Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilbakebetalinc


Jonnydeppa
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi fikk et kull i sept og alle ble solgt veldig fort. 3 uker etterpå kommer den nye eieren og ber meg hente henne så fort som mulig. Han forteller at han har hatt psykiske problemer over lang tid, noe han trodde han var ferdig med når han fikk valp, det var han tydeligvis ikke. Og var dermed ikke i stand til å ha valp nå.

jeg tok henne tilbake,  leitet etter hjem menst jeg samtidig måtte ta fri fra jobb.

så fant jeg noen som ville prøve å se hvordan det gikk, det funket ikke pga de hadde allerede en hund fra før som ikke godtok henne. 

Måtte ta fri igjen og i tillegg vaksinere henne selv fordi hun da var passert 12 uker. Kjørt fram og tilbake over alt for å treffe folk som muligens kunne være potensielle hundekjøpere. Og ja, det hele har vært veldig mye kav. Nå har jeg endelig funnet et sikkert hjem til henne etter mye om og men. 

Vet jeg står ansvarlig for å finne et hjem til henne og alt det der, og det gjør jeg gladelig. Men har de virkelig krav på pengene ? Når det er dem som har "dritti seg ut". Hunden er det absolutt ikke noe gale med, det er virkelig den snilleste valpen jeg har vært borti. Og frisk ikke minst. Men jeg har selvfølgelig dårlig samvittighet ovenfor dem, til tross for at jeg ikke burde hatt det, men jeg har jo tapt ganske mye på dette også..

jeg trenger noen råd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker bare, når de hadde et problem som de visste om, så syns jeg det er for dumt å kreve pengene tilbake når det absolutt ikke er noe galt med valpen. Hadde det vært noe galt med valpen så hadde det jo ikke være snakk om, da hadde de fått hele beløpet uten noe problem. Men vil egentlig bare høre om hva som er vanlig eller hva som er det riktige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å drive oppdrett handler ikke om rettferdighet eller penger. Det er min mening at man må faktisk regne med at man kan være uheldig og slikt skjer. Den valpen er ditt ansvar, og jeg fatter ikke engang at du ikke betalte når du fikk valpen tilbake og vær "ferdig" med første valpekjøper før du begynte å lete etter et nytt hjem. Dette har hendt meg to ganger. En gang var valpen 11 uker, og jeg betalte selvsagt valpekjøper der vi valgte å møtes kontant, og fikk papirer på mitt eie på stedet. Gang nr to kjørte jeg over 6 timer hver vei for å hente valpen, som da var 18 uker gammel og betalt også full kjøpspris tilbake kontant og fikk da papirer på valpen. Noe annet hadde vært helt uaktuelt. 

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen oppdretter så dette vet jeg lite om, men jeg har hatt tjuvparring. Handler kanskje ikke om rettferdighet, men selger burde ikke straffes fordi "du" ikke bruker hodet. Det er det jeg mener, og derfor jeg spør også. 

Jeg har lagt ut ekstremt mye tid og ikke minst penger, jeg burde ikke tape penger for å selge en valp som ikke er syk. Jeg betalte ikke tilbake med en gang fordi alle pengene for valpene gikk til keisersnitt. Og fordi jeg hentet valpen samme dag med en gang de spurte.

poenget er bare hva som er vanlig når det blir en slik situasjon. Der kjøper vet han er syk og valpen ikke er problemet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er et stort ansvar å være oppdretter, og dette er en del av de tingene som kan skje.

En jeg kjenner hadde et valpekull hvor h*n skulle beholde en valp for framtidig utstilling og avl - forhåpentligvis. Da valpekullet var syk uker gammelt kom en hest seg løs på et eller annet vis, og løp tvers gjennom valpebingen. Den ene valpen ble tråkket på/sparket, og var synlig halt - og så små valper er det vanskelig å bedømme brudd på. En kan ikke selge en slik valp, og oppdretter måtte beholde valpen, selv om det var en annen som egentlig var den h*n ville ha.
Nå endte dette bra med en valp som bare hadde fått en smell, grodde opp bra, og var fri fram og bak. Men som oppdretter må en ta det potensielt og/eller åpenbart negative også. 

Du sier de som er interessert i valpen anser den som brukt vare, og derfor vil betale mindre - du kan snu på flisa og si at de får en stueren valp som er ferdig med tannfellingen (hvis det er tilfelle), som er vant til å være hjemme alene (hvis det er tilfelle) og på andre vis er lettere å få i hus enn en liten valp. Ikke alle ønsker seg eller kan ha en liten valp. Det handler om å finne rett eier til rett valp, og noen ganger tar det tid. Noen ganger leser en mennesker feil og gjør noen tabber, som en lærer av og ikke gjør ved neste korsvei.

Oppdretter er du så fort tispa har født, ansvar for tispa di har du hele tiden. Hvis du visste om tjuvparringen, kunne en gjort noe med det, selv om akkurat det er vann som rant i elva i går.

Slik du framstiller saken, så kjøpte valpekjøper valpen i god tro, fordi h*n trodde h*n var blitt frisk - da har du jo ikke blitt lurt? I mine øyne er ikke problemet vedkommende som kjøpte valpen i første runde, men hvem du velger å la bli permanent hjem for valpen nå. Hvis du synes det er urimelig at de ikke vil betale full pris, da leter du etter et annet hjem. Eller så sjekker du grundig at de har på plass det du mener er nødvendig for å gi valpen et godt hjem, og aksepterer det de er villig til å betale - og tar det som en dyrekjøpt erfaring for neste gang tispa har løpetid. Det viktigste må vel være at valpen ender i et godt hjem?

Siden du lurer på hva som er vanlig - etter hva jeg har erfart og hører fra andre, så heves kjøpet og summen refunderes etter så kort tid. Vi solgte en valp hvor de oppdaget allergi hos det ene barnet da valpen kom i hus - selvfølgelig tok vi valpen tilbake, og de fikk tilbake pengene. Vi har ikke krevd allergitest av alle barnefamilier etter det av den grunn, ting kan skje samme hvor mye en spør og gransker og sjekker og snakker sammen. Vi har også opplevd å få en telefon om at en unghund fra oss var blitt avlivet fordi det ikke lenger passet å ha hund - det er en bitrere pille å svelge enn økonomiske greier. Her har du en gylden mulighet til å velge det hjemmet du vil til valpen, som du kjenner godt og vet at har vært frisk hele (!) sitt liv. 

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, J3nni skrev:

Ja jeg skjønner det, men hadde jeg visst om det problemet så hadde det jo vært noe annet igjen også. tispen kan ikke så valper igjen, så slipper heldigvis dette noen gang igjen.

Så det du mener er at du hadde ikke solgt valpen om du hadde visst at vedkommende har en forhistorie med psykiatrisk lidelse? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei men jeg ville gjerne hatt det i bakhodet og vært klar over at sjansen kanskje var større enn for andre at jeg fikk tilbake en valp. 

Går det virkelig ikke an å spørre om noe på noen som helst forum uten at det skal være så forbanna negativt? 

Jeg spør om dette for å få råd, om hva som er vanlig i slike tilfeller. Det er alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanlige i mitt oppdrettermiljø ER faktisk å betale tilbake, og ta det på shit happens kvota. Du vil nok ikke finne mange oppdrettere her inne som er enige med deg at det er ok å la være å tilbakebetale fordi du selv føler deg lurt. Du var heldig og fikk den tidlig tilbake og ærlig valpekjøper som tok kontakt istedenfor å fikse det selv.  Man har aldri noen garantier i valpekjøpers liv når man selger en valp, og med en så ung valp synes jeg faktisk uansett grunn at det er rimelig med full refusjon av kjøpsummen.       

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, J3nni skrev:

Jeg sa bare at saken hadde vært en annen om jeg visste om problemet på forhånd.

Og jeg spør fordi jeg skjønner ikke hva du mener forskjellen er. Vedkommende fikk kjøpe valpen, formodentlig fordi du mente at det ville bli et bra hjem for valpen. Vi kan ikke be om vandelsattest og legeerklæring på alle som vil kjøpe valp, og om tilbakelagt sykdom blusser opp er det ingen som kan spå det heller. Jeg klarer altså ikke å se relevansen. 

Det er mye som KAN skje i et menneskes liv, og du kan ikke helgardere deg mot alt. Slik jeg leser din framstilling, har valpekjøper ansett seg for frisk, og da kan en ikke ta høyde for alle hvisomattedersomatte'r. Ektepar kan skilles, barn kan bli allergiske, single kan få kjærester som ikke liker hund, karrierejagere kan bli arbeidsledige, arbeidsledige kan få jobb utenlands, sykdom kan oppstå. 

Slik jeg ser det, er ikke problemet at vedkommende ikke var så frisk som h*n trodde - h*n har ikke lurt deg eller drete seg ut, etter min mening. At du ikke får den valpeprisen du ønsker av ny kjøper er en annen sak, og da har du to valg - finn en annen eier, eller aksepter det du får. Men jeg tror veldig få vil mene at den første valpekjøperen ikke skal få pengene tilbake etter så kort tid.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2. poeng

1. Jeg hadde ikke stusset verken en eller to ganger over å betale like mye for en på 8 uker, som en på 17 uker. De er jo fremdeles valper, litt eldre valper kan jo også komme med fordeler. 

2. Jeg så en finn-annonse engang om noen som skulle omplassere sin 8,5 uke gamle valp. De fant ut at det ikke passet likevel. Da tenkte jeg gurimala; hvorfor leveres den ikke tilbake til oppdretter? Så jeg synes du har møt på en trivelig og ærlig kjøper, der du fikk tilbake hunden.

Og et siste poeng: Ville betalt full kjøpssum tilbake. :)

 

 

Endret av Kristiin
La til et poeng
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Kjøpsloven gjelder også i hundeverden. 

Nei, de har ikke krav på pengene men står også selv fritt til å gjør hva de vil med valpen. Om du ikke har solgt valpen med kontrakt spesifisert med full returrett så har han ikke krav på noe annet enn godvilje fra deg. Det samme har heller ikke du no ansvar for valpen en valp du har solgt annet enn godvilje og egen interesse i eget oppdrett når det ikke er reklamasjon. Sånn sett litt klønete å hente valp uten å avtale penger om ikke returrett er en del av kjøpskontrakt.

Spørs jo helt hvor snill du vil være, selv syns jeg halv pris eller det du kan få for valpen er passe. Du gjør jo tross alt vedkommende en tjeneste. Full pris for en 17 måneder blandings, må jo virkelig være noe spesielt for at folk skal kjøpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

8 timer siden, J3nni skrev:

 

8 timer siden, J3nni skrev:

Går det virkelig ikke an å spørre om noe på noen som helst forum uten at det skal være så forbanna negativt? 

Du har da fått masse svar her nå - at svarene ikke er det du ønsker det er vel i grunnen ikke forumet sin feil.... 

3 timer siden, Kåre Lise skrev:

Full pris for en 17 måneder blandings, må jo virkelig være noe spesielt for at folk skal kjøpe.

Det er en 17 UKER gammel blandingsvalp... hva er full pris for en blandingshund liksom? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått masse svar ja, men syns noe av det blir for dumt. Jeg trodde kanskje de hadde krav på noe, og det har jeg nå lest at de faktisk ikke har. Ville bare vite rett og galt. I forhold til loven.

Man får en god del for små blandingsvalper, og å få den prisen igjen når den er "så" gammel var ikke mulig nei. I kontrakten står det ingenting om hverken penger eller at de skal levere tilbake til meg, så jeg er takknemlig for det og ønsker også at de skulle få noe igjen. Men prisen de betalte er ikke mulig. Men har fått svar på det jeg lurte på nå, takk :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Siri skrev:

 

Du har da fått masse svar her nå - at svarene ikke er det du ønsker det er vel i grunnen ikke forumet sin feil.... 

Det er en 17 UKER gammel blandingsvalp... hva er full pris for en blandingshund liksom? 

 

Skylder ikke på forumet, heller mer på de som svarer. Vil ikke kalle det frekt, men ikke særlig hyggelig, og man blir alltid dømt.

 

du kan få solgt blandingsvalper ut i fra det jeg har sett mellom 2000-10.000,- Så jeg vil jo si det er en del ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ingen som har svart ufint her, bare en rett frem beskrivelse. Det er normalt å betale tilbake hele kjøpesummen for en valp på den alderen, uavhengig av hva man får solgt den videre for og hvilket merarbeid man har med det. Det man kan trekke av for er utgifter til for (som jo er minimal på en miniatyr) og vaksiner. Eierskifter og registrering trenger jo du ikke å forholde deg til, siden det er en blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Det er jo helt sinnssykt.

Tja..både og vil jeg si. På den ene siden så vil høye priser for blandingshvalper trigge mange til å produsere 'kreative' mix'er og det er jo selvfølgelig ikke positivt. På den annen side ( som jeg ser det) så er jo individet i seg selv like mye verdt og høye priser kan nok avskrekke endel fra impulskjøp og det vil jo være positivt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Tja..både og vil jeg si. På den ene siden så vil høye priser for blandingshvalper trigge mange til å produsere 'kreative' mix'er og det er jo selvfølgelig ikke positivt. På den annen side ( som jeg ser det) så er jo individet i seg selv like mye verdt og høye priser kan nok avskrekke endel fra impulskjøp og det vil jo være positivt.

Ingen regler, retningslinjer, krav om helsetester, helsestatus på linjer osv osv. Hva er det egentlig man betaler for da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...