Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

19. desember

Øvelse: Be om noe

En annen atferd jeg synes er veldig grei at hundene har, er å be om noe eller å be om lov. F.eks å be om lov for å få komme opp i sofaen. Når du ber om lov, blir atferden å be om lov forsterket av å få gjøre det du ber om lov til. Det er jo ganske hyggelig å få det man ber om, sant?

Her skal jeg ikke komme med noen fremgangsmåte, men jeg vil heller du skal reflektere over hvilke atferder hunden din kan be om lov for, på hvilke måter han ber om lov fra før av og om det er flere atferder du kan hjelpe hunden din å be om lov med? Har du bevisst lært hunden din å be om lov for noen spesifikke atferder? Har hunden din av seg selv tilbydd "spørre om lov" og hva er det den ber om?

Er det ikke fint at hunden kan snakke til oss på den måten? Jeg synes det er godt å vite at Eine kan ha et behov og så spørre om å få dekket det behovet, at han kan ta initiativ til det selv.

  • Like 1
Skrevet

Men dette er jo glansnummeret her.... For det er å be om noe når man står med begge frambeina på låret mitt og snuten 1 cm fra munnen min når jeg spiser klementin? Sant? :whistle: 

  • Like 3
Skrevet

Hmmm... Pigg ber om å få komme opp i senga sånn ca hver annen time hele natta... han gjør dette ved å klaske begge potene og hodet ned i madrasse... vet ikke om jeg er helt sugen på å filme noe på den tiden av døgnet... :P 

Skrevet

Eine bruker å be om lov for å komme opp i sofaen. Da kan han legge hodet i sofaen eller stå og se på meg. Også sier han i fra når han må på do, men den er litt vanskelig å legge merke til, for da legger han seg ved ytterdøra og den ser jeg ikke fra stua. Han kan ligge i yttergangen, men det betyr visst ikke noe, men når han legger seg foran døra, da vil han ut.

Skrevet

DET er hundene mine naturlig gode på :P Så vi har ikke øvd spesifikt på det i dag (denne kalenderen skled "litt" ut) men hygenvalpen hadde akkurat egentrening i "hvordan få lov til å ligge på fanget, selv om far sier nei". Det fungerte helt utmerket, ser jeg...

  • Like 1
Skrevet

Dette er noe Sjef har gjort naturlig helt fra han var valp. 

Enten gir han meg labben, eller så legger han hodet oppi sofaen eller noe annet. Det hender han legger hodet oppover magen min når han vil gå tur, men det er ikke så lett å få på film siden det går så fort og blir så tett på. Og han gjør det kun når han vil gå tur, ikke bare for å tisse :lol:

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...