Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min 2 år gamle blenheimjente har siden vi kjøpte henne i juni hatt 3 episoder med noe som minner om smerteanfall. Første gangen var i september, og det var i senga når jeg skulle dytte henne litt lengre unna meg. Jeg traff henne litt dumt og hun pep en gang, og så ble det stille. Hun la seg i en ball for å sove. Så et halvt til et minutt senere begynte hun å pipe og ule og å gå "krumrygget" rundt i senga mens hun så hjelpesløst på oss. Jeg satt meg tvert opp og hun krøp opp i fanget mitt. Første tanken min var å få panikk og å løpe i bilen å kjøre til dyrelegen. Men jeg bet det i meg og snakket rolig til henne og sa at det gikk bra, matmor er her, så så. Så var det plutselig over og hun var normale seg igjen, hoppet ut av senga og ville ha frokost. Vi ringte derfor ikke dyrelegen. 

 

I ettertid har der vært to lignende episoder, senest i dag. Men forskjellen er at første gang varte det kanskje i 1 minutt, +-, i dag varte det i 10 sekunder kanskje. Men det var såppass at hun forlot matskåla før hun var ferdig, satte seg ved altandøra og begynte å pipe og ule til meg. Hun setter seg der når hun vil ut til vanlig. Når jeg spurte hva som var galt pep hun litt til før hun gikk mot meg, og da var det over og hun gikk tilbake til  matskåla. 

 

Kan dette være tidlige symptomer på SM? Hun viser ingen andre tydelige symptomer annet enn at hun klør litt i ørene, men det tror jeg er fordi vi må få renset ørene. Hun elsker å bli klødd og kosa på hodet og ørene. 

Skrevet (endret)

Huff, stakkars vofsen. Det KAN dessverre være symptomer på syringomyelia ja, men umulig å vite sikkert uten å ta MRI-scan. Blenheimjenta mi (avlivet 3 år gammel pga SM) hadde noen lignende smerte"anfall". Begynte plutselig å hyle og pipe, krøp sammen mot gulvet og løp fortvilet rundt, tydelig i store smerter. Før det plutselig gikk over og hun ble normal igjen. Men det tydeligste symptomet hennes var kløe mot hode og nakkeområdet (hun hadde ingen problemer med ørene). Men øreproblemer kan jo også kan gi lignende symptomer, så lurt å sjekke det også. Ville uansett ha bestilt dyrlegetime og funnet ut av det fortest mulig hvis du mistenker SM, da det kan være en veldig smertefull sykdom.

Endret av Marmion
Skrevet

Hunden har så klart fått seg time til undersøkelse. Beklager hvis jeg på noe vis antydet til at jeg håper hunden har en alvorlig lidelse slik at jeg kan la den gå rundt i smerter til dagens ende.

 

Ellers takk for gode svar. Jeg har vært helt hypokonder på hennes vegne siden jeg fikk henne, siden jeg har vært klar over at det er en del lidelser som går igjen i rasen - men jeg har alltid trodd at SM har litt mer tydelige symptomer, og ikke så enkle som stadig kløe... Vi hadde ei på for når jeg vokste opp som hadde hjertefeil, og av den grunn har jeg hengt meg litt opp i kun den sykdommen - fram til en natt jeg ikke fikk sove og bare googlet litt cavalier + sykdommer... Huff. Dette er bare ekkelt og trist. Vil bare ligge hjemme på sofaen sammen med henne, gi henne godbiter og skjemme henne feit og god... til vi eventuelt får høre hva dyrelegen sier... Men jobbe må man...

Skrevet

Husk at SM kun kan diagnostiseres med sikkerhet ved MRI. CT er foreksempel bortkastede penger, langt i fra alle veterinærer som kan noe som helst om SM desverre. 

 

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Skrevet
42 minutter siden, Avokado1 skrev:

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Jeløy dyreklinikk (moss) og en i haugesud, og muligens veterærhøyskolen har mri maskin. 

Skrevet
37 minutter siden, Avokado1 skrev:

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Da vi undersøkte dette i 2010, fantes det MRI kun ved Jeløy og Karmsund (hvis jeg husker riktig). Nå er jo det over 6 år siden, så mulig det finnes flere steder i dag, uten at jeg har noen oversikt. Vi reiste over 10 t hver vei for time hos Jeløy Dyreklinikk, men jeg synes det var verdt det. Slik at vi fikk hjelp fra noen med kunnskap om sykdommen, og ikke minst for å få diagnosen svart på hvitt (mtp å informere oppdretter og raseklubb).

Skrevet
17 minutter siden, Raksha skrev:

Jeløy dyreklinikk (moss) og en i haugesud, og muligens veterærhøyskolen har mri maskin. 

Vet Høgskolen får MR når vi flytter til Ås, men inntil videre henvises det til VetScan (som også holder til i Oslo). 

  • Like 1
Skrevet
31 minutter siden, Vilje skrev:

Vet Høgskolen får MR når vi flytter til Ås, men inntil videre henvises det til VetScan (som også holder til i Oslo). 

Vet.scan glemte jeg! De holder til hvertfall i oslo ja og trondheim, muligens flere plasser. 

 

30 minutter siden, Marmion skrev:

Fant denne oversikten når jeg lette litt på syringomyelia.no: http://syringomyelia.no/vet/index.html

Se der ja, den var fin :)  Er snart på dagen 9 år siden sist jeg tok mri av (sm-rammet) hund, så godt å se det har blitt flere alternativer enn da :ahappy: 

 

Skrevet
35 minutter siden, Avokado1 skrev:

Og blir noe av dette dekt av forsikring når hunden er forsikret først ved 2 års alder? 

Tvilsomt desverre. :(  Og forsikringene dekker somregel bare en begrenset sum på mri. (hvertfall gjensidige og agria). 

Skrevet
1 time siden, Avokado1 skrev:

Det var da som fy. Dyrt nok å reise og å bo under oppholdet ved eventuell mri.

Håper veterinæren har positiv tilbakemelding, lopper eller støvmiddallergi eller noe... :| 

Forresten så fikk jeg dekket det på min cavalier som ikke ble forsikret før hun var 14 mnd. Hadde gjensidige på henne, dette var i 2007. Agria på hund nr to, der var de ekstremt strenge på at hun måtte være forsikra fra før 4 mnd. Det var hun da. Så kommer nok an på forsikringsselskapet tipper jeg. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...