Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sitter litt langt inne å brette ut et "stort" problem, men shit og, jeg trenger hjelp.

Har med denne valpen erfart valpebiting, men det har etter hvert avtatt, selv om han ofte bruker munnen. Men et problem vi "alltid" har hatt er at han "klikker" på meg på vei hjem fra tur/tissetur. Når han "klikker" så går han og napper i jakken og buksene/lårene mine og spesielt etter hendene mine. Han kan være på en meters avstand for så å hoppe frem og nappe/bite og så springe bort igjen. Blir han veldig gal så hopper han høyt og har "bitt" meg i overarmen. Han stiller seg opp foran meg, brummer og bjeffer og hopper opp for å nappe. Men det er jo ikke aggresjon.

Før så skjedde dette typisk etter en litt lengre tur og sammen med en raptus. Dette har jeg tenkt er helt "normalt" og en del av å være valp. Nå skjer det hver gang vi går mot huset vårt, enten vi har vært på lengre tur eller bare en liten tissetur. Dette kan også skje midt i en tur, både løs og i bånd.

Hva jeg har gjort for å løse dette:
1) Tatt han i bånd (vi går ofte løs der). Da biter han i båndet og "leker" drakamp. Jeg har da prøvd å få kontakt, belønnet med godbiter (så ofte at han ikke rekker å ta båndet igjen), men etter to tre biter er båndet ti ganger gøyere.
2) Har hevet godbiter på bakken for godbitsøk. Dette fungerte bra på valpebitingen, men ikke her. Han leter etter et par godbiter også er det rett bort på meg.
3) Har fått kontakt, gitt noen kommandoer og fått fokuset vekk. Det fungerer greit så lenge jeg står stille og belønner han for å gjøre det han skal. Men med en gang jeg prøver å gå hjemover igjen starter det hele på nytt.
4) Har stått helt stille og ventet. Av og til har det gjort at han begynner å irritere seg skikkelig over meg og bjeffer på meg. Av og til setter han seg ned og kikker i løse luften. Når jeg så tenker at han er rolig og jeg begynner å gå igjen, starter det igjen.
5) Jeg har tatt han i halsbåndet og ført han hjem. Ikke effektivt, hunden blir helt rabiat.
6) Jeg har prøvd å "ta" han. "Du må ta han, han skal ikke få lov til det" er et tips jeg har fått fra et par folk. Det er slike tips jeg ikke liker, har som regel ikke behov for å løse ting med "vold". Dessverre så førte denne bitingen til en svær rift i en noe dyr dunjakke og i sinnet tok jeg tak i han og ropte "kutt ut!" i fjeset hans. Han ble noe forskrekket, men det tente også et nytt lys i øynene hans. Det har verken hjulpet på situasjonen eller forverret den, men jeg har innsett at han er en skikkelig tøffing som tåler en støyt og at jeg kommer ikke til å komme langt med straff i oppdragelsen...

Denne klikkingen er enklere å løse på tur i bånd (for en eller annen grunn), da prøver jeg som regel på kontakt/sitt/ligg, og avleder han fra å bite i båndet også går det over ganske raskt (altså det samme som over), men det er når jeg går hjem at det ikke fungerer.

Har dere noen tips eller erfaringer med slik adferd? Hvorfor? Hva kan jeg gjøre og hva bør jeg ikke gjøre? Den siste tiden har jeg løst det med å ikke ha på meg klær jeg bryr meg om og gå med høye kneløft...

 

  • Like 1
Skrevet

Min var nøyaktig slik da han var ung. Fikk bl.a. en skjortearm revet av og et fint langt arr på overarmen. Vi løste det egentlig med å gjøre alt det du har skrevet over her, pluss et par tilfeller hvor jeg rett og slett skviste han inn til veggen til han roet seg. Fikk også en veldig fin hoftesving som jeg brukte for å dytte han ut av balanse om han om mot meg i drittungehopp. 

Roet seg da han ble mer voksen i hodet. Sikkert også fordi han ble lei av å aldri få noe særlig positiv respons på tullet sitt. 

Skrevet

Gratulerer - du har fått deg en briard slik jeg liker dem :lol: Og dette er ikke noe å være flau over - det er mange av oss som har hatt det sånn noen måneder :lol: 

Neida, men jeg synes det høres ut som om du gjør mye riktig her, jeg, og det rådet om å "ta ham" er jeg glad du ikke synes er et godt råd. Det trigger ofte slike hunder mer enn det hjelper. Jeg tror bare du skal fortsette slik du holder på nå - og vær tålmodig. Det kan ta en god stund før han gir seg med det der, men gradvis vil han forhåpentlig vis gi seg. Jeg hadde litt det samme med hannhunden min da han var ung. Jeg minnes en del valpeshow jeg var på med Willy, der han faktisk HANG i skuldra mi når vi løp i finaleringene... flaut vøtt... men det gikk over. Etter hvert. Så mitt råd er å holde ut - og forsøke med avledning med godbiter så godt det lar seg gjøre. 

Kanskje du kan ha med en leke du kan gi ham når han forsøker å bite i båndet? Det er jo ikke sikkert det er så interessant for ham som båndet, men det kan gå an å prøve? Altså å stappe en leke i kjeften hans i det du ser at han har tenkt å ta båndet? Kan han gå og bære på noe?

Tispa mi er helt nater på å bite og tulle både med meg og hannhunden min - men hun har heldigvis funnet ut at det er greit å ha noe i kjeften når vi skal ut, sånn at hun ikke får tygd på verken meg eller den andre hunden - nå er hun bare litt plagsom ved at hun dytter på oss med denne leken i kjeften. 

Siri Guldseth sitt bilde.

  • Like 5
Skrevet

Hva med grime? Ikke for å korrigere, men for å kontrollere hunden litt bedre når den får seg en "raptus"? 

Det viktige her er å ikke bruke den til å korrigere eller nappe, det kan gjøre stor skade. Men for at dere skal føle dere litt tryggere i situasjonen. Det er faktisk ikke noe kult å vente på når man får seg det nappet som ikke nødvendigvis gjør så stor skade, men det er jo ikke akkurat en god følelse :P 

Skrevet

Jeg har også en sånn. Golden tispe på halvannet år. Har perioder hvor hun avslutter alle turer på samme måte som du beskriver. Jeg avbryter enten ved å kommandere henne i sitt og få henne på andre tanker, eller, når hun bare er helt tullete, korter inn båndet helt, og bare går. Altså så kort bånd at hun ikke får gnagd på meg?. Slipper ut båndet med en gang hun har "landet". Men det er litt vanskelig når han er løs, da. 

Skrevet
9 minutter siden, JeanetteH skrev:

Hva med grime? Ikke for å korrigere, men for å kontrollere hunden litt bedre når den får seg en "raptus"? 

Det viktige her er å ikke bruke den til å korrigere eller nappe, det kan gjøre stor skade. Men for at dere skal føle dere litt tryggere i situasjonen. Det er faktisk ikke noe kult å vente på når man får seg det nappet som ikke nødvendigvis gjør så stor skade, men det er jo ikke akkurat en god følelse :P 

Grime glemte jeg ja... Det kan også være et godt hjelpemiddel (og jeg bare nevner at JeanetteH har observert mine briarder og vet hvordan de kan være *ler*). 

  • Like 3
Skrevet

Var nesten som jeg skulle skrevet innlegget selv *sukk*

Grimm har fått slike psyko episoder siden han var valp, og han er snart 4 nå. Plutselig klikker han i vinkel, å flyr på meg. Kan være før tur, på tur, etter tur, eller når vi heller på med huslige syssler utendørs. Jeg har vært heldig og kun fått blåmerker, små rifter og hull i klærne, pappa derimot har dessverre blitt blodoffer :no: Eneste som har funket for oss er å korte inn bandet, kline bikkja inntil leggen min å gi beskjeden 'nå er det nok' (å si noe mer funker ikke, bare girer han opp), å holde han der. Så er det bare å vente..Etter en liten stund så er bikkja seg selv igjen og surrer rundt som en vanlig setter. 

Brukte å kalle han for en hai når han var liten, når han fikk disse episodene. For han ser litt ut som en hai, de fine nøttebrune øynene blir kølsvart, og kjeften er på vidt gap. *grøss*

Guest Klematis
Skrevet

Min holdt også på slik. Nå er hun to år, og har gått over til å hoppe på meg når hun er ivrig. Dvs når hun skjønner at vi skal på tur. Biter ikke lenger heldigvis, det gikk over. Nå som hun er litt eldre i hodet funker det å kommandere henne i på plass. Før snudde jeg meg vekk, ignorerte eller holdt henne fast til hun roet seg. Biting i båndet hender det hun prøver seg på enda, men da korter jeg inn båndet til det er så kort at hun ikke får bitt i det, samtidig som hun får beskjed om å gi seg, og slik går vi til hun kutter ut. 

Skrevet
3 timer siden, MaritaS skrev:

Roet seg da han ble mer voksen i hodet. Sikkert også fordi han ble lei av å aldri få noe særlig positiv respons på tullet sitt. 

Godt å høre det er håp!

2 timer siden, Siri skrev:

Gratulerer - du har fått deg en briard slik jeg liker dem :lol: Og dette er ikke noe å være flau over - det er mange av oss som har hatt det sånn noen måneder :lol: 

Haha, tror ikke jeg var helt forberedt på å ha fått briard :nesevis:Takk for tipset på det med leke i munnen. Skal teste det ut! Han liker jo leke og bærer ting ofte i munnen så det kan jo være en løsning. Og den dyttinga kjenner jeg meg også igjen i :P enten det er leke eller tyggebein så blir alt dyttet oppi meg :P 

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Hva med grime? Ikke for å korrigere, men for å kontrollere hunden litt bedre når den får seg en "raptus"? 

Det viktige her er å ikke bruke den til å korrigere eller nappe, det kan gjøre stor skade. Men for at dere skal føle dere litt tryggere i situasjonen. Det er faktisk ikke noe kult å vente på når man får seg det nappet som ikke nødvendigvis gjør så stor skade, men det er jo ikke akkurat en god følelse :P 

Grime var lurt! Har også tenkt på sånn anti-dra-sele, ikke fordi han drar hele tiden, men fordi han plutselig kan dra av gåre  (ref. impulskontroll på tur tråden min)-

2 timer siden, *Marianne* skrev:

Jeg har også en sånn. Golden tispe på halvannet år. Har perioder hvor hun avslutter alle turer på samme måte som du beskriver. Jeg avbryter enten ved å kommandere henne i sitt og få henne på andre tanker, eller, når hun bare er helt tullete, korter inn båndet helt, og bare går. Altså så kort bånd at hun ikke får gnagd på meg?. Slipper ut båndet med en gang hun har "landet". Men det er litt vanskelig når han er løs, da. 

 

1 time siden, Med Grimm og Gru skrev:

Var nesten som jeg skulle skrevet innlegget selv *sukk*

 

1 time siden, Klematis skrev:

Min holdt også på slik. Nå er hun to år, og har gått over til å hoppe på meg når hun er ivrig. Dvs når hun skjønner at vi skal på tur. Biter ikke lenger heldigvis, det gikk over. Nå som hun er litt eldre i hodet funker det å kommandere henne i på plass. Før snudde jeg meg vekk, ignorerte eller holdt henne fast til hun roet seg. Biting i båndet hender det hun prøver seg på enda, men da korter jeg inn båndet til det er så kort at hun ikke får bitt i det, samtidig som hun får beskjed om å gi seg, og slik går vi til hun kutter ut. 

Både godt og trist å høre at andre har det slik. Jeg som får blåmerker lett ser allerede ut som jeg har vært  i krigen, men lurer på hvordan det blir når han blir enda eldre og større, så får prøve å holde ut/få det bort.

Må jo si at jeg er glad jeg vet det ikke er sinne og aggresjon. Men for en utenforstående kan det høres ut som en kamp for livet. Altså, bjeffing er en ting, men de lydene han lager er litt fæle, høres ut som en bjørn. Når jeg ikke har hastverk (eller fine klær) så ler jeg jo selvsagt av det :innocent:

Skrevet
15 minutter siden, Smartingen skrev:

Haha, tror ikke jeg var helt forberedt på å ha fått briard :nesevis:Takk for tipset på det med leke i munnen. Skal teste det ut! Han liker jo leke og bærer ting ofte i munnen så det kan jo være en løsning. Og den dyttinga kjenner jeg meg også igjen i :P enten det er leke eller tyggebein så blir alt dyttet oppi meg :P 

Hahahha, jeg tror ingen er helt forberedt på sånn adferd når de får hund i huset :lol: Valper er jo liksom bare søte og uskyldige, de :aww: . Prinsessa her skal dytte ALT på meg også... på lufterunden vår ute på jordet er det jo nesten så hun tar "kråkfot" på meg bare fordi hun hele tida går foran meg og dytter whatever hun har i kjeften ned i beina på meg :lol: 

15 minutter siden, Smartingen skrev:

Må jo si at jeg er glad jeg vet det ikke er sinne og aggresjon. Men for en utenforstående kan det høres ut som en kamp for livet. Altså, bjeffing er en ting, men de lydene han lager er litt fæle, høres ut som en bjørn. Når jeg ikke har hastverk (eller fine klær) så ler jeg jo selvsagt av det :innocent:

Det er en grunn til at jeg svært sjelden går med pene klær... det er jo ikke noe poeng :aww: 
Man må ha humor når man har slike hunder i hus :lol: Jeg har sett mishandlet ut i mange år, for øvrig... lek og drakamp med Willy har jo stort sett endt opp med tenner i armen og blåmerker både her og der.... det er en grunn til at jeg stort sett har foretrukket å bruke godbiter som belønning - det har gått litt mer rolig for seg, det :aww: 

  • Like 1
Skrevet

Det er vel relativt normal unghundoppførsel, og garantert flere tråder her inne hvor du kan få en del tips. Ikke første gang noen har hatt det problemet, altså. :P

Jeg skal ikke snakke for briard, men de fleste andre vokser det av seg om man ikke lar det utarte seg og bli en vane.

Guest Klematis
Skrevet
2 timer siden, Smartingen skrev:

 

Både godt og trist å høre at andre har det slik. Jeg som får blåmerker lett ser allerede ut som jeg har vært  i krigen, men lurer på hvordan det blir når han blir enda eldre og større, så får prøve å holde ut/få det bort.

Må jo si at jeg er glad jeg vet det ikke er sinne og aggresjon. Men for en utenforstående kan det høres ut som en kamp for livet. Altså, bjeffing er en ting, men de lydene han lager er litt fæle, høres ut som en bjørn. Når jeg ikke har hastverk (eller fine klær) så ler jeg jo selvsagt av det :innocent:

Blåmerker ja, jeg ser ut som om jeg er mishandla på lårene der hvor hun hopper på meg når hun skjønner at vi skal på tur.:lol:

Min bjeffer veldig når hun er voldsomt glad, og noen tror hun er sinna fordi hun da noen ganger (eller ganske ofte) hopper og danser og oppfører seg som en tulling. Hvis de hadde studert kroppsspråket ellers så hadde de skjønt at hun bare er innmari happy. Hundevante folk skjønner det med èn gang, da.:)

Fine klær ja, haha, da er det best å ha en lang kåpe utapå som det ikke er så nøye med.:P

Skrevet

Jeg så temmelig misshandla ut etter hver gang vi var på hundeklubben for å trene en stund. Det endte med at jeg bestemte meg etter MYE trening for å få slutt på dette, med å slutte å dra opp dit. Fikk kver gang høre om hvorfor vi hadde valgt en sånnen rase og at dette måtte jeg ta kontroll på NÅ... det var dpg KUN der han drev på slikt. Fant i grunn løsninger som funka der og da men det gikk aødri helt over. Hannhund i 12 mndrs alder... hurra... jeg bestemte meg rett å slett for å drite i å dra opp dit å trene for han ble så idiot til tross for alt jeg prøvde. Stå på båndet, ble vist hvordan jeg kunne fortelle han med stemme og kroppspråk tydelig nei, holdt han fysisk i bakken (av ren frustrasjon for det var j***** vondt når bikkja på 45 kg hopper å biter deg i armene), avledning osv osv. Går vi opp en gang i blant alene på hundeklubben er det en del bedre nå. Vil si noen unghunder bare går igjennom denne fasen. Jeg har vært utrolig konsekvent og holdt lenge på hver metode. Jeg tror det blir bedre etterhvert. Hang in there...

Har ikke så mye tips å komme med utenom de du har fått, Bare ville dele at vi er flere?prøv grime da. Den skal jeg ta med på hundeklubben en dag å prøve. At jeg ikke har tenkt på det☺

  • Like 1
Skrevet

Ganske normal valp/unghund atferd ? Jeg tenker at du skal bestemme deg for en fremgangsmåte og holde deg til den. for eksempel den med å stå stille og begynne å gå igjen når hunden roer seg. Du skriver at da begynner hunden å fjase igjen med en gang du går? da stopper du selvsagt igjen og repeterer. Atferden skal få samme konsekvens hver gang og det er viktig å være konsekvent på det ? 

Dersom det blir for ille så knyter du hunden bare fast i nærmeste stolpe for timeout. Da får ikke hunden tak i deg og det er jo skikkelig kjedelig. Så belønner du riktig atferd igjen.

Dette vil nok roe seg med alderen. bare å holde ut ? Men lurt å jobbe med det slik at det ikke fester seg for mye.

  • Like 1
Skrevet

Min gikk riktignok ikke etter armer ol, men han gikk etter legger/ankler, i tillegg til båndet. Ingenting så ut til å fungere. Kjettingkobbel var faktisk løsningen her. Den var ikke like kul å bite i. Brukte den ikke mer enn et par uker, og kobbelbitingen forsvant. Resten roet seg etterhvert som han ble eldre.

Nå har vi faktisk kommet til et punkt hvor jeg kan bruke drakamp med kobbelet som belønning på tur, uten at han henger i det i tide og utide likevel.

Hjelper nok ikke på biting på deg, riktignok [emoji14]

  • 3 months later...
Skrevet

Bah! Nå ser det ut som jeg har vært i krigen med en tiger. Jeg har kloremerker og blåmerker på begge hendene. Og jeg som trodde lillegutt var blitt flink :icon_confused:

For han hadde blitt flink. På tur løs så tar jeg han i bånd og går noen meter og så slipper løs, og da er det sjeldent han prøver seg igjen. I bånd skjer det sjeldent. Utenom idag. Foran en hel gjeng kollegaer går han løs på meg. Og ikke pokker om han slutter heller. Var vel mest stoltheten det gikk ut over, men er det nødvendig? Endte opp med å kaste godbiter foran meg hele resten av turen, sånn for å slippe unna bitingen.  Samma greia på tisseturen nå. Og ingenting hjalp. Hadde heldigvis på halsbånd og ikke sele, så fikk "heist" han opp mens vi gikk hjem. 

Nå lurer jeg på om jeg må ta med meg munnkurv på tur eller bare gi bort vesenet, for slik som idag overlever ikke jeg i lengden :vegg:

Skrevet

Finn første og beste tre eller stolpe og bind han fast i? La han stå til han roer seg, og vær mer sta enn han! Kutt i alle fall ut å heise han opp og assosiere deg med smerte og frykt...


Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
21 minutter siden, Bjornal skrev:

Finn første og beste tre eller stolpe og bind han fast i? La han stå til han roer seg, og vær mer sta enn han! Kutt i alle fall ut å heise han opp og assosiere deg med smerte og frykt...


Sent from my iPhone using Tapatalk

Dette gjorde jeg ofte med rottis hannen, som ofte ble slik på tur. Så trente vi masse kontakt, gå pent i bånd, fvf osv. Prøvde alltid å være føre-var, men det er ofte lettere sagt enn gjort:sleep:

 

Ellers ville jeg fortsatt slik du gjør, og bare være tålmodig, det går over.

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Bjornal skrev:

Finn første og beste tre eller stolpe og bind han fast i? La han stå til han roer seg, og vær mer sta enn han! Kutt i alle fall ut å heise han opp og assosiere deg med smerte og frykt...


Sent from my iPhone using Tapatalk

Jada, var ekstrem brannslukking, jeg måtte bare overleve ..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...