Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen bekjente fikk valp i august. Hun var bølla i valpekullet og absolutt den som krevde mest. Ved 9 ukers alder viste hun tegn til å forsvare maten sin og beit eier flere ganger. Når de skulle se i ørene hennes så glefset hun etter de. Ved 12 ukers alder eskalerte det ganske mye og hun beit eier til blods flere ganger. Ofte i forbindelse med kloklipp, børsting osv. De trente mye på det og mente de hadde fått en slutt på det. Nå er hun 6 mnd og i går beit hun eier til blods igjen. Men denne gangen var det helt uprovosert. Eier satt i sofaen å så på tv. De har vært hos dyrlege for å utelukke eventuelle smerter osv. For min del virker hun bare ødelagt oppi toppen. Er det noen hunder som bare er sånn?  Jeg kjenner hun som solgte valpene og søster og brødrene er ikke sånn... det er snakk om en liten blandingshund. Beagle og bichon frise

Skrevet

Forskning tyder på at mye skyldes at man er født sånn. Dvs gener. Så noen hunder har mer eller mindre av spesifikke personlighetstrekk enn andre, som feks forsvarslyst, aggresjon, redsel, ressursforsvar, sosialitet osv.
Når man har et individ som ligger et eller annet sted på denne skalaen (tenk deg linje fra "ingenting" til "ekstremt mye" av et trekk, og alle hunder kan plasseres ett eller annet sted på denne linja), så må man trene og oppdra det individet videre utfra hvor det "starter genetisk".
Så har man en hund med mye ressursforsvar og stor egenvilje må man trene slik at disse trekkene dempes. I hvor stor grad slik trening vil hjelpe vil variere fra individ til individ, selv når treningen som gis er optimal.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Forskning tyder på at mye skyldes at man er født sånn. Dvs gener. Så noen hunder har mer eller mindre av spesifikke personlighetstrekk enn andre, som feks forsvarslyst, aggresjon, redsel, ressursforsvar, sosialitet osv.
Når man har et individ som ligger et eller annet sted på denne skalaen (tenk deg linje fra "ingenting" til "ekstremt mye" av et trekk, og alle hunder kan plasseres ett eller annet sted på denne linja), så må man trene og oppdra det individet videre utfra hvor det "starter genetisk".
Så har man en hund med mye ressursforsvar og stor egenvilje må man trene slik at disse trekkene dempes. I hvor stor grad slik trening vil hjelpe vil variere fra individ til individ, selv når treningen som gis er optimal.

Jeg har prøvd sååå mange ganger å fortelle dem at det er viktig å trene positivt. Spesielt med en hund som er sånn. De har tatt henne i nakken, lagt henne på rygg osv. Og det har klart ikke gjort saken noe bedre. Hun har jo lært at de dempende signalene ikke virker og går rett på glefsingen.

 Men så innså de endelig at det bare gjorde det verre. De begynte med klikkertrening for en stund siden. Mtp på det som skjedde i går tror jeg det er for sent. Om ikke for sent, så krever det ekstremt mye jobbing i hvertfall. Siden hun begynte med glefsing og biting helt fra hun var liten føler jeg at dette er bare sånn hun er og at det er en lost cause... 

Skrevet

Jeg har hatt en hund som var sånn, med trening og tid ble hun bra. Så tok det seg opp igjen i voksen alder. Denne hunden var syk, og ble avlivet da hun var ca tre år, så slikt kan også være fysisk betinget av årsaker som ikke er enkle å oppdage.

Skrevet
4 minutes ago, Kaisen said:

Jeg har prøvd sååå mange ganger å fortelle dem at det er viktig å trene positivt. Spesielt med en hund som er sånn. De har tatt henne i nakken, lagt henne på rygg osv. Og det har klart ikke gjort saken noe bedre. Hun har jo lært at de dempende signalene ikke virker og går rett på glefsingen.

 Men så innså de endelig at det bare gjorde det verre. De begynte med klikkertrening for en stund siden. Mtp på det som skjedde i går tror jeg det er for sent. Om ikke for sent, så krever det ekstremt mye jobbing i hvertfall. Siden hun begynte med glefsing og biting helt fra hun var liten føler jeg at dette er bare sånn hun er og at det er en lost cause... 

En så liten valp er ikke lost case. Hun trenger å lære impulskontroll. Valper har faser de går gjennom der enkelte trekk vises frem i større grad enn ellers. De "tester" omgivelsene litt. Det er helt vanlig.

Jeg ville ha bedt om hjelp fra erfarne hundetrenere. Og trent intensivt i ett år til før jeg hadde sagt noe om hvor håpløs ev hunden er. Bare husk å skjerme hunden slik at den ikke fåt bitt barn eller fremmede.

Skrevet
9 minutter siden, enna skrev:

En så liten valp er ikke lost case. Hun trenger å lære impulskontroll. Valper har faser de går gjennom der enkelte trekk vises frem i større grad enn ellers. De "tester" omgivelsene litt. Det er helt vanlig.

Jeg ville ha bedt om hjelp fra erfarne hundetrenere. Og trent intensivt i ett år til før jeg hadde sagt noe om hvor håpløs ev hunden er. Bare husk å skjerme hunden slik at den ikke fåt bitt barn eller fremmede.

Føler hele situasjonen er håpløs siden eier ikke vil ta i mot hjelp fra noen. Hun har en litt sånn "jeg vet best" holdning, og mener hun ikke trenger hjelp. Klikkertreningen la de på hylla ganske kjapt etter hva jeg forstod men tror ikke de "tar" henne lenger heller, heldigvis.

Hun som solgte valpen var på besøk og hun beit henne også når hun skulle klappe henne. Jeg kan ikke gå på besøk med min hund lenger. Hun blir jaget og når min hund prøver å gi beskjed om at det er nok så ender det i slosskamp så vi må skille de.

17 minutter siden, Line skrev:

Jeg har hatt en hund som var sånn, med trening og tid ble hun bra. Så tok det seg opp igjen i voksen alder. Denne hunden var syk, og ble avlivet da hun var ca tre år, så slikt kan også være fysisk betinget av årsaker som ikke er enkle å oppdage.

 Trist å høre. De var hos vet. Men er vel ikke alle ting som er like lette å oppdage nei... mulig det kommer flere tegn når hun blir eldre?

Skrevet

Det er da helt naturlig at en valp på 9 uker biter? Valpebiting, kalles det. De må lære seg håndtering og å slutte med bitinga, men en valp er ikke håpløs fordi den glefser når den er 12 uker gammel. Når den er 6 måneder er det jo noe annet, men den er fortsatt ikke et ferdig voksent individ. Den er valp i hodet ennå.

Det sagt, så er ikke valper en deig man kan forme som man vil. På samme måte som mennesker så kommer man med en personlighet, og den er til en viss grad arvelig betinget. 

Skrevet
1 time siden, rosinbolle skrev:

Det er da helt naturlig at en valp på 9 uker biter? Valpebiting, kalles det. De må lære seg håndtering og å slutte med bitinga, men en valp er ikke håpløs fordi den glefser når den er 12 uker gammel. Når den er 6 måneder er det jo noe annet, men den er fortsatt ikke et ferdig voksent individ. Den er valp i hodet ennå.

Det sagt, så er ikke valper en deig man kan forme som man vil. På samme måte som mennesker så kommer man med en personlighet, og den er til en viss grad arvelig betinget. 

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

Skrevet

Jeg hadde en som var sånn. Han ble bedre med MYE trening,  men jeg avlivet han 2 år gammel fordi han ikke var til å stole på. 

Hos han fant vi til slutt ut at han var syk og hadde store smerter. 

Skrevet
30 minutter siden, Mud skrev:

Jeg hadde en som var sånn. Han ble bedre med MYE trening,  men jeg avlivet han 2 år gammel fordi han ikke var til å stole på. 

Hos han fant vi til slutt ut at han var syk og hadde store smerter. 

Trist å høre :( Kan jeg spørre hva han feilet?

Mistenker også at det kan være smerter som har gjort henne så ekstrem som hun er nå, men vetten fant jo ingenting...

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Trist å høre :( Kan jeg spørre hva han feilet?

Mistenker også at det kan være smerter som har gjort henne så ekstrem som hun er nå, men vetten fant jo ingenting...

Osteochonderose.  I alle 4 hjørner om jeg ikke husker feil. Han var inn og ut hos dyrleger før vi fant det ut og da hadde han allerede utviklet forkalkninger.  

Han var aggressiv fra typ 10 ukers alder noe som er rart siden de sjeldent får smerter så tidlig.  Han var 100 omgjengelig og grei med meg da , men jeg tok han aldri fysisk og jobbet med tillit i stedenfor "lederskap " som b. la daværende leder for raseklubben anbefalte.  

Men desverre for han var det ikke bare meg og han her i verden.. 

Skrevet
19 timer siden, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin.

Det er ikke uvanlig at valper kan ha matforsvar. Min er fra et kull med ni valper som alle vare rimelig klin kokos i valpekassa, og de har nok kranglet om både mat og tyggesaker. Han hadde matforsvar da han kom til meg, men det skjedde ÉN gang, og jeg satte inn tiltak med en gang, slik at det aldri skjedde igjen. Nå er han snart fem år, og har aldri vist tegn til å forsvare verken mat, tyggesaker eller leker.

Gjør man ALT feil, som det høres ut som denne eieren har gjort, så kan man derimot forverre ting til de grader. Det er ikke sikkert det i utgangspunktet var noe veldig galt med valpen, annet enn at den lå høyt i temperament, men så mye rart de har drevet med, så BLIR det noe galt med valpen.

Noen hunder er selvfølgelig født syke i toppen, og det kan jo hende at denne er en av dem, men det høres nesten mest ut som en veldig temperamentsfull valp og helt feilslått oppdragelse. Smerter/sykdom kan også ha påvirkning.

  • Like 5
Skrevet
3 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er ikke uvanlig at valper kan ha matforsvar. Min er fra et kull med ni valper som alle vare rimelig klin kokos i valpekassa, og de har nok kranglet om både mat og tyggesaker. Han hadde matforsvar da han kom til meg, men det skjedde ÉN gang, og jeg satte inn tiltak med en gang, slik at det aldri skjedde igjen. Nå er han snart fem år, og har aldri vist tegn til å forsvare verken mat, tyggesaker eller leker.

Gjør man ALT feil, som det høres ut som denne eieren har gjort, så kan man derimot forverre ting til de grader. Det er ikke sikkert det i utgangspunktet var noe veldig galt med valpen, annet enn at den lå høyt i temperament, men så mye rart de har drevet med, så BLIR det noe galt med valpen.

Noen hunder er selvfølgelig født syke i toppen, og det kan jo hende at denne er en av dem, men det høres nesten mest ut som en veldig temperamentsfull valp og helt feilslått oppdragelse. Smerter/sykdom kan også ha påvirkning.

Ja, deres "oppdragelse" har nok ikke hjulpet på ... deres måte å få trent bort matforsvaret var å gå bort til hunden å ta fra den beinet (feks) hver gang den tygde på det... derfor føler jeg dette er en lost case. Moren til valpen tåler ikke trynet på den lenger. De andre valpene blir hun kjempe glad for å se...?

 

Skrevet
48 minutter siden, Kaisen skrev:

Ja, deres "oppdragelse" har nok ikke hjulpet på ... deres måte å få trent bort matforsvaret var å gå bort til hunden å ta fra den beinet (feks) hver gang den tygde på det... derfor føler jeg dette er en lost case. Moren til valpen tåler ikke trynet på den lenger. De andre valpene blir hun kjempe glad for å se...?

 

Det er en kjempefin metode å bruke... dersom du vil FORSTERKE matforsvaret og få en FARLIG hund! :icon_confused:

I tillegg har de straffet vekk knurringa, så hunden går rett til biting...

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er en kjempefin metode å bruke... dersom du vil FORSTERKE matforsvaret og få en FARLIG hund! :icon_confused:

I tillegg har de straffet vekk knurringa, så hunden går rett til biting...

:no: jeg tror desverre ikke denne hunden kommer til å leve så lenge siden de fortsetter i gamle spor. Hun hadde et dårlig utgangspunkt mtp på personligheten. Hadde de trent positivt med henne tror jeg hun kunne vært en helt annen hund... jeg trente mye positivt foran eier i begynnelsen for å prøve å få henne med liksom. Men hun stod bare der med spruteflaska si, så planen min funka ikke kan man si.......

Noen som vet hva som kan være grunnen til at mor ikke blir glad for å se denne valpen, men elsker å treffe de andre valpene i kullet? Noen signaler hun sender ut kanskje? Moren flekker bare tenner til henne og tar henne i nakken når hun nærmer seg...

Skrevet

Mulig valpen er grenseoverskridende ift de voksne hundene, og at moren prøver å korrigere henne. Hunder som er normale i hodet korrigerer  (og prøver dermed å justere) de som ikke har forstått "reglene" for sosial omgang.

Skrevet
På 23.12.2016 at 4:45 PM, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

At valpen biter, selv på en sånn måte at den er "sint" eller forsvarer noe hadde ikke bekymret meg så veldig. Så små valper som det du beskriver i de første tilfellene har enda ikke lært seg adferd rundt mennesker. De bare gjør det som er naturlig for dem. Det sier absolutt ingenting om hvordan denne blir som voksen, og jeg tror ikke valpen lærer noen som helst som gjør den farlig i èn(eller tre) sånn situasjon, ihvertfall ikke bare sånn uten videre. Den er rett og slett for liten enda til at det ligger noe særlig bak det annet enn refleks og instinkter.. En valp på 9 uker har jo for det meste bare erfaring med sine søsken, og der er det mye "slossing", og det er jo deres måte å forberede seg til livet på. Men så kommer de vekk fra søskenene sine, de vokser til både fysisk og mentalt og de lærer seg nye spilleregler i sin nye familie og da forsvinner også denne adferden som valpen hadde når den nettopp var kommet i hus.

Eller sier jeg også at gener har mye og si, neon hunder bare " er sånn" og alt etter som hvor galt det er så er det ikke alltid det er så mye håp, samme hvor flink man er og samme hvor mye man trener og tilrettelegger. Det er umulig for oss å si hvor ille dette er, om det kan bli bra, hva som evt må til for at det skal bli bra, men denne er ihvertfall enda såpass ung at det er ikke stor skade skjedd enda selv om den har bitt folk, men om det er håp for hunden uansett? Vet ikke. Deretter må det jo nesten være opp til eierne om de orker/vil ha en sånn hund eller ikke.  

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...