Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen bekjente fikk valp i august. Hun var bølla i valpekullet og absolutt den som krevde mest. Ved 9 ukers alder viste hun tegn til å forsvare maten sin og beit eier flere ganger. Når de skulle se i ørene hennes så glefset hun etter de. Ved 12 ukers alder eskalerte det ganske mye og hun beit eier til blods flere ganger. Ofte i forbindelse med kloklipp, børsting osv. De trente mye på det og mente de hadde fått en slutt på det. Nå er hun 6 mnd og i går beit hun eier til blods igjen. Men denne gangen var det helt uprovosert. Eier satt i sofaen å så på tv. De har vært hos dyrlege for å utelukke eventuelle smerter osv. For min del virker hun bare ødelagt oppi toppen. Er det noen hunder som bare er sånn?  Jeg kjenner hun som solgte valpene og søster og brødrene er ikke sånn... det er snakk om en liten blandingshund. Beagle og bichon frise

Skrevet

Forskning tyder på at mye skyldes at man er født sånn. Dvs gener. Så noen hunder har mer eller mindre av spesifikke personlighetstrekk enn andre, som feks forsvarslyst, aggresjon, redsel, ressursforsvar, sosialitet osv.
Når man har et individ som ligger et eller annet sted på denne skalaen (tenk deg linje fra "ingenting" til "ekstremt mye" av et trekk, og alle hunder kan plasseres ett eller annet sted på denne linja), så må man trene og oppdra det individet videre utfra hvor det "starter genetisk".
Så har man en hund med mye ressursforsvar og stor egenvilje må man trene slik at disse trekkene dempes. I hvor stor grad slik trening vil hjelpe vil variere fra individ til individ, selv når treningen som gis er optimal.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Forskning tyder på at mye skyldes at man er født sånn. Dvs gener. Så noen hunder har mer eller mindre av spesifikke personlighetstrekk enn andre, som feks forsvarslyst, aggresjon, redsel, ressursforsvar, sosialitet osv.
Når man har et individ som ligger et eller annet sted på denne skalaen (tenk deg linje fra "ingenting" til "ekstremt mye" av et trekk, og alle hunder kan plasseres ett eller annet sted på denne linja), så må man trene og oppdra det individet videre utfra hvor det "starter genetisk".
Så har man en hund med mye ressursforsvar og stor egenvilje må man trene slik at disse trekkene dempes. I hvor stor grad slik trening vil hjelpe vil variere fra individ til individ, selv når treningen som gis er optimal.

Jeg har prøvd sååå mange ganger å fortelle dem at det er viktig å trene positivt. Spesielt med en hund som er sånn. De har tatt henne i nakken, lagt henne på rygg osv. Og det har klart ikke gjort saken noe bedre. Hun har jo lært at de dempende signalene ikke virker og går rett på glefsingen.

 Men så innså de endelig at det bare gjorde det verre. De begynte med klikkertrening for en stund siden. Mtp på det som skjedde i går tror jeg det er for sent. Om ikke for sent, så krever det ekstremt mye jobbing i hvertfall. Siden hun begynte med glefsing og biting helt fra hun var liten føler jeg at dette er bare sånn hun er og at det er en lost cause... 

Skrevet

Jeg har hatt en hund som var sånn, med trening og tid ble hun bra. Så tok det seg opp igjen i voksen alder. Denne hunden var syk, og ble avlivet da hun var ca tre år, så slikt kan også være fysisk betinget av årsaker som ikke er enkle å oppdage.

Skrevet
4 minutes ago, Kaisen said:

Jeg har prøvd sååå mange ganger å fortelle dem at det er viktig å trene positivt. Spesielt med en hund som er sånn. De har tatt henne i nakken, lagt henne på rygg osv. Og det har klart ikke gjort saken noe bedre. Hun har jo lært at de dempende signalene ikke virker og går rett på glefsingen.

 Men så innså de endelig at det bare gjorde det verre. De begynte med klikkertrening for en stund siden. Mtp på det som skjedde i går tror jeg det er for sent. Om ikke for sent, så krever det ekstremt mye jobbing i hvertfall. Siden hun begynte med glefsing og biting helt fra hun var liten føler jeg at dette er bare sånn hun er og at det er en lost cause... 

En så liten valp er ikke lost case. Hun trenger å lære impulskontroll. Valper har faser de går gjennom der enkelte trekk vises frem i større grad enn ellers. De "tester" omgivelsene litt. Det er helt vanlig.

Jeg ville ha bedt om hjelp fra erfarne hundetrenere. Og trent intensivt i ett år til før jeg hadde sagt noe om hvor håpløs ev hunden er. Bare husk å skjerme hunden slik at den ikke fåt bitt barn eller fremmede.

Skrevet
9 minutter siden, enna skrev:

En så liten valp er ikke lost case. Hun trenger å lære impulskontroll. Valper har faser de går gjennom der enkelte trekk vises frem i større grad enn ellers. De "tester" omgivelsene litt. Det er helt vanlig.

Jeg ville ha bedt om hjelp fra erfarne hundetrenere. Og trent intensivt i ett år til før jeg hadde sagt noe om hvor håpløs ev hunden er. Bare husk å skjerme hunden slik at den ikke fåt bitt barn eller fremmede.

Føler hele situasjonen er håpløs siden eier ikke vil ta i mot hjelp fra noen. Hun har en litt sånn "jeg vet best" holdning, og mener hun ikke trenger hjelp. Klikkertreningen la de på hylla ganske kjapt etter hva jeg forstod men tror ikke de "tar" henne lenger heller, heldigvis.

Hun som solgte valpen var på besøk og hun beit henne også når hun skulle klappe henne. Jeg kan ikke gå på besøk med min hund lenger. Hun blir jaget og når min hund prøver å gi beskjed om at det er nok så ender det i slosskamp så vi må skille de.

17 minutter siden, Line skrev:

Jeg har hatt en hund som var sånn, med trening og tid ble hun bra. Så tok det seg opp igjen i voksen alder. Denne hunden var syk, og ble avlivet da hun var ca tre år, så slikt kan også være fysisk betinget av årsaker som ikke er enkle å oppdage.

 Trist å høre. De var hos vet. Men er vel ikke alle ting som er like lette å oppdage nei... mulig det kommer flere tegn når hun blir eldre?

Skrevet

Det er da helt naturlig at en valp på 9 uker biter? Valpebiting, kalles det. De må lære seg håndtering og å slutte med bitinga, men en valp er ikke håpløs fordi den glefser når den er 12 uker gammel. Når den er 6 måneder er det jo noe annet, men den er fortsatt ikke et ferdig voksent individ. Den er valp i hodet ennå.

Det sagt, så er ikke valper en deig man kan forme som man vil. På samme måte som mennesker så kommer man med en personlighet, og den er til en viss grad arvelig betinget. 

Skrevet
1 time siden, rosinbolle skrev:

Det er da helt naturlig at en valp på 9 uker biter? Valpebiting, kalles det. De må lære seg håndtering og å slutte med bitinga, men en valp er ikke håpløs fordi den glefser når den er 12 uker gammel. Når den er 6 måneder er det jo noe annet, men den er fortsatt ikke et ferdig voksent individ. Den er valp i hodet ennå.

Det sagt, så er ikke valper en deig man kan forme som man vil. På samme måte som mennesker så kommer man med en personlighet, og den er til en viss grad arvelig betinget. 

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

Skrevet

Jeg hadde en som var sånn. Han ble bedre med MYE trening,  men jeg avlivet han 2 år gammel fordi han ikke var til å stole på. 

Hos han fant vi til slutt ut at han var syk og hadde store smerter. 

Skrevet
30 minutter siden, Mud skrev:

Jeg hadde en som var sånn. Han ble bedre med MYE trening,  men jeg avlivet han 2 år gammel fordi han ikke var til å stole på. 

Hos han fant vi til slutt ut at han var syk og hadde store smerter. 

Trist å høre :( Kan jeg spørre hva han feilet?

Mistenker også at det kan være smerter som har gjort henne så ekstrem som hun er nå, men vetten fant jo ingenting...

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Trist å høre :( Kan jeg spørre hva han feilet?

Mistenker også at det kan være smerter som har gjort henne så ekstrem som hun er nå, men vetten fant jo ingenting...

Osteochonderose.  I alle 4 hjørner om jeg ikke husker feil. Han var inn og ut hos dyrleger før vi fant det ut og da hadde han allerede utviklet forkalkninger.  

Han var aggressiv fra typ 10 ukers alder noe som er rart siden de sjeldent får smerter så tidlig.  Han var 100 omgjengelig og grei med meg da , men jeg tok han aldri fysisk og jobbet med tillit i stedenfor "lederskap " som b. la daværende leder for raseklubben anbefalte.  

Men desverre for han var det ikke bare meg og han her i verden.. 

Skrevet
19 timer siden, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin.

Det er ikke uvanlig at valper kan ha matforsvar. Min er fra et kull med ni valper som alle vare rimelig klin kokos i valpekassa, og de har nok kranglet om både mat og tyggesaker. Han hadde matforsvar da han kom til meg, men det skjedde ÉN gang, og jeg satte inn tiltak med en gang, slik at det aldri skjedde igjen. Nå er han snart fem år, og har aldri vist tegn til å forsvare verken mat, tyggesaker eller leker.

Gjør man ALT feil, som det høres ut som denne eieren har gjort, så kan man derimot forverre ting til de grader. Det er ikke sikkert det i utgangspunktet var noe veldig galt med valpen, annet enn at den lå høyt i temperament, men så mye rart de har drevet med, så BLIR det noe galt med valpen.

Noen hunder er selvfølgelig født syke i toppen, og det kan jo hende at denne er en av dem, men det høres nesten mest ut som en veldig temperamentsfull valp og helt feilslått oppdragelse. Smerter/sykdom kan også ha påvirkning.

  • Like 5
Skrevet
3 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er ikke uvanlig at valper kan ha matforsvar. Min er fra et kull med ni valper som alle vare rimelig klin kokos i valpekassa, og de har nok kranglet om både mat og tyggesaker. Han hadde matforsvar da han kom til meg, men det skjedde ÉN gang, og jeg satte inn tiltak med en gang, slik at det aldri skjedde igjen. Nå er han snart fem år, og har aldri vist tegn til å forsvare verken mat, tyggesaker eller leker.

Gjør man ALT feil, som det høres ut som denne eieren har gjort, så kan man derimot forverre ting til de grader. Det er ikke sikkert det i utgangspunktet var noe veldig galt med valpen, annet enn at den lå høyt i temperament, men så mye rart de har drevet med, så BLIR det noe galt med valpen.

Noen hunder er selvfølgelig født syke i toppen, og det kan jo hende at denne er en av dem, men det høres nesten mest ut som en veldig temperamentsfull valp og helt feilslått oppdragelse. Smerter/sykdom kan også ha påvirkning.

Ja, deres "oppdragelse" har nok ikke hjulpet på ... deres måte å få trent bort matforsvaret var å gå bort til hunden å ta fra den beinet (feks) hver gang den tygde på det... derfor føler jeg dette er en lost case. Moren til valpen tåler ikke trynet på den lenger. De andre valpene blir hun kjempe glad for å se...?

 

Skrevet
48 minutter siden, Kaisen skrev:

Ja, deres "oppdragelse" har nok ikke hjulpet på ... deres måte å få trent bort matforsvaret var å gå bort til hunden å ta fra den beinet (feks) hver gang den tygde på det... derfor føler jeg dette er en lost case. Moren til valpen tåler ikke trynet på den lenger. De andre valpene blir hun kjempe glad for å se...?

 

Det er en kjempefin metode å bruke... dersom du vil FORSTERKE matforsvaret og få en FARLIG hund! :icon_confused:

I tillegg har de straffet vekk knurringa, så hunden går rett til biting...

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er en kjempefin metode å bruke... dersom du vil FORSTERKE matforsvaret og få en FARLIG hund! :icon_confused:

I tillegg har de straffet vekk knurringa, så hunden går rett til biting...

:no: jeg tror desverre ikke denne hunden kommer til å leve så lenge siden de fortsetter i gamle spor. Hun hadde et dårlig utgangspunkt mtp på personligheten. Hadde de trent positivt med henne tror jeg hun kunne vært en helt annen hund... jeg trente mye positivt foran eier i begynnelsen for å prøve å få henne med liksom. Men hun stod bare der med spruteflaska si, så planen min funka ikke kan man si.......

Noen som vet hva som kan være grunnen til at mor ikke blir glad for å se denne valpen, men elsker å treffe de andre valpene i kullet? Noen signaler hun sender ut kanskje? Moren flekker bare tenner til henne og tar henne i nakken når hun nærmer seg...

Skrevet

Mulig valpen er grenseoverskridende ift de voksne hundene, og at moren prøver å korrigere henne. Hunder som er normale i hodet korrigerer  (og prøver dermed å justere) de som ikke har forstått "reglene" for sosial omgang.

Skrevet
På 23.12.2016 at 4:45 PM, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

At valpen biter, selv på en sånn måte at den er "sint" eller forsvarer noe hadde ikke bekymret meg så veldig. Så små valper som det du beskriver i de første tilfellene har enda ikke lært seg adferd rundt mennesker. De bare gjør det som er naturlig for dem. Det sier absolutt ingenting om hvordan denne blir som voksen, og jeg tror ikke valpen lærer noen som helst som gjør den farlig i èn(eller tre) sånn situasjon, ihvertfall ikke bare sånn uten videre. Den er rett og slett for liten enda til at det ligger noe særlig bak det annet enn refleks og instinkter.. En valp på 9 uker har jo for det meste bare erfaring med sine søsken, og der er det mye "slossing", og det er jo deres måte å forberede seg til livet på. Men så kommer de vekk fra søskenene sine, de vokser til både fysisk og mentalt og de lærer seg nye spilleregler i sin nye familie og da forsvinner også denne adferden som valpen hadde når den nettopp var kommet i hus.

Eller sier jeg også at gener har mye og si, neon hunder bare " er sånn" og alt etter som hvor galt det er så er det ikke alltid det er så mye håp, samme hvor flink man er og samme hvor mye man trener og tilrettelegger. Det er umulig for oss å si hvor ille dette er, om det kan bli bra, hva som evt må til for at det skal bli bra, men denne er ihvertfall enda såpass ung at det er ikke stor skade skjedd enda selv om den har bitt folk, men om det er håp for hunden uansett? Vet ikke. Deretter må det jo nesten være opp til eierne om de orker/vil ha en sånn hund eller ikke.  

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...