Gå til innhold
Hundesonen.no

Er noen valper bare født sånn?


Kaisen
 Share

Recommended Posts

Noen bekjente fikk valp i august. Hun var bølla i valpekullet og absolutt den som krevde mest. Ved 9 ukers alder viste hun tegn til å forsvare maten sin og beit eier flere ganger. Når de skulle se i ørene hennes så glefset hun etter de. Ved 12 ukers alder eskalerte det ganske mye og hun beit eier til blods flere ganger. Ofte i forbindelse med kloklipp, børsting osv. De trente mye på det og mente de hadde fått en slutt på det. Nå er hun 6 mnd og i går beit hun eier til blods igjen. Men denne gangen var det helt uprovosert. Eier satt i sofaen å så på tv. De har vært hos dyrlege for å utelukke eventuelle smerter osv. For min del virker hun bare ødelagt oppi toppen. Er det noen hunder som bare er sånn?  Jeg kjenner hun som solgte valpene og søster og brødrene er ikke sånn... det er snakk om en liten blandingshund. Beagle og bichon frise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskning tyder på at mye skyldes at man er født sånn. Dvs gener. Så noen hunder har mer eller mindre av spesifikke personlighetstrekk enn andre, som feks forsvarslyst, aggresjon, redsel, ressursforsvar, sosialitet osv.
Når man har et individ som ligger et eller annet sted på denne skalaen (tenk deg linje fra "ingenting" til "ekstremt mye" av et trekk, og alle hunder kan plasseres ett eller annet sted på denne linja), så må man trene og oppdra det individet videre utfra hvor det "starter genetisk".
Så har man en hund med mye ressursforsvar og stor egenvilje må man trene slik at disse trekkene dempes. I hvor stor grad slik trening vil hjelpe vil variere fra individ til individ, selv når treningen som gis er optimal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Forskning tyder på at mye skyldes at man er født sånn. Dvs gener. Så noen hunder har mer eller mindre av spesifikke personlighetstrekk enn andre, som feks forsvarslyst, aggresjon, redsel, ressursforsvar, sosialitet osv.
Når man har et individ som ligger et eller annet sted på denne skalaen (tenk deg linje fra "ingenting" til "ekstremt mye" av et trekk, og alle hunder kan plasseres ett eller annet sted på denne linja), så må man trene og oppdra det individet videre utfra hvor det "starter genetisk".
Så har man en hund med mye ressursforsvar og stor egenvilje må man trene slik at disse trekkene dempes. I hvor stor grad slik trening vil hjelpe vil variere fra individ til individ, selv når treningen som gis er optimal.

Jeg har prøvd sååå mange ganger å fortelle dem at det er viktig å trene positivt. Spesielt med en hund som er sånn. De har tatt henne i nakken, lagt henne på rygg osv. Og det har klart ikke gjort saken noe bedre. Hun har jo lært at de dempende signalene ikke virker og går rett på glefsingen.

 Men så innså de endelig at det bare gjorde det verre. De begynte med klikkertrening for en stund siden. Mtp på det som skjedde i går tror jeg det er for sent. Om ikke for sent, så krever det ekstremt mye jobbing i hvertfall. Siden hun begynte med glefsing og biting helt fra hun var liten føler jeg at dette er bare sånn hun er og at det er en lost cause... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Kaisen said:

Jeg har prøvd sååå mange ganger å fortelle dem at det er viktig å trene positivt. Spesielt med en hund som er sånn. De har tatt henne i nakken, lagt henne på rygg osv. Og det har klart ikke gjort saken noe bedre. Hun har jo lært at de dempende signalene ikke virker og går rett på glefsingen.

 Men så innså de endelig at det bare gjorde det verre. De begynte med klikkertrening for en stund siden. Mtp på det som skjedde i går tror jeg det er for sent. Om ikke for sent, så krever det ekstremt mye jobbing i hvertfall. Siden hun begynte med glefsing og biting helt fra hun var liten føler jeg at dette er bare sånn hun er og at det er en lost cause... 

En så liten valp er ikke lost case. Hun trenger å lære impulskontroll. Valper har faser de går gjennom der enkelte trekk vises frem i større grad enn ellers. De "tester" omgivelsene litt. Det er helt vanlig.

Jeg ville ha bedt om hjelp fra erfarne hundetrenere. Og trent intensivt i ett år til før jeg hadde sagt noe om hvor håpløs ev hunden er. Bare husk å skjerme hunden slik at den ikke fåt bitt barn eller fremmede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, enna skrev:

En så liten valp er ikke lost case. Hun trenger å lære impulskontroll. Valper har faser de går gjennom der enkelte trekk vises frem i større grad enn ellers. De "tester" omgivelsene litt. Det er helt vanlig.

Jeg ville ha bedt om hjelp fra erfarne hundetrenere. Og trent intensivt i ett år til før jeg hadde sagt noe om hvor håpløs ev hunden er. Bare husk å skjerme hunden slik at den ikke fåt bitt barn eller fremmede.

Føler hele situasjonen er håpløs siden eier ikke vil ta i mot hjelp fra noen. Hun har en litt sånn "jeg vet best" holdning, og mener hun ikke trenger hjelp. Klikkertreningen la de på hylla ganske kjapt etter hva jeg forstod men tror ikke de "tar" henne lenger heller, heldigvis.

Hun som solgte valpen var på besøk og hun beit henne også når hun skulle klappe henne. Jeg kan ikke gå på besøk med min hund lenger. Hun blir jaget og når min hund prøver å gi beskjed om at det er nok så ender det i slosskamp så vi må skille de.

17 minutter siden, Line skrev:

Jeg har hatt en hund som var sånn, med trening og tid ble hun bra. Så tok det seg opp igjen i voksen alder. Denne hunden var syk, og ble avlivet da hun var ca tre år, så slikt kan også være fysisk betinget av årsaker som ikke er enkle å oppdage.

 Trist å høre. De var hos vet. Men er vel ikke alle ting som er like lette å oppdage nei... mulig det kommer flere tegn når hun blir eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da helt naturlig at en valp på 9 uker biter? Valpebiting, kalles det. De må lære seg håndtering og å slutte med bitinga, men en valp er ikke håpløs fordi den glefser når den er 12 uker gammel. Når den er 6 måneder er det jo noe annet, men den er fortsatt ikke et ferdig voksent individ. Den er valp i hodet ennå.

Det sagt, så er ikke valper en deig man kan forme som man vil. På samme måte som mennesker så kommer man med en personlighet, og den er til en viss grad arvelig betinget. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, rosinbolle skrev:

Det er da helt naturlig at en valp på 9 uker biter? Valpebiting, kalles det. De må lære seg håndtering og å slutte med bitinga, men en valp er ikke håpløs fordi den glefser når den er 12 uker gammel. Når den er 6 måneder er det jo noe annet, men den er fortsatt ikke et ferdig voksent individ. Den er valp i hodet ennå.

Det sagt, så er ikke valper en deig man kan forme som man vil. På samme måte som mennesker så kommer man med en personlighet, og den er til en viss grad arvelig betinget. 

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Mud skrev:

Jeg hadde en som var sånn. Han ble bedre med MYE trening,  men jeg avlivet han 2 år gammel fordi han ikke var til å stole på. 

Hos han fant vi til slutt ut at han var syk og hadde store smerter. 

Trist å høre :( Kan jeg spørre hva han feilet?

Mistenker også at det kan være smerter som har gjort henne så ekstrem som hun er nå, men vetten fant jo ingenting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Trist å høre :( Kan jeg spørre hva han feilet?

Mistenker også at det kan være smerter som har gjort henne så ekstrem som hun er nå, men vetten fant jo ingenting...

Osteochonderose.  I alle 4 hjørner om jeg ikke husker feil. Han var inn og ut hos dyrleger før vi fant det ut og da hadde han allerede utviklet forkalkninger.  

Han var aggressiv fra typ 10 ukers alder noe som er rart siden de sjeldent får smerter så tidlig.  Han var 100 omgjengelig og grei med meg da , men jeg tok han aldri fysisk og jobbet med tillit i stedenfor "lederskap " som b. la daværende leder for raseklubben anbefalte.  

Men desverre for han var det ikke bare meg og han her i verden.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin.

Det er ikke uvanlig at valper kan ha matforsvar. Min er fra et kull med ni valper som alle vare rimelig klin kokos i valpekassa, og de har nok kranglet om både mat og tyggesaker. Han hadde matforsvar da han kom til meg, men det skjedde ÉN gang, og jeg satte inn tiltak med en gang, slik at det aldri skjedde igjen. Nå er han snart fem år, og har aldri vist tegn til å forsvare verken mat, tyggesaker eller leker.

Gjør man ALT feil, som det høres ut som denne eieren har gjort, så kan man derimot forverre ting til de grader. Det er ikke sikkert det i utgangspunktet var noe veldig galt med valpen, annet enn at den lå høyt i temperament, men så mye rart de har drevet med, så BLIR det noe galt med valpen.

Noen hunder er selvfølgelig født syke i toppen, og det kan jo hende at denne er en av dem, men det høres nesten mest ut som en veldig temperamentsfull valp og helt feilslått oppdragelse. Smerter/sykdom kan også ha påvirkning.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er ikke uvanlig at valper kan ha matforsvar. Min er fra et kull med ni valper som alle vare rimelig klin kokos i valpekassa, og de har nok kranglet om både mat og tyggesaker. Han hadde matforsvar da han kom til meg, men det skjedde ÉN gang, og jeg satte inn tiltak med en gang, slik at det aldri skjedde igjen. Nå er han snart fem år, og har aldri vist tegn til å forsvare verken mat, tyggesaker eller leker.

Gjør man ALT feil, som det høres ut som denne eieren har gjort, så kan man derimot forverre ting til de grader. Det er ikke sikkert det i utgangspunktet var noe veldig galt med valpen, annet enn at den lå høyt i temperament, men så mye rart de har drevet med, så BLIR det noe galt med valpen.

Noen hunder er selvfølgelig født syke i toppen, og det kan jo hende at denne er en av dem, men det høres nesten mest ut som en veldig temperamentsfull valp og helt feilslått oppdragelse. Smerter/sykdom kan også ha påvirkning.

Ja, deres "oppdragelse" har nok ikke hjulpet på ... deres måte å få trent bort matforsvaret var å gå bort til hunden å ta fra den beinet (feks) hver gang den tygde på det... derfor føler jeg dette er en lost case. Moren til valpen tåler ikke trynet på den lenger. De andre valpene blir hun kjempe glad for å se...?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Kaisen skrev:

Ja, deres "oppdragelse" har nok ikke hjulpet på ... deres måte å få trent bort matforsvaret var å gå bort til hunden å ta fra den beinet (feks) hver gang den tygde på det... derfor føler jeg dette er en lost case. Moren til valpen tåler ikke trynet på den lenger. De andre valpene blir hun kjempe glad for å se...?

 

Det er en kjempefin metode å bruke... dersom du vil FORSTERKE matforsvaret og få en FARLIG hund! :icon_confused:

I tillegg har de straffet vekk knurringa, så hunden går rett til biting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er en kjempefin metode å bruke... dersom du vil FORSTERKE matforsvaret og få en FARLIG hund! :icon_confused:

I tillegg har de straffet vekk knurringa, så hunden går rett til biting...

:no: jeg tror desverre ikke denne hunden kommer til å leve så lenge siden de fortsetter i gamle spor. Hun hadde et dårlig utgangspunkt mtp på personligheten. Hadde de trent positivt med henne tror jeg hun kunne vært en helt annen hund... jeg trente mye positivt foran eier i begynnelsen for å prøve å få henne med liksom. Men hun stod bare der med spruteflaska si, så planen min funka ikke kan man si.......

Noen som vet hva som kan være grunnen til at mor ikke blir glad for å se denne valpen, men elsker å treffe de andre valpene i kullet? Noen signaler hun sender ut kanskje? Moren flekker bare tenner til henne og tar henne i nakken når hun nærmer seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig valpen er grenseoverskridende ift de voksne hundene, og at moren prøver å korrigere henne. Hunder som er normale i hodet korrigerer  (og prøver dermed å justere) de som ikke har forstått "reglene" for sosial omgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23.12.2016 at 4:45 PM, Kaisen skrev:

Det er klart at alle valper biter, men det er ikke valpebiting når valpen glefser for å forsvare maten sin. Og det var heller ikke valpebiting det var snakk om når de øvde på håndtering. Hu flekket alltid tenner og knurret først, men nå har hun sluttet med det og går rett på biting

At valpen biter, selv på en sånn måte at den er "sint" eller forsvarer noe hadde ikke bekymret meg så veldig. Så små valper som det du beskriver i de første tilfellene har enda ikke lært seg adferd rundt mennesker. De bare gjør det som er naturlig for dem. Det sier absolutt ingenting om hvordan denne blir som voksen, og jeg tror ikke valpen lærer noen som helst som gjør den farlig i èn(eller tre) sånn situasjon, ihvertfall ikke bare sånn uten videre. Den er rett og slett for liten enda til at det ligger noe særlig bak det annet enn refleks og instinkter.. En valp på 9 uker har jo for det meste bare erfaring med sine søsken, og der er det mye "slossing", og det er jo deres måte å forberede seg til livet på. Men så kommer de vekk fra søskenene sine, de vokser til både fysisk og mentalt og de lærer seg nye spilleregler i sin nye familie og da forsvinner også denne adferden som valpen hadde når den nettopp var kommet i hus.

Eller sier jeg også at gener har mye og si, neon hunder bare " er sånn" og alt etter som hvor galt det er så er det ikke alltid det er så mye håp, samme hvor flink man er og samme hvor mye man trener og tilrettelegger. Det er umulig for oss å si hvor ille dette er, om det kan bli bra, hva som evt må til for at det skal bli bra, men denne er ihvertfall enda såpass ung at det er ikke stor skade skjedd enda selv om den har bitt folk, men om det er håp for hunden uansett? Vet ikke. Deretter må det jo nesten være opp til eierne om de orker/vil ha en sånn hund eller ikke.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...