Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min 2 år gamle blenheimjente har siden vi kjøpte henne i juni hatt 3 episoder med noe som minner om smerteanfall. Første gangen var i september, og det var i senga når jeg skulle dytte henne litt lengre unna meg. Jeg traff henne litt dumt og hun pep en gang, og så ble det stille. Hun la seg i en ball for å sove. Så et halvt til et minutt senere begynte hun å pipe og ule og å gå "krumrygget" rundt i senga mens hun så hjelpesløst på oss. Jeg satt meg tvert opp og hun krøp opp i fanget mitt. Første tanken min var å få panikk og å løpe i bilen å kjøre til dyrelegen. Men jeg bet det i meg og snakket rolig til henne og sa at det gikk bra, matmor er her, så så. Så var det plutselig over og hun var normale seg igjen, hoppet ut av senga og ville ha frokost. Vi ringte derfor ikke dyrelegen. 

 

I ettertid har der vært to lignende episoder, senest i dag. Men forskjellen er at første gang varte det kanskje i 1 minutt, +-, i dag varte det i 10 sekunder kanskje. Men det var såppass at hun forlot matskåla før hun var ferdig, satte seg ved altandøra og begynte å pipe og ule til meg. Hun setter seg der når hun vil ut til vanlig. Når jeg spurte hva som var galt pep hun litt til før hun gikk mot meg, og da var det over og hun gikk tilbake til  matskåla. 

 

Kan dette være tidlige symptomer på SM? Hun viser ingen andre tydelige symptomer annet enn at hun klør litt i ørene, men det tror jeg er fordi vi må få renset ørene. Hun elsker å bli klødd og kosa på hodet og ørene. 

Skrevet (endret)

Huff, stakkars vofsen. Det KAN dessverre være symptomer på syringomyelia ja, men umulig å vite sikkert uten å ta MRI-scan. Blenheimjenta mi (avlivet 3 år gammel pga SM) hadde noen lignende smerte"anfall". Begynte plutselig å hyle og pipe, krøp sammen mot gulvet og løp fortvilet rundt, tydelig i store smerter. Før det plutselig gikk over og hun ble normal igjen. Men det tydeligste symptomet hennes var kløe mot hode og nakkeområdet (hun hadde ingen problemer med ørene). Men øreproblemer kan jo også kan gi lignende symptomer, så lurt å sjekke det også. Ville uansett ha bestilt dyrlegetime og funnet ut av det fortest mulig hvis du mistenker SM, da det kan være en veldig smertefull sykdom.

Endret av Marmion
Skrevet

Hunden har så klart fått seg time til undersøkelse. Beklager hvis jeg på noe vis antydet til at jeg håper hunden har en alvorlig lidelse slik at jeg kan la den gå rundt i smerter til dagens ende.

 

Ellers takk for gode svar. Jeg har vært helt hypokonder på hennes vegne siden jeg fikk henne, siden jeg har vært klar over at det er en del lidelser som går igjen i rasen - men jeg har alltid trodd at SM har litt mer tydelige symptomer, og ikke så enkle som stadig kløe... Vi hadde ei på for når jeg vokste opp som hadde hjertefeil, og av den grunn har jeg hengt meg litt opp i kun den sykdommen - fram til en natt jeg ikke fikk sove og bare googlet litt cavalier + sykdommer... Huff. Dette er bare ekkelt og trist. Vil bare ligge hjemme på sofaen sammen med henne, gi henne godbiter og skjemme henne feit og god... til vi eventuelt får høre hva dyrelegen sier... Men jobbe må man...

Skrevet

Husk at SM kun kan diagnostiseres med sikkerhet ved MRI. CT er foreksempel bortkastede penger, langt i fra alle veterinærer som kan noe som helst om SM desverre. 

 

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Skrevet
42 minutter siden, Avokado1 skrev:

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Jeløy dyreklinikk (moss) og en i haugesud, og muligens veterærhøyskolen har mri maskin. 

Skrevet
37 minutter siden, Avokado1 skrev:

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Da vi undersøkte dette i 2010, fantes det MRI kun ved Jeløy og Karmsund (hvis jeg husker riktig). Nå er jo det over 6 år siden, så mulig det finnes flere steder i dag, uten at jeg har noen oversikt. Vi reiste over 10 t hver vei for time hos Jeløy Dyreklinikk, men jeg synes det var verdt det. Slik at vi fikk hjelp fra noen med kunnskap om sykdommen, og ikke minst for å få diagnosen svart på hvitt (mtp å informere oppdretter og raseklubb).

Skrevet
17 minutter siden, Raksha skrev:

Jeløy dyreklinikk (moss) og en i haugesud, og muligens veterærhøyskolen har mri maskin. 

Vet Høgskolen får MR når vi flytter til Ås, men inntil videre henvises det til VetScan (som også holder til i Oslo). 

  • Like 1
Skrevet
31 minutter siden, Vilje skrev:

Vet Høgskolen får MR når vi flytter til Ås, men inntil videre henvises det til VetScan (som også holder til i Oslo). 

Vet.scan glemte jeg! De holder til hvertfall i oslo ja og trondheim, muligens flere plasser. 

 

30 minutter siden, Marmion skrev:

Fant denne oversikten når jeg lette litt på syringomyelia.no: http://syringomyelia.no/vet/index.html

Se der ja, den var fin :)  Er snart på dagen 9 år siden sist jeg tok mri av (sm-rammet) hund, så godt å se det har blitt flere alternativer enn da :ahappy: 

 

Skrevet
35 minutter siden, Avokado1 skrev:

Og blir noe av dette dekt av forsikring når hunden er forsikret først ved 2 års alder? 

Tvilsomt desverre. :(  Og forsikringene dekker somregel bare en begrenset sum på mri. (hvertfall gjensidige og agria). 

Skrevet
1 time siden, Avokado1 skrev:

Det var da som fy. Dyrt nok å reise og å bo under oppholdet ved eventuell mri.

Håper veterinæren har positiv tilbakemelding, lopper eller støvmiddallergi eller noe... :| 

Forresten så fikk jeg dekket det på min cavalier som ikke ble forsikret før hun var 14 mnd. Hadde gjensidige på henne, dette var i 2007. Agria på hund nr to, der var de ekstremt strenge på at hun måtte være forsikra fra før 4 mnd. Det var hun da. Så kommer nok an på forsikringsselskapet tipper jeg. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...