Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet

Gleder meg til sånne turer neste år! :heart:

Er det noen med litt kunnskap om BLW her? Lurer på om det er ok å la B sutte på eks gulrot, eple, paprikabit selv om hun bare er 3,5 mndr? Har lest smaksprøver fra 4 mndr for mme barn og ikke før fra 6 mndr med mm barn, men hun er altså superinteressert i maten og prøver å få tak i det vi har. Og jeg tenker at hun da ikke får i seg mer enn en liten smak? 

Skrevet
2 minutes ago, Marie said:

Gleder meg til sånne turer neste år! :heart:

Er det noen med litt kunnskap om BLW her? Lurer på om det er ok å la B sutte på eks gulrot, eple, paprikabit selv om hun bare er 3,5 mndr? Har lest smaksprøver fra 4 mndr for mme barn og ikke før fra 6 mndr med mm barn, men hun er altså superinteressert i maten og prøver å få tak i det vi har. Og jeg tenker at hun da ikke får i seg mer enn en liten smak? 

Har noe med utvikling av tarm å gjøre, så jeg ville ventet til hun var hvertfall 4 mnd :) 

Skrevet
9 minutter siden, Marie skrev:

Gleder meg til sånne turer neste år! :heart:

Er det noen med litt kunnskap om BLW her? Lurer på om det er ok å la B sutte på eks gulrot, eple, paprikabit selv om hun bare er 3,5 mndr? Har lest smaksprøver fra 4 mndr for mme barn og ikke før fra 6 mndr med mm barn, men hun er altså superinteressert i maten og prøver å få tak i det vi har. Og jeg tenker at hun da ikke får i seg mer enn en liten smak? 

Det er jo endel som gir smaksprøver før 4 måneder, men det er ikke anbefalt da det fordøyelsessystemet med all sannsynlighet ikke er klar for det (og da er det noe forskning som tyder på at noen kan få skader på fordøyelsessystemet, helsedirektoratet har linker til forskningen de baserer rådene sine på, står der en plass). 4 måneder er absolutt tidligst sånn offisielt i Norge da. Anyways.

Vi ventet til 6 måneder (var vel noen dager før) og har gjort ren/kun BLW (eller hvordan skal man si det? Han har ihvertfall ikke blitt matet og kun spist selv) hele veien, angrer ikke, det var helt strålende måte å innføre mat for oss og helt riktig for vår. Grunnen til at man skal vente med 6 mnd (+/-) er fordi barnet bør kunne sitte oppreist i høystol/fang for å kunne håndtere biter trygt, de trenger å være sterke nok i overkroppen til å kunne benytte seg av brekningsrefleksen trygt, og de færreste som er 4 mnd er sterke nok i kroppen til det. Merk - de må ikke kunne sette seg opp selv, matsituasjon er unntatt fra ikke-sette-opp-barnet-greia, for matsikkerhet er viktig, men de må kunne sitte greit stødig uten å synke sammen og de må ha kontroll over overkroppen. Å gi biter når de sitter bakoverlent i vippestol/newbornsete er skummelt, da de ikke har mulighet til å brekke seg skikkelig HVIS en bit skulle havne lengre bak enn barnet er komfortabelt med, og da kan det fort havne gæren plass. 

Vi har ihvertfall en utrolig matglad gutt på 15 måneder nå, han elsker alt han får og er utrolig flink med mat, spiser 50/50 med bestikk eller hendene nå, gjort det i noen måneder. Joda, det blir jo såklart gris og ting havner på gulvet, noen måltider mer enn andre. I barnehagen får vi bare skryt for hvor flink han er med mat og bestikk, tror vi får kommentar flere ganger i uka at det er så flott å se han er så moden på det området (mulig de ikke har så mye annet å skryte av :lol: ). Primærkontakten holdt på å dette av stolen første gang han gaflet i seg spaghetti og kjøttsaus selv, hun satt klar for å mate ham :P Så min har ikke tatt skade av å "vente" til anbefalt alder selv om han såklart var interessert i mat tidligere (men igjen, unger i den alderen elsker jo å kopiere oss foreldre, han hadde sikkert villet spise fjernkontrollen om jeg prøvde å spise den). Dog tror jeg kresenhet handler mest om personlighet og temperament, og til dels hvordan maten blir innført ("tvangsforing" vs å gjøre det artig med mat) heller enn akkurat tidspunktet, det med "smaksvindu" finnes det vel ikke hold i i forskning. Men såklart, BLW passer jo ikke for alle foreldre og alle barn, det må man jo kjenne på selv :) Jeg syns ihvertfall det var veldig greit å lese masse om BLW og så masse videoer på youtube før vi begynte med mat, da kjentes det veldig riktig ut, også har det vært fantastisk moro å følge min egen unge. Vi begynte jo å ha ham ved matbordet veldig tidlig, men han hadde leker å holde på med før vi begynte å gi ham biter fra vår mat. Og det er veldig befriende å ikke måtte ordne egen babymat hele tida, hilsen lat :lol: Vi har gitt alternativer (som omelett) om vi har middager som inneholder ingredienser han ikke kan ha, ellers har han fått vår mat. Som helsesøster sa, så er jo BLW egentlig bare logisk (hun hadde aldri hørt om det før faktisk), og så lurt å bare la ungen bli vant til "vanlig mat" og det å spise selv fra starten av. Og det var derfor vi ville gjøre det slik og, men og siden det passet oss så bra som personer :) Jeg syns ikke det var så hokus pokus, men er heldig å ha en mann som er glad i å lage mat fra bunnen, så det var liksom ikke noe ekstra å ha mat tilpasset en som er under 1 år.

Dessuten ville jeg fullamme til 6 måneder da det har visstnok en viss beskyttelse for chrons og ulcerøs kolitt, vi har begge sykdommene i familien vår, så det vil jeg gjøre det jeg kan for at mini ikke skal få. Så for meg var det egentlig bare stagnerende vektoppgang eller mistrivsel som hadde fått meg til å starte med mat noe særlig tidligere, men jeg har puppegutt og liker å amme, så :teehe: Også er jeg lat. Sånn gjennomført lat, så :lol: 

Edit: og som litt BLW-nerd syns jeg det er morsomt at det oppdaterte matheftet fra helsedirektoratet er mer og mer i BLW-retning, ikke at de skriver noe spesifikt om det, men nesten alle bildene er jo av at barnet prøver vanlig mat, ikke mos og grøt :) 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! Greia er at hun blir frustrert på lekene når det ikke kommer noe smak ? og jeg tenkte da at det var bedre med en rå gulerot da enn en treleke. Dette er mest et problem ved middagsbordet. Hun sitter på fanget, kan ikke sitte selv, men holder ryggen oppe når hun sitter på fanget. :)

Men da venter vi til 4 mndr hvertfall. Tror ikke jeg klarer å vente til 6 mndr :lol:, selv om jeg skal amme like mye for det. 

Kjørte forresten BLW med Johanne også, fungerte veldig bra! ?

Skrevet

Jeg lot hun få sutte litt på ting ved ca 3,5 mnd. Hun fikk jo ikke i seg noen ting, så da fikk hun kjenne litt på smaker.. det gav aldri på problemer her :P 

hilsen mora i gruppa her som aldri klarer å gjøre ting etter boka :lol: jeg ammer lenge da! Det er da noe :P jeg klarer bare ikke å slutte :lol::lol: 

Skrevet

I dag har jeg for første gang vært en halv dag sammen med en venninne, som har 3 barn i alderen 3, 4 og 6 år "alene", mens mannen hennes også er borte 8 mnd av året. Jeg er ikke kurert :lol: Vil enda ha barn. Føles bra. Haha!

Neste stopp er en hel dag... en hel helg... :lol: 

Fy flate det er kult å se hvordan hun klarer å ha kustus på kidsen, uten at pappa er der for støtte. 2 små gutter og en jente i beste alder. Og hvordan de alle er "overalt" samtidig, man må jo ha øyne i nakken og en sixth sense. Wheew!!! Men akk så søte og gode :wub: 

Skrevet
20 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

I dag har jeg for første gang vært en halv dag sammen med en venninne, som har 3 barn i alderen 3, 4 og 6 år "alene", mens mannen hennes også er borte 8 mnd av året. Jeg er ikke kurert :lol: Vil enda ha barn. Føles bra. Haha!

Neste stopp er en hel dag... en hel helg... :lol: 

Fy flate det er kult å se hvordan hun klarer å ha kustus på kidsen, uten at pappa er der for støtte. 2 små gutter og en jente i beste alder. Og hvordan de alle er "overalt" samtidig, man må jo ha øyne i nakken og en sixth sense. Wheew!!! Men akk så søte og gode :wub: 

Åhhh barn ❤️

En kompis av mannen gikk fra evig singel 23-åring til 3-barnsfar (2 biologiske) i en alder av 26 haha. Når vi er hos de innser jeg at jeg vil ha maks 2 barn :P Men ja, ble ikke skremt av å passe nei ;) 

  • Like 1
Skrevet

 

 

Jeg synes egentlig at det å ha tre unger ikke er så himla vaskelig som alle skal ha det til. Ja, det er jo jobb men det er det uansett :) Alle gledene forsterkes jo like mye.  Sjalusien har blitt bedre mellom de to eldste nå som oppmerksomheten er delt på tre, og ikke bare på hverandre :P 

 

 

 

 

  • Like 2
Skrevet

Vel, om 3 barn er vanskelig å ha er vel ikke så enkelt sagt. Det er vel avhengig av hvor mye hver unge sover, hvor mye hjelp man har ifra annen familie, hvordan mannen jobber, hvordan man bor osv har veldig mye å si.. 

jeg må si at jeg synes to er nok til tider. Særlig når det er sykdom eller natterangling på gang og gubben ikke er hjemme, og man har døgnet når man leverer eldstemann til bhg fordi man ikke har turt å legge seg fordi yngste sovnet en halv time før eldste sto opp.. 

så det er ikke antall som nødvendigvis teller, det er hvordan barna er. 

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

I dag har jeg for første gang vært en halv dag sammen med en venninne, som har 3 barn i alderen 3, 4 og 6 år "alene", mens mannen hennes også er borte 8 mnd av året. Jeg er ikke kurert :lol: Vil enda ha barn. Føles bra. Haha!

Neste stopp er en hel dag... en hel helg... :lol: 

Fy flate det er kult å se hvordan hun klarer å ha kustus på kidsen, uten at pappa er der for støtte. 2 små gutter og en jente i beste alder. Og hvordan de alle er "overalt" samtidig, man må jo ha øyne i nakken og en sixth sense. Wheew!!! Men akk så søte og gode :wub: 

Tilby deg å passe barna alene en langhelg, så får du litt mer feeling med saken ;) 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Tilby deg å passe barna alene en langhelg, så får du litt mer feeling med saken ;) 

Allikevel, når alle har passert 3 år, så har de begynt å kommet i den alderen ting er litt enklere sånn mtp at de er litt mer selvgående. Alle går, snakker, osv. :P 

 

  • Like 2
Skrevet
15 minutter siden, Krutsi skrev:

Allikevel, når alle har passert 3 år, så har de begynt å kommet i den alderen ting er litt enklere sånn mtp at de er litt mer selvgående. Alle går, snakker, osv. :P 

 

Ja,jeg  tenkte faktisk på det. En langhelg alene med en baby og en på to år, burde kanskje gi ett litt mer realistisk syn på saken :D

Skrevet
Vel, om 3 barn er vanskelig å ha er vel ikke så enkelt sagt. Det er vel avhengig av hvor mye hver unge sover, hvor mye hjelp man har ifra annen familie, hvordan mannen jobber, hvordan man bor osv har veldig mye å si.. 
jeg må si at jeg synes to er nok til tider. Særlig når det er sykdom eller natterangling på gang og gubben ikke er hjemme, og man har døgnet når man leverer eldstemann til bhg fordi man ikke har turt å legge seg fordi yngste sovnet en halv time før eldste sto opp.. 
så det er ikke antall som nødvendigvis teller, det er hvordan barna er. 
Men sånn er det jo med alt, om det så er en eller fem :)

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Skrevet
7 minutter siden, QUEST skrev:

Ja,jeg  tenkte faktisk på det. En langhelg alene med en baby og en på to år, burde kanskje gi ett litt mer realistisk syn på saken :D

Hahaha ja.. legg på at man feks nettopp har satt seg ned og amme, så roper hun, som nekter å tisse i bleia, at hun må tisse ? 

Så mange ganger ammet utenfor doen ass :lol: 

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Men sånn er det jo med alt, om det så er en eller fem :)

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Vel, har man 1, så er det litt annerledes enn feks to. Selv om kanskje mange av de samme følelsene er der. Samme som om man har to som faktisk går i bhg om dagene er annerledes enn en går hjemme. 

Har man to i ulik stadige, så er det veldig avhengig av type unger og alt rundt om man kan si om det er mye jobb eller ikke.. 

feks eldste mi sov ikke ei hel natt før hun hadde passert 3 år og ble operert for falske mandler + div. Hun vekte seg selv når hun satte seg opp om nettene pga pustestopp, og pga hun følte seg alene osv, så ble det gråt. Når da nr 2 kom, så ble dette helt ødeleggende for meg. For jeg hadde to som våknet om nettene og da ikke samtidig. Så det endte faktisk med at for en periode lå jeg og gubben på hvert vårt rom med hvert vårt barn.. 

dette er ikke noe noen nødvendigvis kunne ha hjulpet oss med. Og selvfølgelig er dette mer jobb enn å hatt to unger der den ene sov hele netter.. så som jeg skrev tidligere; det er ikke antallet som nødvendigvis bestemmer jobben. Det er det alt andre.. 

Skrevet

Jeg synes vel uansett ikke det er "representativt" med andres barn i og med at det er andres barn :P Å passe andres barn da vet man jo ikke nøyaktig hva barna sier, hva de vil, hvordan de er oppdratt, hva mor ønsker av reprimander, hvilken pedagogisk framgangsmåte et cetera. Man blir jo egentlig bare en puppet. Så sånn sett synes jeg ikke det at andres barn er noen klar lakmustest på ens egen foreldrerolle og takling av foreldrerolle. Jeg bruker det mer som en "ok når jeg overlever andres barn og enda har lyst på barn...." da er man ganske langt på veg :P Fordi ja, klart kan man levere de fra seg og/eller dra hjem by the end of the day, men tenker at det veies noe opp med at det man får selv er sine egne barn, som man lærer å kjenne fra den minste rykning i en pekefinger til babyspråk og rutiner. Indre klokke. Et cetera.

Nuvel. Satser på at det ikke blir så gæli at jeg og mannen må sove på hvert vårt rom med hvert vårt barn, for det går faktisk ikke når mannen er borte 8mnd i året :P Enda en stund til uansett, men hyggelig å leke med tanken :)

Derfor synes jeg det er relativt tøft å se en mor som har god kontroll på sine barn i en spredt og "frisk" alder, som har hatt barna alene totalt 4år av 6år siden førstemann kom. Alt som går an! :D

Skrevet

Jeg syns er en nok og vel så det innimellom :icon_redface: :wub: :lol:  Men mi er litt over gjennomsnittet på noen punkter, men verdens beste :wub: Verdens kuleste, rareste lille frøken er hun. Kunne godt sovet litt mer om nettene da :aww: 

 

Skrevet
2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Mine sover, er vel derfor det har begynt å bli mer hyggelig :P


Sent from my iPhone using Tapatalk

Haha ja, alt blir hyggeligere når man får sovet på natta :lol: 

Skrevet

Jeg kan telle på ei hånd, hvor mange netter vi ikke har sovet på natta siden Karoline ble født :D

Jeg hadde nok blitt rimelig grumpy og ikke vært en person noen ville ha noe med å gjøre, om det plutselig snudde. Så all ære til de av dere som er mye våkne på natta :P

  • Like 1
Skrevet

Nå har han krysset 2 år og endelig kan vi regne med å sove hele netter i hvert fall en del ganger i uka :D Kommer an på hvor mye han spiser til kvelds, så det varierer litt. Men herregud så deilig å få sove godt om natta på nesten jevnlig basis! Er han syk er det noe annet selvsagt men det er jo ikke så rart :P 

Skrevet
5 timer siden, Krutsi skrev:

Haha ja, alt blir hyggeligere når man får sovet på natta :lol: 

Det er så sant! Søvn er ekstremt viktig. 

Hilsen meg, som sov 2,5 time på dagtid mens ungene sov, tiltross for over 7 timer søvn i natt :lol:

4 timer siden, Annik skrev:

Jeg kan telle på ei hånd, hvor mange netter vi ikke har sovet på natta siden Karoline ble født :D

Jeg hadde nok blitt rimelig grumpy og ikke vært en person noen ville ha noe med å gjøre, om det plutselig snudde. Så all ære til de av dere som er mye våkne på natta :P

Vi er nok veldig heldige, for det finnes ingen netter hvor vi ikke har sovet. Har alltid sovet, men var en periode med mye amming og styr, og det var tøft nok. Jeg tåler søvnmangel ekstremt dårlig.

Ja, all ære til dere som er mye våkne på natta, håper bedre tider kommer snart for dere også :hug: 

Skrevet

Akkurat nå føles det mye med to barn og to hunder i 4. Etage og vi begynner å skjønne at vi ikke kan bli her. Kunne ønske vi var litt i forkant og flyttet i fjor! :P

Tenk å kunne sende J ut for å leke istedet for å i verste fall sette på barne TV så hun ikke skal vekke baby. :icon_redface:

Hage! :heart: :heart:

Skrevet

Hoho, hadde jeg sovet på natta hadde det vært en lek å ha barn. Eller nja, men bortsett fra soving og spising har mi vært ganske enkel. Stort sett blid som ei sol. Men nå spiser endelig jenta mi ganske greit (selv om hun er en strek. Men så lenge hun spiser må det da være lov å være en strek). Sovinga går opp og ned, men så lenge det ikke er mer enn to-tre oppvåkninger etter at jeg har lagt meg om natta så har vi det ganske fint. Det var verre de eviglange periodene hvor hun våkna 4-8-20 ganger om natta. Fikk ikke sovebaby, gitt. Unner alle masse søvn. 

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...