Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker mellomstor hund, førstegangseiere


Recommended Posts

Skrevet

Hei

Vi er et par i midten av 20-årene, som ønsker å kjøpe vår første hund i løpet av 2017. Vi står nå litt først på rasevalg. Vi ønsker oss en mellomstor hund (helst mellom 20-30 kg). Vi kommer ikke til å bruke hunden til jakt eller lignende, så alt av jakt, fugle og gjetehunder utgår dessverre. Vi kommer nok heller ikke til å delta i verken konkurranse eller utstilling, men kommer til å trene en del på egen hånd. Vi kommer selvfølgelig til å gå på valpekurs. Hunden vil få 2-3 timer tur per dag i hverdagene, lengre i helgene. De tre første årene trenger den ikke være så mye alene, fordi vi som studenter legger opp mye av dagene våre selv når vi etterhvert nærmer oss slutten av studiene. Etter det må hunden være alene hjemme i arbeidsdagene. Vi ønsker en hund som er intelligent og åpen for læring, trygg, familievennlig. Det viktigste er selvfølgelig lynnet, men vi ønsker helst ikke en korthåret hund (vi ser for oss lang, mellomlang, krøllete pels etc) 

Vi har sett på masse forskjellige raser, men klarer ikke helt å bestemme oss. Så vi tar gjerne i mot tips fra mer erfarne hundeeiere! 

 

Tusen takk tor svar :)

Skrevet (endret)

Tenker du 2-3 timer per dag, eller 2-3 timer i uka til sammen? 

 

Det er nok masse hunder som kan passe flott inn hos dere. Golden retriever, labrador, flatcoated retriever, engelsk springer spaniel, welsh springer spaniel og portugisisk vannhund for å nevne noen av de jeg tenker er mest åpenbar å starte med. :)

Endret av Vilje
Skrevet

Med 2-3 timer hver dag tenker jeg de fleste hunder kan passe inn, jeg. Da går det mer på hvilken type hund dere liker. Finsk lapphund og langhårscollien er det som slår meg først, annet enn golden/labrador som allerede er nevnt :) Begge er typisk "alt-mulig" hunder i mine øyne, men på forskjellige måter. Collie langhår er jo sånn sett en gjeterhund, men blir jo ikke brukt til dette lenger. Men den har jo generelt noen av trekkene likevel, som kort radius, førerorientert og liker å ha kontroll på flokken(les: dilter gjerne rett bak i hælene :P). Mens lapphunden er spisshund på godt og vondt, enkle sjeler og mer selvstendige. Har vel en tendens til å ha litt lyd, som spisshunder flest. Nå snakker jeg ut fra min egen erfaring og på veldig generell basis.

Skrevet

Tusen takk for mange gode alternativer og svar! :)  Storpuddel kunne jeg ha tenkt meg, men samboeren min vil helst ikke ha puddel. Portugisisk vannhund og collie har vi også sett litt på, men synes det er vanskelig å få helt klarhet i rasene. Det samme gjelder egentlig lagotto. Flat coated retriever kan også kanskje være et alternativ. Er det noen av dere som har erfaring med noen av disse rasene (eller andre, for den saks skyld) og kunne tenke seg å dele erfaringer? 

Skrevet
3 minutter siden, Mio1234 skrev:

Tusen takk for mange gode alternativer og svar! :)  Storpuddel kunne jeg ha tenkt meg, men samboeren min vil helst ikke ha puddel. Portugisisk vannhund og collie har vi også sett litt på, men synes det er vanskelig å få helt klarhet i rasene. Det samme gjelder egentlig lagotto. Flat coated retriever kan også kanskje være et alternativ. Er det noen av dere som har erfaring med noen av disse rasene (eller andre, for den saks skyld) og kunne tenke seg å dele erfaringer? 

Flatten er ganske stor da? Vet ikke akkurat kg, men jeg som har golden syns flatten er mye større :P

Jeg er veldig glad i golden og springer; "enkle" familiehunder som er med på det meste, treningsvillige og greie.

Skrevet

De portisene jeg kjenner er alle sammen trivelige hunder som er med på det aller meste, men uten å kreve så vanvittig mye. Vi har 4 stk på klubben og 1 på jobben. En går klasse 3 agility og en i lydighet (usikker på om det er klasse 3 eller elite). Nr 3 går også lydighet, men er ung enda. Nr 4 er operert i albuene, og pensjonert fra agility, og tusler vel nesten bare tur (og litt lydighet) i stedet. Sistemann tror jeg er utelukkende familiehund. Kjenner også en til som kun er familiehund, og er en veldig harmonisk og trivelig hund. Helsedelen vet jeg ingenting om.

De fleste collier jeg vet om er også trivelige hunder. Litt mer lyd en portisen.

Flat kjenner jeg bare som hormonelle stressballer, men jeg kjenner ikke mange, så jeg kan være uheldig med de individene jeg har møtt [emoji14]

Skrevet
28 minutter siden, tonjek skrev:

De fleste collier jeg vet om er også trivelige hunder. Litt mer lyd en portisen.

Flat kjenner jeg bare som hormonelle stressballer, men jeg kjenner ikke mange, så jeg kan være uheldig med de individene jeg har møtt emoji14.png

Mye mulig jeg har vært uheldig med portisene jeg har møtt, men har helt motsatt inntrykk i forhold til lydnivå på portis vs collie. Det samme gjelder for så vidt flat, de jeg kjenner er noen av de herligste og harmoniske hundene jeg har møtt. Morsomt hvor forskjellig man kan oppleve rasene, det er da man ser hvor individavhengig det er. Jeg kjenner dog ikke rasene godt nok til å si hvordan det er på generell basis, så kan jo godt hende det heller er sånn som du sier :) 

Skrevet
Mye mulig jeg har vært uheldig med portisene jeg har møtt, men har helt motsatt inntrykk i forhold til lydnivå på portis vs collie. Det samme gjelder for så vidt flat, de jeg kjenner er noen av de herligste og harmoniske hundene jeg har møtt. Morsomt hvor forskjellig man kan oppleve rasene, det er da man ser hvor individavhengig det er. Jeg kjenner dog ikke rasene godt nok til å si hvordan det er på generell basis, så kan jo godt hende det heller er sånn som du sier [emoji4] 

Der kan man se. De er alle individer [emoji1]
Skrevet

Flatcoat er en energisk rase som også trenger å få brukt hodet sitt. Ellers kan de bli en håndfull. Mye hund. Mye energi som kan bikke i stress om de ikke får nok. Og veldig PÅ i alt de gjør er mitt inntrykk. Men bra brukshunder.

Skrevet

Har Flat selv og noen sier kan det være litt stress på dem. Men det blir også litt til hva man tillater og at man er flink til å aktivisere hunden.

Av alle retrivertypene, er nok flaten den som er den mest vimeste og noen ganger litt sånn "skal bare". Men en herlig rase som blir med på alt som skjer.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Skrevet

Jeg har hatt 3 flatcoater opp gjennom livet. De kan alle 3 oppsummeres med samme ord: elskelige, simpelthen elskelige. Så kommer det jo en rekke egenskaper i tillegg. Primært er det er en livlig hunderase, masse energi. Og sånt tror jeg er viktig man evaluerer før man velger seg hunderase - deres vesen, er det noe man vil trives med? Selv elsker jeg livlige hunder, som gjerne vil være med på alt, men da vet man at man må gi masse tur og oppmerksomhet for at de skal trives. De kan fint slappe av altså, det er ikke det, men man skal bruke tid på dem. Nå forstår jeg at det ikke skal mangle på tur, og leker man litt, kaste en kongle oppi en haug kongler og lar hunden finne akkurat den konglen etc, på tur så er flatten fornøyd den.

Ulempene: Den er menneskekjær, hopper gjerne opp og rundslikker og det kan være slitsomt å plukke av (selv gjorde jeg aldri det med mine flatter, det måtte nok en masse jobb til skulle man få det bort med mindre man straffet - og å straffe en hund for å være vennlig og kjærlig og imøtekommende, hadde jeg bare ikke i meg), så jeg hadde taktikken at jeg advarte folk som ville hilse og ville de fortsatt hilse, så fikk det bare stå til. Halen deres er ganske hard i logring, så de kan fort velte små barn med logrehalen sin (og det gjør vondt å få en slik hale rett i fleisen), logrehalen innebærer også at alt på lave stuebord blir som golfballer - kopper, aviser,bøker etc smelles veggimellom av halen. Videre har en del flatter lett for å "koke over" av pur iver og entusiasme, det kan gjøre trening en utfordring for bikkja går over i total blokkeringsmodus av lykkerus bare du tenker på å gi en kommando. En del er vimsete - sånn settervimsete og så må man vurdere om man selv har lynne til å være tålmodig å jobbe med vimsingen, for der må man være tålmodig og rolig. 

Men det er snille hunder, robuste hunder, fine å trene med hvis man ønsker det. Og som sagt - elskelige rett og slett.

  • Like 6
Skrevet
På 13.12.2016 at 8:45 PM, tonjek skrev:

De portisene jeg kjenner er alle sammen trivelige hunder som er med på det aller meste, men uten å kreve så vanvittig mye. Vi har 4 stk på klubben og 1 på jobben. En går klasse 3 agility og en i lydighet (usikker på om det er klasse 3 eller elite). Nr 3 går også lydighet, men er ung enda. Nr 4 er operert i albuene, og pensjonert fra agility, og tusler vel nesten bare tur (og litt lydighet) i stedet. Sistemann tror jeg er utelukkende familiehund. Kjenner også en til som kun er familiehund, og er en veldig harmonisk og trivelig hund. Helsedelen vet jeg ingenting om.

Jeg kjenner ikke rasen som "krever ikke så vanvittig mye".. jeg synes min 12-åring krever mye ennå, jeg. Det er flust av individer med masse energi, som ikke egner seg som "bare" familiehunder. Det kommer an på linjer så klart, men rasen skal ikke (med utropstegn) være en rolig, tilbakelent hund dersom den ikke blir skikkelig aktivisert, særlig aktivisering med hodet. Selv om noen avler på daffe bikkjer. For øvrig tror jeg rasen kan passe trådstarter, men det kommer an på flere ting. Rasen krever mye, særlig i form av oppmerksomhet. De kan sitte og stirre på eieren sin i timesvis - de er ekstremt hengivne. De er ganske stri og gjør ikke alltid som man vil bare fordi. De er veldig, veldig opptatt av sine eiere og innmari klovnete og fjasete. De gjør mye ut av seg, og krever å få være med på alt som skjer. Man må ha humor for å eie en sånn hund. Pelsen er ganske upraktisk om vinteren, og krever mye stell hele året rundt. Lurer trådstarter på noe om rasen er det bare å spørre :) 

 

Men det man må spørre seg for å kunne skille mellom et hav av raser er f.eks;  

- ønsker dere en hund som er selvstendig, både selvstendig og hengiven eller veldig tett på dere hele tiden? 

- er dere villige til å drive med mye pelsstell, eventuelt gå fast til hundefrisør? 

- hvordan er dere som personer? Rolige? Aktive? Rastløse? Tålmodige? 

- har dere kapasitet til å takle ekstra tøffe unghundperioder? Hva med samkjønnsaggresjon? Hva med vaktinnstinkt? 

- ønsker dere en kosete hund som gjerne ligger oppå dere i sofa og seng, eller vil dere ha en som er litt mer moderat mtp kos og nærkontakt? 

- er dere konsekvente, eller er dere blauthjerta? Særlig viktig mtp at noen raser er råere på å utnytte sånt enn andre. 

 

Det er masse man må spørre seg som skiller tilsynelatende like raser fra hverandre. :) 

  • Like 2
Skrevet

Ta deg en kikk på bearded collie ? De kan selvsagt klippes. 

Jeg kunne skrevet masse. Men korte trekk er den veldig sosial mot alt og alle,  spretten, livlig, enkel, morsom, klovnette og klønete. I tillegg røyter den lite. 

Ulemper. Hvis du ikke klipper av pelsen 2 ganger i året Tar den med seg hele skogen inn. Det inkluderer flått, sand, kvister, snegler you named it. Noen er lydfølsomme som alle andre gjeterhunder.  

En ting som er viktig er å ha humor når enn har bearded collie!

I tillegg er det mange som vil hilse på en slik hund. Og hunden tar mer enn gjerne imot kos fra alle!  

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...