Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

Åh fytti så skummelt! :| :hug: 

Skrevet
Uff, så skummelt, @turbogutten! Godt det gikk bra! :hug: 

Fy fader @turbogutten det hørtes rett og slett helt forferdelig ut, skjønner godt at du ikke klarer å slappe av helt. Men så godt at dere var tilstede og at det gikk så bra! [emoji4]

Åh fytti så skummelt! [emoji52] :hug: 


Det var rett og slett helt ******. Og har så utrolig vondt i kroppen i dag, har sikkert spent hver eneste muskel i kroppen mens det holdt på!
Skrevet
Akkurat nå, turbogutten skrev:

 

 

 


Det var rett og slett helt ******. Og har så utrolig vondt i kroppen i dag, har sikkert spent hver eneste muskel i kroppen mens det holdt på!

 

 

 

Tror jeg på! De sjekket henne vel skikkelig, over alt og sånt? Håper virkelig det ikke skjer igjen. :hug: 

 

Skrevet
Tror jeg på! De sjekket henne vel skikkelig, over alt og sånt? Håper virkelig det ikke skjer igjen. :hug: 
 


Ja, de tok flere blodprøver og hun ble koblet til elektroder og slikt. Så håper de testet det de kunne teste :/ Krysser fingrene for at det ikke skjer igjen!

Å fyh! Så skummelt @turbogutten :shocked: Godt jobba med å holde deg rolig (etter forholdene) mens det sto på. Enda godt det gikk bra :hug:


Jeg tror det er det man kaller morsinstinkt. I det vi satt i ambulansen og hun var koblet til overvåkning så innså jeg vel hvor nære på det var og da trillet tårene.
Veldig takknemlig for at det gikk bra!
Skrevet
4 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

:hug: Hjelpes! Enda godt det gikk bra :hug: 

Skrevet
6 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

Så ekkelt! Sånt er ikke gøy. Heldigvis tåler de mer enn man skulle tro, disse små kroppene. 

Skrevet
7 timer siden, turbogutten skrev:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

:o For et mareritt! 

Skrevet
7 hours ago, turbogutten said:

Her ble helgen mer dramatisk enn vi ønsket. Lille jenta mi sluttet å puste natt til søndag og ble hentet i ambulanse. Begynte heldigvis å puste igjen rett før ambulansen ankom men så lilla og stiv hun var så trodde vi at vi kom til å miste hun. De konkluderte med aspirasjon og at det mest trolig ikke skjer igjen men kjenner jeg sliter veldig med å slå meg til ro med det :(

Takket være x antall hundefødsler med livløse valper så klarte jeg å forholde meg forholdsvis rolig og fikk jo til slutt liv i hun. Men det er virkelig de jævligste minuttene hittil i livet mitt!

Grusomt :( 

jeg forstår godt hvordan du opplevde det. Så godt at det gikk bra! 

Skrevet

Og jeg kjenner jeg er veldig klar på at jeg vi samsove når den tid kommer..

Her har jeg litt hyggelige nyheter :) Ser ut som at jeg har EL nå, med kun lavstimulering. Skal i gang med nytt IVF forsøk straks, så hadde ikke takket nei til positiv test helt på tampen. 

  • Like 12
Skrevet

Takk for alle tanker [emoji173]️

Verste er tanken om at det kan skje på natten, legen mente jeg kom til å våkne om det skjedde men risikoen for at jeg ikke gjør det er jo der. Og ja her blir vi å fortsette med samsoving iallefall i 6 mnd. Etter 6 mnd skal babyer ha utviklet muligheten til å rense opp i hals/nese dersom noe setter seg fast, så da kanskje jeg kan vurdere egen seng til hun.

Skrevet
20 minutter siden, turbogutten skrev:

Takk for alle tanker emoji173.png

Verste er tanken om at det kan skje på natten, legen mente jeg kom til å våkne om det skjedde men risikoen for at jeg ikke gjør det er jo der. Og ja her blir vi å fortsette med samsoving iallefall i 6 mnd. Etter 6 mnd skal babyer ha utviklet muligheten til å rense opp i hals/nese dersom noe setter seg fast, så da kanskje jeg kan vurdere egen seng til hun.

Jeg tror det er utrolig hva vi mødre merker, selv når vi sover.

Helt utrolig å tenke på at jeg hadde planer om at C skulle sove på eget rom fra dag én... kan si det sånn at jeg ombestemte meg i det sekundet jeg fikk han i armene mine :) Her blir det også samsoving :)

Skrevet

Alle nyfødte har pustepauser innimellom. Jeg lærte for litt siden at det kan være mororefleksen ("fallskjermrefleksen", at de slår ut med armer når de "faller" feks) som gjør at de henter seg inn igjen. Det krever at de ligger på ryggen, slik at de har mulighet til å på en måte slå ut med armene. Dette er utenom aspirasjon da, men heller de "vanlige" pustepausene. Det kan være derfor det oppstår slike situasjoner, evt også med hjertestans, i bil. Det kan med andre ord være lurt å tenke på at babyene har plass til slå ut med armene :) Alvorlige situasjoner oppstår ikke så ofte, heldigvis. :) 

Skrevet

Jeg våknet stadig av at A hadde små pustestopp når han var baby.  Helt naturlige kortvarige pustestopp ,  men nok til at jeg var lys våken på et nanosekund. Det er helt utrolig hva morsinstintinktet gjør med sansene. 

Fortsatt så våkner jeg hvis A er i ferd med å bli syk e.l.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...