Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Gratulerer @Annik! :) 

 

Nå sover lillemor lykkelig, hun har fått så mye fint. Og storkosa seg, vært helt i 220 i hele kveld. Men oppført seg pent da, bare litt vel propell i perioder :lol:  Tenk å være 4 år i jula da... :wub:  Verden er magisk da! 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulert Annik :heart:

Her har vi hatt en av de fineste julen noen gang. Vi var hos en slektning av samboer, og var 16 stykker til sammen men så koselig og fin stemning! Tenkte først det kom til å bli mange men det gikk så bra i godt selskap :D Vi var hjemme i halv to tiden i natt med slitne unger :P De og vi har fått så mye fint, utrolig takknemlig selv om jeg synes det ble så mye :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle gratulasjoner :D

15 måneder mellom er "litt" tettere enn det noen av oss egentlig hadde sett for seg. Men det går vel fint det også, selv om det sannsynligvis kommer til å være en smule intenst en periode :)

Edit; lagde de gaveboksene og ga til både pappa og svigers i julegave. De brukte lang tid på å skjønne at det ikke var bilde av Karoline oppi der, før det gikk over til hvorfor vi ikke hadde sagt noe, og hvordan vi hadde klart å holde det skjult SÅ lenge :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt :P ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Mud skrev:

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt :P ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Han er litt som jeg var da jeg var på den alderen. Jeg maste om hund siden jeg var 6-7 og var veldig klar for det, men foreldrene mine ønsket ikke ansvaret. Derfor ble det ikke noen hund her før jeg flyttet ut. Og det er jeg på en måte glad for, men samtidig kunne jeg fint fra 14-15 års alder hatt ansvaret alene. 

Tror det viktige her er at 1) Han er for ung for dette ansvaret før konfirmasjonsalder og 2) Det er et langvarig ansvar. Hva har han planer om videre i livet? Inkluderer det hundehold? :)

Hund tar både tid, koster penger og er et langvarig ansvar. På grunn av dette er jeg vel egentlig glad det ble som det ble for meg. Ludvig har alltid vært mitt ansvar i alt fra det daglige til kostnader, og det gjør noe med hundeholdet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men planene en har som barn kan endre seg veeeeldig raskt da :P 

Tenkte mer på at det er lurt at han tenker på det også. Jeg er imot å gi barnet hund før de er minst 14-15 år og kan planlegge litt mer hva de skal. Og alt etter hva slags barn man har også ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datterbarnet ønsket seg også hund fra hun var på poden din sin alder, @Mud, og jeg tror og jeg fortalte henne at man måtte være minst 10 år, som ble til at jeg hadde sagt at hun skulle få når hun ble 10 år - barn registerer ikke informasjon på den måten vi mener å formidle den alltid. Vi tok den praten igjen da hun var 10, og ble enige om å vente til en litt mer udefinert "når du er eldre". Så ble det sånn at det tilfeldigvis passa å kjøpe hund til henne til konfirmasjonen hennes, det klaffa på flere måter, så da fikk hun Leah til konfirmasjon.

Men, jeg ville ikke gjort det om jeg ikke syns det var greit å få ansvaret for en ny hund i huset. For selv om hun tidvis er flink, selv om hun har med seg Leah når hun kan, så er det "ofte" at hun ikke kan ha henne med seg, så da blir hun jo her da. Hun har snakka om at hun har lyst å studere/jobbe et år i utlandet, da blir antageligvis Leah hjemme. Jeg var forberedt på det, og syns det var greit. Jeg forlangte også av den grunn å få være med å bestemme hvilken rase hun skulle ha. Fordi livet forandrer seg veldig i perioden 15-25 år, risikoen at du som forelder blir sittende med mesteparten av ansvaret er rimelig stort, og da bør det være en hund du og ønsker deg og vil ha ansvaret for. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Han er litt som jeg var da jeg var på den alderen. Jeg maste om hund siden jeg var 6-7 og var veldig klar for det, men foreldrene mine ønsket ikke ansvaret. Derfor ble det ikke noen hund her før jeg flyttet ut. Og det er jeg på en måte glad for, men samtidig kunne jeg fint fra 14-15 års alder hatt ansvaret alene. 

Tror det viktige her er at 1) Han er for ung for dette ansvaret før konfirmasjonsalder og 2) Det er et langvarig ansvar. Hva har han planer om videre i livet? Inkluderer det hundehold? :)

Hund tar både tid, koster penger og er et langvarig ansvar. På grunn av dette er jeg vel egentlig glad det ble som det ble for meg. Ludvig har alltid vært mitt ansvar i alt fra det daglige til kostnader, og det gjør noe med hundeholdet. 

Ask har mast om hund siden han var 2 år . Han er ganske utholdende sånn sett :P

Konfirmasjonsalder ja. Jeg vet bare hvor mye og ofte livet mitt har forandret seg opp i gjennom årene, så jeg klarer ikke å se for meg at han vil kunne ta ansvar for bikkja igjennom hele livet dens. Jeg vet faktisk ikke om jeg VIL at han skal ha det ansvaret heller. Jeg vet mange mener at barna har godt av å ta ansvar for kjæledyr , jeg er ikke sikker på om jeg er enig. Hjelpe til med kjæledyr -  ja, men ikke ha ansvaret..  

Der er jeg og poden helt uenige , men han aner jo ingen ting om hva det vil si å faktisk ha et ansvar. Og jeg er ikke sikker på at jeg synes det er noe han trenger å lære før han strengt tatt er gammel nok til å ta det fulle og hele ansvaret for deg selv.. 

Men jeg kan jo ta feil. Kanskje er det greit å gi han bikkje når han fortsatt er umyndig og umoden. Vet ikke. Jeg føler bare at det fort kan bli en byrde, mer enn en glede på lang sikt. Og det gagner ikke noen. 

Med mindre jeg tar ansvaret, noe jeg som sagt ikke ser for meg at jeg ønsker så lenge vi har to hunder fra før. 

 

Edit @2ne jeg ser vi tenker ganske likt :P

Problemet mitt er at jeg setter grensa på 2 hunder for min egen del.   Nå er pulien i praksis sambo sin , men allikevel har jeg ofte ansvaret for 2 hunder og en unge alene da han reiser mye og ikke alltid kan ta med pulien.  Skal ungen ha hund så må det bli en rase vi alle 3 kan leve med kjenner jeg. Alt er mye enklere med en hund sambo kan drasse med seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Ask har mast om hund siden han var 2 år . Han er ganske utholdende sånn sett :P

Konfirmasjonsalder ja. Jeg vet bare hvor mye og ofte livet mitt har forandret seg opp i gjennom årene, så jeg klarer ikke å se for meg at han vil kunne ta ansvar for bikkja igjennom hele livet dens. Jeg vet faktisk ikke om jeg VIL at han skal ha det ansvaret heller. Jeg vet mange mener at barna har godt av å ta ansvar for kjæledyr , jeg er ikke sikker på om jeg er enig. Hjelpe til med kjæledyr -  ja, men ikke ha ansvaret..  

Der er jeg og poden helt uenige , men han aner jo ingen ting om hva det vil si å faktisk ha et ansvar. Og jeg er ikke sikker på at jeg synes det er noe han trenger å lære før han strengt tatt er gammel nok til å ta det fulle og hele ansvaret for deg selv.. 

Men jeg kan jo ta feil. Kanskje er det greit å gi han bikkje når han fortsatt er umyndig og umoden. Vet ikke. Jeg føler bare at det fort kan bli en byrde, mer enn en glede på lang sikt. Og det gagner ikke noen. 

Med mindre jeg tar ansvaret, noe jeg som sagt ikke ser for meg at jeg ønsker så lenge vi har to hunder fra før. 

Om du ikke ønsker ansvaret for enda en hund er det risikosport så lenge han bor hjemme :P Men sånn realistisk sett vil det nok være bedre å ta opp praten når han er i konfirmasjonsalder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Om du ikke ønsker ansvaret for enda en hund er det risikosport så lenge han bor hjemme :P Men sånn realistisk sett vil det nok være bedre å ta opp praten når han er i konfirmasjonsalder :) 

Jeg synes egentlig konfirmasjonsalder kanskje er enda mer risikabelt når jeg tenker meg om. Da kan jeg plutselig sitte med hunden ganske raskt . Det er jo etter konfirmasjon alt skjer. Det er da man skal reise rundt og studere , dra på turer med venner , flytte sammen med venner etc. Jeg er veldig glad jeg ikke hadde noe ansvar i den perioden. 

Sånn sett er det nesten bedre å gi han hund når han er 10 - 11 år, eller ikke i det hele tatt. Da rekker han i det minste å oppdra dyret og tilbringe mye tid med det før han skal teste vingene sine.. 

Så da tenker jeg det lander på "du kan ha så mange bikkjer du vil når du er voksen og har flyttet hjemmefra " :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi får ikke hund før jeg er klar for det, hun og maser om egen hund. Så lenge barnet er smått nok til å bli boende hjemme hele hundens levetid, så er barnet for lite til å ta hele ansvaret for hunden, og dersom man venter til konfirmasjonsalder osv. så blir man fort sittende med hunden alene når barnet skal ut og studere osv. For face it, det er ikke sikkert barnet KAN ta med seg hunden, selv om det vil. Jeg selv tok med meg en hund da jeg flytta hjemmefra, rett og slett fordi den andre hunden overhodet ikke egnet seg som leilighets/hybelhund. 

Kommer jo an på barnet også da, tipper Ask er en smule mer ansvarsklar og bevisst enn det min loppe av en 4åring er. :lol: 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Mud skrev:

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Stakkars barn.. ikke hest  heller..* noen foreldre er altså så egoistiske at de aldri burde fått barn* :sleep:

Men fra spøk til alvor; jeg syns både du og 2ne tenker veldig fornuftig her. :) Jeg tror at skal man la hjemmeboende barn få egen hund, så bør man helst se den ekstra hunden som en ny hund i familien , der barnet skal ha en større eller mindre del av ansvaret. Greit nok er det stor forskjell på barn /unge men de fleste skal gå skole/utdanning og hva gjør man med hunden da? Mange plasser er det veldig vanskelig å finne bosted som tillater hund og tiden blir gjerne fyllt opp av skole/venner/lekser og fritid . Hvor mye tid blir det da til overs for en hund? 

I vår familie har det alltid vært hunder og da gjerne i flertall. Min første helt egne hund kjøpte jeg da jeg var nærmere seksten ( for egne penger) og det fungerte fint det, så lenge jeg bodde hjemme.. Men jeg flyttet for meg selv da jeg var nærmere sytten og tok hunden med. Det gikk ikke så bra.. Hunden var vant til å være i flokk og på den tiden vr det nesten alltid  noen hjemme. 

Så da hunden måtte være alene noen timer hver dag, gikk det ikke.. Hunden måtte omplasseres, heldigvis fant jeg et godt hjem til den. 

Så jeg tenker at hvis barn i familien får hund, så bør man nok for både barnet/ungdommens del og hundens del, anse den som en ekstra hund i familien . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Annik skrev:

Jeg fikk ikke egen hund da jeg var ung, så jeg kjøpte meg to hunder i smug. Et og to år før jeg flytta ut :D

Pappa trodde jeg bare passet hundene. Milo(altså dp'en jeg har nå) er en av de :lol:

Og hvordan forklarte du det? Slik langvarig 'pass'? At eierene var på jordomseiling? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...