Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Kan noen gjøre noen tanker med meg. Mitt første innlegg her på forumet vedrørende min hund, ei tispe på 4 år av rasen Staffordshire Bullterrier. Har en hund som er redd for høye lyder, og spesielt på nyttårsaften. Hun blir veldig redd, noe som preger henne nå flere dager etter. Syntes det i år var spesielt ille, hvor hun reagerer voldsomt. Til vanlig ligger hun å rister i hele kroppen når hun er redd og forsøker å gjemme seg unna noe hun har fått lov til. Hele tiden vært bevisst på at alt skal være normal og ikke trøste.

Forberedelsene til feiringen var lange turer, men raketter fra hele distriktet får vi dessverre ikke gjort noe med. I dagene etterpå har vi også gått lange turer samt trening med hode for å bruke opp krefter. Syntes hun allikevel er meget nervøs og reagerer på den minste lyd. Beveger seg mer urolig rundt og finner ikke den normale roen hun vanligvis har. Har allikevel mye av den normale atferden her hjemme med lek og unger, men kanskje noe mindre tålmodighet. Virker til at fokuset ligger på det å være redd.

Hva kan jeg gjøre?

Skrevet

Om dette bare gjelder nyttårsaften så ville jeg reist bort på en hytte eller et sted hvor det ikke er så mye fyrverkeri. Ellers er det mange gode råd, og det kommer jo an på hva dere har prøvd tidligere. Beroligende midler, lyd som overdøver, være i et rom uten vinduer...

Her er en god blogg om temaet:

http://eileenanddogs.com/2016/12/30/6-ways-prepare-bangs-booms/

Min var også mer redd enn vanlig i år, neste år blir det koseselskap i matboden i kjelleren på meg og ham.

 

Skrevet

Hovedsaklig nyttår som har vært problemet ja. Neste år flykter vi hvertfall til skogs, men utfordringen er her og nå. I skrivende stund ligger hunden i klesskapet mitt ..

Skrevet

Det kan ta flere dager før en slik påkjenning er ute av kroppen til hunden. Når skaden har skjedd er jeg usikker på om det er så mye å gjøre med, men sørg såklart for at hun har lett tilgang på mat og cvann om hun vil ha. Du vil heller ikke forsterke noe frykt ved å berolige hunden. Jeg ville nok holdt meg så nær som mulig for å gi henne trygghet.

  • Like 2
Skrevet

Hvis hunden ikke viser tegn til å roe seg etter noen dager ville jeg tatt en tur til veterinæren. Min hund ble så traumatisert en nyttårsaften at hun fikk hjerteproblemer, og måtte gå på angstdempende en lengre periode (i kombinasjon med veiledning til treningsopplegg fra atferdsterapauter). Men riktig så galt er det forhåpentligvis ikke med din.

Skrevet

Kontaktet veterinæren jeg bruker i dag. Snakket om mye forskjellig, men ble enige om å prøve halsbåndet adaptil som skiller ut feromoner. Fikk på seg dette i 15-tiden i dag og synes selv at jeg har en helt annen hund nå ut på kvelden. Funnet seg til ro og virker mye mindre engstelig og ligger ikke å rister lenger. Håper dette fortsetter i samme utvikling :)

Takker for svar!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...