Den store barne og babytråden 2017

[Perfect Image]

2 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Var det ikke @Perfect Image som opplevde noe sånt en gang tro?

TRE ganger i fjor pga egen dumskap!

[Guest 2ne]

Just now, Perfect Image said:

TRE ganger i fjor pga egen dumskap!

Er dere litt lurere i år da?  

[Perfect Image]

4 minutter siden, 2ne skrev:

Er dere litt lurere i år da?  

Låser døra til stua

[Annik]

Da er katta ute av sekken og alt det der, så da kan jeg fortelle her inne også

Karoline blir storesøster til ei lita jente, sannsynligvis helt i starten av mai

[Raksha]

Gratulerer @Annik!  

 

Nå sover lillemor lykkelig, hun har fått så mye fint. Og storkosa seg, vært helt i 220 i hele kveld. Men oppført seg pent da, bare litt vel propell i perioder   Tenk å være 4 år i jula da...   Verden er magisk da! 

[Absolute Entertainer]

Gratulerer så mye @Annik 

[Gjest]

Gratulerer Annik! 

[Perfect Image]

Gratulert Annik 

Her har vi hatt en av de fineste julen noen gang. Vi var hos en slektning av samboer, og var 16 stykker til sammen men så koselig og fin stemning! Tenkte først det kom til å bli mange men det gikk så bra i godt selskap Vi var hjemme i halv to tiden i natt med slitne unger De og vi har fått så mye fint, utrolig takknemlig selv om jeg synes det ble så mye

[Guest 2ne]

Gratulerer, @Annik  

[Lillekrapyl]

Gratulerer @Annik

[Annik]

Tusen takk for alle gratulasjoner

15 måneder mellom er "litt" tettere enn det noen av oss egentlig hadde sett for seg. Men det går vel fint det også, selv om det sannsynligvis kommer til å være en smule intenst en periode 

Edit; lagde de gaveboksene og ga til både pappa og svigers i julegave. De brukte lang tid på å skjønne at det ikke var bilde av Karoline oppi der, før det gikk over til hvorfor vi ikke hadde sagt noe, og hvordan vi hadde klart å holde det skjult SÅ lenge 

[Mud]

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer  ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

[Absolute Entertainer]

22 minutter siden, Mud skrev:

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer  ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Han er litt som jeg var da jeg var på den alderen. Jeg maste om hund siden jeg var 6-7 og var veldig klar for det, men foreldrene mine ønsket ikke ansvaret. Derfor ble det ikke noen hund her før jeg flyttet ut. Og det er jeg på en måte glad for, men samtidig kunne jeg fint fra 14-15 års alder hatt ansvaret alene. 

Tror det viktige her er at 1) Han er for ung for dette ansvaret før konfirmasjonsalder og 2) Det er et langvarig ansvar. Hva har han planer om videre i livet? Inkluderer det hundehold?

Hund tar både tid, koster penger og er et langvarig ansvar. På grunn av dette er jeg vel egentlig glad det ble som det ble for meg. Ludvig har alltid vært mitt ansvar i alt fra det daglige til kostnader, og det gjør noe med hundeholdet. 

[Lillekrapyl]

Men planene en har som barn kan endre seg veeeeldig raskt da  

[Absolute Entertainer]

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men planene en har som barn kan endre seg veeeeldig raskt da  

Tenkte mer på at det er lurt at han tenker på det også. Jeg er imot å gi barnet hund før de er minst 14-15 år og kan planlegge litt mer hva de skal. Og alt etter hva slags barn man har også  

[Guest 2ne]

Datterbarnet ønsket seg også hund fra hun var på poden din sin alder, @Mud, og jeg tror og jeg fortalte henne at man måtte være minst 10 år, som ble til at jeg hadde sagt at hun skulle få når hun ble 10 år - barn registerer ikke informasjon på den måten vi mener å formidle den alltid. Vi tok den praten igjen da hun var 10, og ble enige om å vente til en litt mer udefinert "når du er eldre". Så ble det sånn at det tilfeldigvis passa å kjøpe hund til henne til konfirmasjonen hennes, det klaffa på flere måter, så da fikk hun Leah til konfirmasjon.

Men, jeg ville ikke gjort det om jeg ikke syns det var greit å få ansvaret for en ny hund i huset. For selv om hun tidvis er flink, selv om hun har med seg Leah når hun kan, så er det "ofte" at hun ikke kan ha henne med seg, så da blir hun jo her da. Hun har snakka om at hun har lyst å studere/jobbe et år i utlandet, da blir antageligvis Leah hjemme. Jeg var forberedt på det, og syns det var greit. Jeg forlangte også av den grunn å få være med å bestemme hvilken rase hun skulle ha. Fordi livet forandrer seg veldig i perioden 15-25 år, risikoen at du som forelder blir sittende med mesteparten av ansvaret er rimelig stort, og da bør det være en hund du og ønsker deg og vil ha ansvaret for. 

[Mud]

56 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Han er litt som jeg var da jeg var på den alderen. Jeg maste om hund siden jeg var 6-7 og var veldig klar for det, men foreldrene mine ønsket ikke ansvaret. Derfor ble det ikke noen hund her før jeg flyttet ut. Og det er jeg på en måte glad for, men samtidig kunne jeg fint fra 14-15 års alder hatt ansvaret alene. 

Tror det viktige her er at 1) Han er for ung for dette ansvaret før konfirmasjonsalder og 2) Det er et langvarig ansvar. Hva har han planer om videre i livet? Inkluderer det hundehold?

Hund tar både tid, koster penger og er et langvarig ansvar. På grunn av dette er jeg vel egentlig glad det ble som det ble for meg. Ludvig har alltid vært mitt ansvar i alt fra det daglige til kostnader, og det gjør noe med hundeholdet. 

Ask har mast om hund siden han var 2 år . Han er ganske utholdende sånn sett

Konfirmasjonsalder ja. Jeg vet bare hvor mye og ofte livet mitt har forandret seg opp i gjennom årene, så jeg klarer ikke å se for meg at han vil kunne ta ansvar for bikkja igjennom hele livet dens. Jeg vet faktisk ikke om jeg VIL at han skal ha det ansvaret heller. Jeg vet mange mener at barna har godt av å ta ansvar for kjæledyr , jeg er ikke sikker på om jeg er enig. Hjelpe til med kjæledyr -  ja, men ikke ha ansvaret..  

Der er jeg og poden helt uenige , men han aner jo ingen ting om hva det vil si å faktisk ha et ansvar. Og jeg er ikke sikker på at jeg synes det er noe han trenger å lære før han strengt tatt er gammel nok til å ta det fulle og hele ansvaret for deg selv.. 

Men jeg kan jo ta feil. Kanskje er det greit å gi han bikkje når han fortsatt er umyndig og umoden. Vet ikke. Jeg føler bare at det fort kan bli en byrde, mer enn en glede på lang sikt. Og det gagner ikke noen. 

Med mindre jeg tar ansvaret, noe jeg som sagt ikke ser for meg at jeg ønsker så lenge vi har to hunder fra før. 

 

Edit @2ne jeg ser vi tenker ganske likt

Problemet mitt er at jeg setter grensa på 2 hunder for min egen del.   Nå er pulien i praksis sambo sin , men allikevel har jeg ofte ansvaret for 2 hunder og en unge alene da han reiser mye og ikke alltid kan ta med pulien.  Skal ungen ha hund så må det bli en rase vi alle 3 kan leve med kjenner jeg. Alt er mye enklere med en hund sambo kan drasse med seg. 

[Absolute Entertainer]

Akkurat nå, Mud skrev:

Ask har mast om hund siden han var 2 år . Han er ganske utholdende sånn sett

Konfirmasjonsalder ja. Jeg vet bare hvor mye og ofte livet mitt har forandret seg opp i gjennom årene, så jeg klarer ikke å se for meg at han vil kunne ta ansvar for bikkja igjennom hele livet dens. Jeg vet faktisk ikke om jeg VIL at han skal ha det ansvaret heller. Jeg vet mange mener at barna har godt av å ta ansvar for kjæledyr , jeg er ikke sikker på om jeg er enig. Hjelpe til med kjæledyr -  ja, men ikke ha ansvaret..  

Der er jeg og poden helt uenige , men han aner jo ingen ting om hva det vil si å faktisk ha et ansvar. Og jeg er ikke sikker på at jeg synes det er noe han trenger å lære før han strengt tatt er gammel nok til å ta det fulle og hele ansvaret for deg selv.. 

Men jeg kan jo ta feil. Kanskje er det greit å gi han bikkje når han fortsatt er umyndig og umoden. Vet ikke. Jeg føler bare at det fort kan bli en byrde, mer enn en glede på lang sikt. Og det gagner ikke noen. 

Med mindre jeg tar ansvaret, noe jeg som sagt ikke ser for meg at jeg ønsker så lenge vi har to hunder fra før. 

Om du ikke ønsker ansvaret for enda en hund er det risikosport så lenge han bor hjemme  Men sånn realistisk sett vil det nok være bedre å ta opp praten når han er i konfirmasjonsalder  

[Mud]

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Om du ikke ønsker ansvaret for enda en hund er det risikosport så lenge han bor hjemme  Men sånn realistisk sett vil det nok være bedre å ta opp praten når han er i konfirmasjonsalder  

Jeg synes egentlig konfirmasjonsalder kanskje er enda mer risikabelt når jeg tenker meg om. Da kan jeg plutselig sitte med hunden ganske raskt . Det er jo etter konfirmasjon alt skjer. Det er da man skal reise rundt og studere , dra på turer med venner , flytte sammen med venner etc. Jeg er veldig glad jeg ikke hadde noe ansvar i den perioden. 

Sånn sett er det nesten bedre å gi han hund når han er 10 - 11 år, eller ikke i det hele tatt. Da rekker han i det minste å oppdra dyret og tilbringe mye tid med det før han skal teste vingene sine.. 

Så da tenker jeg det lander på "du kan ha så mange bikkjer du vil når du er voksen og har flyttet hjemmefra "

 

[Raksha]

Mi får ikke hund før jeg er klar for det, hun og maser om egen hund. Så lenge barnet er smått nok til å bli boende hjemme hele hundens levetid, så er barnet for lite til å ta hele ansvaret for hunden, og dersom man venter til konfirmasjonsalder osv. så blir man fort sittende med hunden alene når barnet skal ut og studere osv. For face it, det er ikke sikkert barnet KAN ta med seg hunden, selv om det vil. Jeg selv tok med meg en hund da jeg flytta hjemmefra, rett og slett fordi den andre hunden overhodet ikke egnet seg som leilighets/hybelhund. 

Kommer jo an på barnet også da, tipper Ask er en smule mer ansvarsklar og bevisst enn det min loppe av en 4åring er.  

 

[QUEST]

2 timer siden, Mud skrev:

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer  ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Stakkars barn.. ikke hest  heller..* noen foreldre er altså så egoistiske at de aldri burde fått barn* 

Men fra spøk til alvor; jeg syns både du og 2ne tenker veldig fornuftig her.  Jeg tror at skal man la hjemmeboende barn få egen hund, så bør man helst se den ekstra hunden som en ny hund i familien , der barnet skal ha en større eller mindre del av ansvaret. Greit nok er det stor forskjell på barn /unge men de fleste skal gå skole/utdanning og hva gjør man med hunden da? Mange plasser er det veldig vanskelig å finne bosted som tillater hund og tiden blir gjerne fyllt opp av skole/venner/lekser og fritid . Hvor mye tid blir det da til overs for en hund? 

I vår familie har det alltid vært hunder og da gjerne i flertall. Min første helt egne hund kjøpte jeg da jeg var nærmere seksten ( for egne penger) og det fungerte fint det, så lenge jeg bodde hjemme.. Men jeg flyttet for meg selv da jeg var nærmere sytten og tok hunden med. Det gikk ikke så bra.. Hunden var vant til å være i flokk og på den tiden vr det nesten alltid  noen hjemme. 

Så da hunden måtte være alene noen timer hver dag, gikk det ikke.. Hunden måtte omplasseres, heldigvis fant jeg et godt hjem til den. 

Så jeg tenker at hvis barn i familien får hund, så bør man nok for både barnet/ungdommens del og hundens del, anse den som en ekstra hund i familien . 

[Annik]

Jeg fikk ikke egen hund da jeg var ung, så jeg kjøpte meg to hunder i smug. Et og to år før jeg flytta ut

Pappa trodde jeg bare passet hundene. Milo(altså dp'en jeg har nå) er en av de

[Absolute Entertainer]

1 minutt siden, Annik skrev:

Jeg fikk ikke egen hund da jeg var ung, så jeg kjøpte meg to hunder i smug. Et og to år før jeg flytta ut

Pappa trodde jeg bare passet hundene. Milo(altså dp'en jeg har nå) er en av de

Ikke helt observant han faren din? 

[QUEST]

2 minutter siden, Annik skrev:

Jeg fikk ikke egen hund da jeg var ung, så jeg kjøpte meg to hunder i smug. Et og to år før jeg flytta ut

Pappa trodde jeg bare passet hundene. Milo(altså dp'en jeg har nå) er en av de

Og hvordan forklarte du det? Slik langvarig 'pass'? At eierene var på jordomseiling? 

[Zitka]

Jeg fortalte mamma da jeg var 3 at jeg skulle ha dachs. Etter 11 år med mas gav mamma etter  

det betyr absolutt ikke at mine barn skal få det noe enklere