Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
22 minutter siden, Annik skrev:

Jeg har kjøpt wheat parkdress! Er det noen som har den? Fornøyd? :P

Hun kommer jo hovedsaklig til å bruke den i vogn i år. Så jeg prioriterte det jeg syntes så bra ut, uten å sjekke erfaringer først :aww:

Edit; Karoline har blitt så stor! :D

20170810_192427.jpg

:wub:  

 

Ei som har blitt stor her og :wub: I dag ordna hun seg helt selv på morgenen annonserte høyt at nå gikk hun for å tisse og kle på seg, for hun skulle stå opp med pappa! Og dermed gikk hun på do, henta nye klær, av med pysj og alt, og på med nytt - trengte kun litt hjelp til å få kjolen på seg. Herlig! Så stolt når hun får til selv :D

 

 

  • Like 5
  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
Just now, Absolute Entertainer said:

Da har vi startet siste forsøket. Skummelt da det er siste forsøket vi har på flere år, og det er en trist tanke. Skulle vært 26 uker vel idag, her sitter jeg med mensen kramper og er rimelig lei, sur, trist, sint.. :(

Lykke til! :hug: 

Skrevet
9 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Så skjønn :) 

Personlig ville jeg ikke brukt i barnehage. Dårlig erfaring med den fra jobb i barnehagen. 

Hun begynner ikke i barnehage før neste år. Så den er tenkt til bruk hjemme. Hovedsaklig i vogn, muligens litt ellers. Men ikke i nærheten av barnehagebruk :P

Kan jeg spørre hva du ikke er fornøyd med? :)

Skrevet

Wheat dressene er råfine men tåler ikke så mye er min erfaring med veldige aktive barn som ikke ville sitte i vogn når de var passert et år [emoji14] Men når de enda er små og ikke så aktive i "slitasje" så fungerer de ok :)

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Hun begynner ikke i barnehage før neste år. Så den er tenkt til bruk hjemme. Hovedsaklig i vogn, muligens litt ellers. Men ikke i nærheten av barnehagebruk :P

Kan jeg spørre hva du ikke er fornøyd med? :)

Samme som over. De blir ødelagte fort har jeg erfart og syns heller ikke de var særlig vanntett :)

Skrevet

Hvis man har valget, hva burde man velge? Hundevalp først, og så baby? Eller baby og så hundevalp? Jeg blir ikke helt sikker. Ta høyde for at pappa er en god del borte (typ 2-3 mnd borte i strekk).

Fordeler og ulemper tas i mot med glede, særlig "nye perspektiver" jeg kanskje ikke har tenkt på. Ser for meg at vi har hus med hage og direkte-tilgang fra stue til hage... Håper iallefall :P 

Skrevet
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Wheat dressene er råfine men tåler ikke så mye er min erfaring med veldige aktive barn som ikke ville sitte i vogn når de var passert et år emoji14.png Men når de enda er små og ikke så aktive i "slitasje" så fungerer de ok :)

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

 

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Samme som over. De blir ødelagte fort har jeg erfart og syns heller ikke de var særlig vanntett :)

Da er det det samme som jeg tenkte da jeg kjente på de. De virket liksom ikke like robuste som mange av de andre :P

Men veldig myke og gode :)

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Hvis man har valget, hva burde man velge? Hundevalp først, og så baby? Eller baby og så hundevalp? Jeg blir ikke helt sikker. Ta høyde for at pappa er en god del borte (typ 2-3 mnd borte i strekk).

Fordeler og ulemper tas i mot med glede, særlig "nye perspektiver" jeg kanskje ikke har tenkt på. Ser for meg at vi har hus med hage og direkte-tilgang fra stue til hage... Håper iallefall :P 

Jeg har prøvd en del kombo..

Baby og voksen hund eller barn på minst et par år og valp, er å foretrekke når man er mye alene ;) spørs selvfølgelig litt på rase og individ også da.. 

Jeg har dog aldri fulgt dette selv :lol:

Skrevet
Just now, Krutsi said:

Jeg har prøvd en del kombo..

Baby og voksen hund eller barn på minst et par år og valp, er å foretrekke når man er mye alene ;) spørs selvfølgelig litt på rase og individ også da.. 

Jeg har dog aldri fulgt dette selv :lol:

haha, mja, neither is an option... Selv om jeg tipper den ene er 6 mnd eller 1 år når den andre kommer i hus :P Men det blir nok maks. Blir Labrador, orker ikke å prøve ut noe nytt, når man vet hva man får og det er akkurat det man vil ha. Why change a winning team. Men så er det jo det med Labradorer mellom 0-2 år som er... puh. Vanligvis ganske høytsvevende og energikrevende :P Føler egentlig at valp er mer krevende enn baby, så den burde kanskje komme først...

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

haha, mja, neither is an option... Selv om jeg tipper den ene er 6 mnd eller 1 år når den andre kommer i hus :P Men det blir nok maks. Blir Labrador, orker ikke å prøve ut noe nytt, når man vet hva man får og det er akkurat det man vil ha. Why change a winning team. Men så er det jo det med Labradorer mellom 0-2 år som er... puh. Vanligvis ganske høytsvevende og energikrevende :PFøler egentlig at valp er mer krevende enn baby, så den burde kanskje komme først...

Du er litt søt :heart: :teehe: 

Babyen krever deg med hud og hår, på en helt annen måte enn en valp. Men hvor tøff/enkel babytiden blir kommer an på endel faktorer som det er umulig å forutsi på forhånd:  Hvordan svangerskap og fødsel har vært og hvordan formen din har vært, hvordan det går med mating/amming/vekst, sover baby, får baby kollik osv. Du kan være heldig og få en enkel baby der alt går på skinner fra dag en, eller du kan være utkjørt etter svangerskap fra *****, vanskelig fødsel, problemer med melk/mating/vekst, søvn/kollik osv osv. 

 

  • Like 5
Skrevet
Just now, Raksha said:

Du er litt søt :heart: :teehe: 

Babyen krever deg med hud og hår, på en helt annen måte enn en valp. Men hvor tøff/enkel babytiden blir kommer an på endel faktorer som det er umulig å forutsi på forhånd:  Hvordan svangerskap og fødsel har vært og hvordan formen din har vært, hvordan det går med mating/amming/vekst, sover baby, får baby kollik osv. Du kan være heldig og få en enkel baby der alt går på skinner fra dag en, eller du kan være utkjørt etter svangerskap fra *****, vanskelig fødsel, problemer med melk/mating/vekst, søvn/kollik osv osv. 

 

Haha, mja. Mjo. Men jeg tenker det er også litt hva man er selv og hvordan man ser på det. En baby kan man jo, for eksempel, putte i vogna og gå. Eller ha på bæresele og gå med. Ha i liggestol, ha i senga, legge i en babykrybbe. Den børner ikke rundt som et hælvet og biter i alt, den krever på en annen måte. Mamma sa alltid til meg at Luna var verre som valp enn meg som baby. Mulig det bare sier at jeg var en helt kurant baby, eller at Luna var the puppy from hell, who knowz. Haha. :lol: Søvn er utvilsomt et problemsområde, derfor ser jeg for meg at det er greit å ikke ha baby og så kommer det en valp inn, at man heller har fått bukt med den verste valpetida (altså fått inn connection med valp, fått inn renslighet, fått inn den verste bitehemminga, fått inn en viss rutine som fungerer med valp og humanoid) - og deretter kommer baby inn på "godt eller godtvondt"  :P  Ehm. Ish? Jeg er veldig sånn som setter andre foran mine egne behov, og vet at når jeg har valp i hus så sover jeg ikke så godt. For jeg er "på vakt" og hele tiden hører etter om valpen piper fordi den må på to'an... Sikkert ikke supert når man da har en 1åring i hus og man prøver å få inn rutiner. Lener stadig vekk mot at hund før baby er best :P 

Skrevet
11 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

haha, mja, neither is an option... Selv om jeg tipper den ene er 6 mnd eller 1 år når den andre kommer i hus :P Men det blir nok maks. Blir Labrador, orker ikke å prøve ut noe nytt, når man vet hva man får og det er akkurat det man vil ha. Why change a winning team. Men så er det jo det med Labradorer mellom 0-2 år som er... puh. Vanligvis ganske høytsvevende og energikrevende :P Føler egentlig at valp er mer krevende enn baby, så den burde kanskje komme først...

Jeg kan garantere deg at du vil likevel bli overrasket over hvor mye arbeid hver av delene blir allikevel når de er i samme hus.. Og hvis du ikke tror babyer freser rundt og biter på alt, gi det ca 6 mnd du, så har du det. Hva gjør du når ungen ikke vil sitte i verken sele eller vogn? Og det vil være masse andre ting.

Ja, man får det til. Men ikke undervurder det å ha baby og andre ting. For all statistikk tilsier at det er mer jobb enn folk aner mtp hvor mange omplasseringer det er.. 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Krutsi said:

Jeg kan garantere deg at du vil likevel bli overrasket over hvor mye arbeid hver av delene blir allikevel når de er i samme hus.. Og hvis du ikke tror babyer freser rundt og biter på alt, gi det ca 6 mnd du, så har du det. Hva gjør du når ungen ikke vil sitte i verken sele eller vogn? Og det vil være masse andre ting.

Ja, man får det til. Men ikke undervurder det å ha baby og andre ting. For all statistikk tilsier at det er mer jobb enn folk aner mtp hvor mange omplasseringer det er.. 

Nå er jeg egentlig ikke interessert i moraliserende prekener om at det kan gå galt, for det er klart det blir mye arbeid. Man er relativt godtroende og naiv om man ikke tror det. Derfor er jeg faktisk interessert i aspekter som er relevante å vurdere når man innser at en valp og en baby antakeligvis kommer inn i huset i samme tidsperiode. Og hva som gjør livet enklere, hva som er den mest fornuftige løsningen. Jeg nekter å tro at det er 110% likegyldig hva som kommer først, og at man bare skal la alt rulle på tilfeldighetene, framfor å tenke igjennom hva som er mest rasjonelt/fornuftig når man faktisk har valget og kan planlegge litt... Eller iallefall tenke litt gjennom hva som er de største problemene, og derfra kunne ta en individuell vurdering om hva man tror man håndterer bedre.

Skrevet

Jeg har jo en temmelig vilter sak av en bc, og hadde sett for meg tidenes mareritt med baby og hund som ikke lengre fikk utløp for energien sin(Og derfor enda mer vilter). Men det gikk, og går, overraskende bra!

Hadde jeg derimot måttet ha Nico som valp, og heller vært ungen som var 2, så hadde jeg krepert. Nico var terrorvalp med alt det innebærer. Skikkelig pøbel :P

Men nå er vi også to om alt sammen, hele tiden. Det hjelper nok også på :)

Skrevet

Jeg tror ikke man kan forestille seg det å få barn, en baby før man står i det. Det er fullstendig overveldende og alt altoppslukende- spesielt første gangen. Det er ingen som prøver å gi noe moralpreken, Men det finnes ikke noe rasjonelt standard svar til spørsmålet ditt fordi det er så utrolig mange faktorer man ikke vet. Jeg har hatt enkle babyer, men å bli mamma for første gangen var helt sjukt overveldende.
Jeg har hatt baby og valp, baby og unghund m, og småbarn og valp. ALT har positive og negative sider.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Skrevet
9 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Haha, mja. Mjo. Men jeg tenker det er også litt hva man er selv og hvordan man ser på det. En baby kan man jo, for eksempel, putte i vogna og gå. Eller ha på bæresele og gå med. Ha i liggestol, ha i senga, legge i en babykrybbe. Den børner ikke rundt som et hælvet og biter i alt, den krever på en annen måte. Mamma sa alltid til meg at Luna var verre som valp enn meg som baby. Mulig det bare sier at jeg var en helt kurant baby, eller at Luna var the puppy from hell, who knowz. Haha. :lol: Søvn er utvilsomt et problemsområde, derfor ser jeg for meg at det er greit å ikke ha baby og så kommer det en valp inn, at man heller har fått bukt med den verste valpetida (altså fått inn connection med valp, fått inn renslighet, fått inn den verste bitehemminga, fått inn en viss rutine som fungerer med valp og humanoid) - og deretter kommer baby inn på "godt eller godtvondt"  :P  Ehm. Ish? Jeg er veldig sånn som setter andre foran mine egne behov, og vet at når jeg har valp i hus så sover jeg ikke så godt. For jeg er "på vakt" og hele tiden hører etter om valpen piper fordi den må på to'an... Sikkert ikke supert når man da har en 1åring i hus og man prøver å få inn rutiner. Lener stadig vekk mot at hund før baby er best :P 

Hva som er best av hund før baby - vet ikke.  Jeg hadde voksne enkle hunder før en veldig krevende baby, det var nok veldig fint, for jeg var veldig dårlig gjennom hele svangerskapet - typ: kasta opp til tross for sterkeste kvalmestillende, gjennom hele svangerskapet - var redusert lenge etter fødsel, fikk ikke melk, masse oppfølging pga mating og liten vekst, fikk baby med kollikk, osv. "Babyen" er nå 4år og sover fremdeles ikke hele netter. Det er ikke "bare" å putte alle babyer i en vogn/seng/liggestol osv. Eller bæresele. Det må man ta når man kommer, babyer er veldig forskjellige. Og babyer er ikke umobile veldig lenge heller.

Og joda, jeg har hatt valp og unghund fra ******* jeg og. Og jeg har hatt enkle valper. Så joda jeg vet forskjellen. Her i huset hadde det blitt omplassering om jeg hadde hatt snusern som valp/unghund og lillemor som baby samtidig, det hadde rett og slett ikke latt seg gjøre. Men de voksne hundene hadde gått fint (nå lyver jeg ! Jeg sendte faktisk bort ene hunden i et halvt år fordi jeg makta ikke alt, så det gikk ikke fint). Men der hadde det jo blitt det samme omvent, eller - dvs - det kommer ikke en ny riesen inn her nå med det første, er en grunn til at vi går for noe enklere i neste runde. 

Men hva som skal først i hus? Jeg vet egentlig ikke. Føler du for å få valpen i hus først så vil jeg tippe at det er beste løsningen for deg, magefølelsen pleier å være lur å følge. Da kan du jo og vurdere utifra hunden om du er klar for en liten tobeint eller om du skal vente "litt til" ? 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Nå er jeg egentlig ikke interessert i moraliserende prekener om at det kan gå galt, for det er klart det blir mye arbeid. Man er relativt godtroende og naiv om man ikke tror det. Derfor er jeg faktisk interessert i aspekter som er relevante å vurdere når man innser at en valp og en baby antakeligvis kommer inn i huset i samme tidsperiode. Og hva som gjør livet enklere, hva som er den mest fornuftige løsningen. Jeg nekter å tro at det er 110% likegyldig hva som kommer først, og at man bare skal la alt rulle på tilfeldighetene, framfor å tenke igjennom hva som er mest rasjonelt/fornuftig når man faktisk har valget og kan planlegge litt... Eller iallefall tenke litt gjennom hva som er de største problemene, og derfra kunne ta en individuell vurdering om hva man tror man håndterer bedre.

Men det er ikke lett å si for noen hva som er enklest. For det handler så mye om individ - både av baby og valp. Ikke minst hvordan din form er både før og etter fødsel. 

For meg hadde det vært nesten drepen for formen å hatt valp mens jeg var gravid pga formen. Mens hos andre er det motsatt. I tillegg er det så mye som kan skje når man står der som gravid eller med nyfødt baby. Feks noe så enkelt som brystbetennelse kan føre til innleggelse. Hva da? Eller hva med livmorbetennelse? Har du støtteapparat som kan ta feks unghunden din og ha den i et par uker? 

Så det er ikke noen moralprek. Ikke noe belærende engang. Men jeg vet selv at jeg ikke anså deg der som noen problem selv, og likevel ble verden fullstendig snudd på hodet før ungen kom til Engang.. 

  • Like 1
Skrevet

Verden kommer til å bli snudd mer enn 360* rundt, antar ca 720* rundt :P Både med hund og baby og alt annet som kommer. Men det er derfor jeg ser for meg at det er ok å tenke litt på hva som er fornuftig å gjøre, i den grad at jeg har et valg, har en viss kontroll på rekkefølgen.

Jeg føler egentlig en viss angst for at hvis baby kommer først og det er en vanskelig tid, så er toget gått for hund i flere år (ala hva du sier Raksha om at "babyen" enda krever mye, 4 år etterpå). Det vet man jo ikke, men må ta høyde for at "kan skje". Men om man klarer å skvise inn en hund og lar den bli ca året før babytiden kommer, så har man iallefall kapasitet til å se om man har en "nesten" voksen hund, og om en stabil hverdag har kommet. PÅ DEN ANDRE SIDEN, så er det jo fullt mulig at man hadde fått en baby som åpnet for hundehverdag også... Men ... oddsen føles liksom noe sterkere for hund først, deretter barn. For hvis hunden viser seg å kreve mer, så får man jo vente 6-12 mnd ekstra med baby. I stedet for 4-6-10-18 år  ( :P ) inntil barnet ikke krever så mye. Så dårlig tid har man ikke. Selv om det perfekte hadde vært å ha en 4-5 år gammel hund. Alas, njet!

Skrevet
4 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Verden kommer til å bli snudd mer enn 360* rundt, antar ca 720* rundt :P Både med hund og baby og alt annet som kommer. Men det er derfor jeg ser for meg at det er ok å tenke litt på hva som er fornuftig å gjøre, i den grad at jeg har et valg, har en viss kontroll på rekkefølgen.

Jeg føler egentlig en viss angst for at hvis baby kommer først og det er en vanskelig tid, så er toget gått for hund i flere år (ala hva du sier Raksha om at "babyen" enda krever mye, 4 år etterpå). Det vet man jo ikke, men må ta høyde for at "kan skje". Men om man klarer å skvise inn en hund og lar den bli ca året før babytiden kommer, så har man iallefall kapasitet til å se om man har en "nesten" voksen hund, og om en stabil hverdag har kommet. PÅ DEN ANDRE SIDEN, så er det jo fullt mulig at man hadde fått en baby som åpnet for hundehverdag også... Men ... oddsen føles liksom noe sterkere for hund først, deretter barn. For hvis hunden viser seg å kreve mer, så får man jo vente 6-12 mnd ekstra med baby. I stedet for 4-6-10-18 år  ( :P ) inntil barnet ikke krever så mye. Så dårlig tid har man ikke. Selv om det perfekte hadde vært å ha en 4-5 år gammel hund. Alas, njet!

Toget er jo ikke gått, hadde ikke vi hatt 3 hunder frem til nå så hadde vi garantert kjøpt hund før hun ble fire, selv om barn i alle aldre krever sitt :)  Men man ser litt mer hva man har kapasitet til, jeg ser at jeg har ikke kapasitet til en brukshund, så jeg går for en mer stødig familiehund først og fremst og som kan være med på alt, men ikke nødvendigvis krever allverdens. Fremfor noe som krever mye og så er familiehund etterpå. Ønsker og kriterier har blitt endret :)

Skrevet

Med Ludvig kunne jeg nok hatt baby samtidig som han var valp, uansett hvor krevende barnet hadde vært. For han var enkel - beit lite, lekte fint med seg selv, var flink fra dag 1 til å holde seg (måtte ikke ut NÅ), var rolig rundt småbarn (lillesøster var akkurat fylt året), enkel å ta med overalt etc etc. Og jeg hadde jo da mest sannsynlig ikke vært alene. Han er en enkel sjel. 

Svigermor sin derimot.. En helt annen historie. Hadde jeg hatt han, selv nå som han er 7 år så ville han nok ha blitt gitt bort. For den komboen ville ikke gått med mindre barnet var verdens enkleste sjel som bare spiste, sov og var fornøyd. Han trengte og trenger fortsatt MYE.

Men har hatt labradorer selv, 13 på det meste, og det gikk fint det også når vi "barna" var små. Litt kaotisk 0-2 år er de jo, men med hage og en smule oppfinnsomhet (vi lagde stor lekegård, fryste leker osv) så går nok det helt fint.

Husker godt ene paret jeg gikk på kurs med. Hun var 7 mnd på vei og valpen vel rundt 5 mnd. Og det gikk strålende det også :) 

Så kort oppsummert - bare se an valpen (om den kommer først) og husk at det tar 9 mnd pluss prøvingen før babyen er her også :P Ludde skulle gjerne vært "storebror" før han fylte 3 år han, men over 2 år med prøving har også gjort hunden eldre.

Skrevet

Jeg tror jeg ville satset på valp først, av en rase som man kjenner, og det er det jo snakk om her. Så baby etter et par år. Det kan dukke opp situasjoner der du ikke vet helt hvordan du skal få luftet hunden, når ungen er syk for eksempel, men man kan ikke ta høyde for alt her i verden. Har man hage, langline, venner eller greie naboer så finner man løsninger. Jeg vil tro at de aller fleste babyer synes det er ok med trilleturer. Jeg forstår det sånn at det er ett eller to sonenbarn som ikke liker det, og det er første gang jeg hører om babyer med trilleturaversjon. Kanskje blir det dårlig med hundeturer i skog og mark mens barnet er lite, men det overlever både du og hunden.

  • Like 2
Skrevet

Og bæresele/bæresjal er gull altså, så man kan fint komme seg ut i skogen selv mens de er bittesmå :D Jeg kan fint bære Birk i 5-8 timer på de dagene vi har mest på planen ute! Ikke vondt i min kropp å bære han, jeg sliter med skuldre men har en sele som sitter godt på og støtter alle rette steder, og som ikke belaster babyen og er ergonomisk korrekt :)5b9965746253b3ef113ef412c85f4b08.jpg

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Skog har vi forøvrig ikke her, believe it or not :lol: Så hunden og barn får belage seg på åker, åker, og mer åker, og enda mer åker, og noen akvedukter :D (You may ask how I survive ohne Wald, thaaaat again is a good question :P )

 

Skrevet

Etter å ha tenkt en stund på det ville jeg valgt hund først. Det er enklere med en som er stueren og vet sånn ca hvordan oppføre seg her i livet, så baby. Så slipper man å utsette og utsette valpekjøpet for unger blir ikke mindre krevende med alderen, de bare krever på en annen måte :)

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk


Skrevet
10 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Og dette er moren som lar ungen lage middag, spikke med kniv og klatre på bergknauser fra toårsalderen. :lol:

 

Jeg vet :icon_redface: Men da har jeg liksom kontroll for da er jeg der :P

Jeg er usedvanlige lite hysterisk på mye, men veier det grundig opp på andre områder :D

 

@Absolute Entertainer krysser absolutt alt ! :hug:

 

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...