Gå til innhold
Hundesonen.no

Engstelig hund


alexandernk
 Share

Recommended Posts

Hei

Kan noen gjøre noen tanker med meg. Mitt første innlegg her på forumet vedrørende min hund, ei tispe på 4 år av rasen Staffordshire Bullterrier. Har en hund som er redd for høye lyder, og spesielt på nyttårsaften. Hun blir veldig redd, noe som preger henne nå flere dager etter. Syntes det i år var spesielt ille, hvor hun reagerer voldsomt. Til vanlig ligger hun å rister i hele kroppen når hun er redd og forsøker å gjemme seg unna noe hun har fått lov til. Hele tiden vært bevisst på at alt skal være normal og ikke trøste.

Forberedelsene til feiringen var lange turer, men raketter fra hele distriktet får vi dessverre ikke gjort noe med. I dagene etterpå har vi også gått lange turer samt trening med hode for å bruke opp krefter. Syntes hun allikevel er meget nervøs og reagerer på den minste lyd. Beveger seg mer urolig rundt og finner ikke den normale roen hun vanligvis har. Har allikevel mye av den normale atferden her hjemme med lek og unger, men kanskje noe mindre tålmodighet. Virker til at fokuset ligger på det å være redd.

Hva kan jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dette bare gjelder nyttårsaften så ville jeg reist bort på en hytte eller et sted hvor det ikke er så mye fyrverkeri. Ellers er det mange gode råd, og det kommer jo an på hva dere har prøvd tidligere. Beroligende midler, lyd som overdøver, være i et rom uten vinduer...

Her er en god blogg om temaet:

http://eileenanddogs.com/2016/12/30/6-ways-prepare-bangs-booms/

Min var også mer redd enn vanlig i år, neste år blir det koseselskap i matboden i kjelleren på meg og ham.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ta flere dager før en slik påkjenning er ute av kroppen til hunden. Når skaden har skjedd er jeg usikker på om det er så mye å gjøre med, men sørg såklart for at hun har lett tilgang på mat og cvann om hun vil ha. Du vil heller ikke forsterke noe frykt ved å berolige hunden. Jeg ville nok holdt meg så nær som mulig for å gi henne trygghet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ikke viser tegn til å roe seg etter noen dager ville jeg tatt en tur til veterinæren. Min hund ble så traumatisert en nyttårsaften at hun fikk hjerteproblemer, og måtte gå på angstdempende en lengre periode (i kombinasjon med veiledning til treningsopplegg fra atferdsterapauter). Men riktig så galt er det forhåpentligvis ikke med din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontaktet veterinæren jeg bruker i dag. Snakket om mye forskjellig, men ble enige om å prøve halsbåndet adaptil som skiller ut feromoner. Fikk på seg dette i 15-tiden i dag og synes selv at jeg har en helt annen hund nå ut på kvelden. Funnet seg til ro og virker mye mindre engstelig og ligger ikke å rister lenger. Håper dette fortsetter i samme utvikling :)

Takker for svar!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
×
×
  • Opprett ny...