme hvor mye en spør og gransker og sjekker og snakker sammen. Vi har også opplevd å få en telefon om at en unghund fra oss var blitt avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund - det er en bitrere pille å svelge enn økonomiske greier. Her har du en gylden mulighet til å velge det hjemmet du vil til valpen, som du kjenner godt og vet at har vært frisk hele (!) sitt liv. 

  • Like 12
Skrevet

Ja jeg skjønner det, men hadde jeg visst om det problemet så hadde det jo vært noe annet igjen også. tispen kan ikke så valper igjen, så slipper heldigvis dette noen gang igjen.

Skrevet
3 minutter siden, J3nni skrev:

Ja jeg skjønner det, men hadde jeg visst om det problemet så hadde det jo vært noe annet igjen også. tispen kan ikke så valper igjen, så slipper heldigvis dette noen gang igjen.

Så det du mener er at du hadde ikke solgt valpen om du hadde visst at vedkommende har en forhistorie med psykiatrisk lidelse? 

Skrevet

Nei men jeg ville gjerne hatt det i bakhodet og vært klar over at sjansen kanskje var større enn for andre at jeg fikk tilbake en valp. 

Går det virkelig ikke an å spørre om noe på noen som helst forum uten at det skal være så forbanna negativt? 

Jeg spør om dette for å få råd, om hva som er vanlig i slike tilfeller. Det er alt.

Skrevet

Det vanlige i mitt oppdrettermiljø ER faktisk å betale tilbake, og ta det på shit happens kvota. Du vil nok ikke finne mange oppdrettere her inne som er enige med deg at det er ok å la være å tilbakebetale fordi du selv føler deg lurt. Du var heldig og fikk den tidlig tilbake og ærlig valpekjøper som tok kontakt istedenfor å fikse det selv.  Man har aldri noen garantier i valpekjøpers liv når man selger en valp, og med en så ung valp synes jeg faktisk uansett grunn at det er rimelig med full refusjon av kjøpsummen.       

  • Like 9
Skrevet
2 minutter siden, J3nni skrev:

Jeg sa bare at saken hadde vært en annen om jeg visste om problemet på forhånd.

Og jeg spør fordi jeg skjønner ikke hva du mener forskjellen er. Vedkommende fikk kjøpe valpen, formodentlig fordi du mente at det ville bli et bra hjem for valpen. Vi kan ikke be om vandelsattest og legeerklæring på alle som vil kjøpe valp, og om tilbakelagt sykdom blusser opp er det ingen som kan spå det heller. Jeg klarer altså ikke å se relevansen. 

Det er mye som KAN skje i et menneskes liv, og du kan ikke helgardere deg mot alt. Slik jeg leser din framstilling, har valpekjøper ansett seg for frisk, og da kan en ikke ta høyde for alle hvisomattedersomatte'r. Ektepar kan skilles, barn kan bli allergiske, single kan få kjærester som ikke liker hund, karrierejagere kan bli arbeidsledige, arbeidsledige kan få jobb utenlands, sykdom kan oppstå. 

Slik jeg ser det, er ikke problemet at vedkommende ikke var så frisk som h*n trodde - h*n har ikke lurt deg eller drete seg ut, etter min mening. At du ikke får den valpeprisen du ønsker av ny kjøper er en annen sak, og da har du to valg - finn en annen eier, eller aksepter det du får. Men jeg tror veldig få vil mene at den første valpekjøperen ikke skal få pengene tilbake etter så kort tid.

  • Like 12
Skrevet

Snakker vel mer om hva som er vanlig å gi tilbake. Valpen har fått nytt hjem som nevnt. Men Blandingsvalper får man ikke særlig mye for når de er blitt så store virker det som. Men gløm det.  Takk for svært hyggelig tilbakemelding til å begynne med :) 

Skrevet (endret)

2. poeng

1. Jeg hadde ikke stusset verken en eller to ganger over å betale like mye for en på 8 uker, som en på 17 uker. De er jo fremdeles valper, litt eldre valper kan jo også komme med fordeler. 

2. Jeg så en finn-annonse engang om noen som skulle omplassere sin 8,5 uke gamle valp. De fant ut at det ikke passet likevel. Da tenkte jeg gurimala; hvorfor leveres den ikke tilbake til oppdretter? Så jeg synes du har møt på en trivelig og ærlig kjøper, der du fikk tilbake hunden.

Og et siste poeng: Ville betalt full kjøpssum tilbake. :)

 

 

Endret av Kristiin
La til et poeng
  • Like 8
Guest Kåre Lise
Skrevet

Kjøpsloven gjelder også i hundeverden. 

Nei, de har ikke krav på pengene men står også selv fritt til å gjør hva de vil med valpen. Om du ikke har solgt valpen med kontrakt spesifisert med full returrett så har han ikke krav på noe annet enn godvilje fra deg. Det samme har heller ikke du no ansvar for valpen en valp du har solgt annet enn godvilje og egen interesse i eget oppdrett når det ikke er reklamasjon. Sånn sett litt klønete å hente valp uten å avtale penger om ikke returrett er en del av kjøpskontrakt.

Spørs jo helt hvor snill du vil være, selv syns jeg halv pris eller det du kan få for valpen er passe. Du gjør jo tross alt vedkommende en tjeneste. Full pris for en 17 måneder blandings, må jo virkelig være noe spesielt for at folk skal kjøpe.

Skrevet

 

8 timer siden, J3nni skrev:

 

8 timer siden, J3nni skrev:

Går det virkelig ikke an å spørre om noe på noen som helst forum uten at det skal være så forbanna negativt? 

Du har da fått masse svar her nå - at svarene ikke er det du ønsker det er vel i grunnen ikke forumet sin feil.... 

3 timer siden, Kåre Lise skrev:

Full pris for en 17 måneder blandings, må jo virkelig være noe spesielt for at folk skal kjøpe.

Det er en 17 UKER gammel blandingsvalp... hva er full pris for en blandingshund liksom? 

  • Like 1
Skrevet

Har fått masse svar ja, men syns noe av det blir for dumt. Jeg trodde kanskje de hadde krav på noe, og det har jeg nå lest at de faktisk ikke har. Ville bare vite rett og galt. I forhold til loven.

Man får en god del for små blandingsvalper, og å få den prisen igjen når den er "så" gammel var ikke mulig nei. I kontrakten står det ingenting om hverken penger eller at de skal levere tilbake til meg, så jeg er takknemlig for det og ønsker også at de skulle få noe igjen. Men prisen de betalte er ikke mulig. Men har fått svar på det jeg lurte på nå, takk :) 

Skrevet
2 timer siden, Siri skrev:

 

Du har da fått masse svar her nå - at svarene ikke er det du ønsker det er vel i grunnen ikke forumet sin feil.... 

Det er en 17 UKER gammel blandingsvalp... hva er full pris for en blandingshund liksom? 

 

Skylder ikke på forumet, heller mer på de som svarer. Vil ikke kalle det frekt, men ikke særlig hyggelig, og man blir alltid dømt.

 

du kan få solgt blandingsvalper ut i fra det jeg har sett mellom 2000-10.000,- Så jeg vil jo si det er en del ;) 

Skrevet

Det er da ingen som har svart ufint her, bare en rett frem beskrivelse. Det er normalt å betale tilbake hele kjøpesummen for en valp på den alderen, uavhengig av hva man får solgt den videre for og hvilket merarbeid man har med det. Det man kan trekke av for er utgifter til for (som jo er minimal på en miniatyr) og vaksiner. Eierskifter og registrering trenger jo du ikke å forholde deg til, siden det er en blanding.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er jo helt sinnssykt.

Tja..både og vil jeg si. På den ene siden så vil høye priser for blandingshvalper trigge mange til å produsere 'kreative' mix'er og det er jo selvfølgelig ikke positivt. På den annen side ( som jeg ser det) så er jo individet i seg selv like mye verdt og høye priser kan nok avskrekke endel fra impulskjøp og det vil jo være positivt.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..både og vil jeg si. På den ene siden så vil høye priser for blandingshvalper trigge mange til å produsere 'kreative' mix'er og det er jo selvfølgelig ikke positivt. På den annen side ( som jeg ser det) så er jo individet i seg selv like mye verdt og høye priser kan nok avskrekke endel fra impulskjøp og det vil jo være positivt.

Ingen regler, retningslinjer, krav om helsetester, helsestatus på linjer osv osv. Hva er det egentlig man betaler for da?

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Ingen regler, retningslinjer, krav om helsetester, helsestatus på linjer osv osv. Hva er det egentlig man betaler for da?

Et levende individ  med de samme krav og behov, som en renraset hund. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...