Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavaliereiere, hjelp meg


Avokado1
 Share

Recommended Posts

Min 2 år gamle blenheimjente har siden vi kjøpte henne i juni hatt 3 episoder med noe som minner om smerteanfall. Første gangen var i september, og det var i senga når jeg skulle dytte henne litt lengre unna meg. Jeg traff henne litt dumt og hun pep en gang, og så ble det stille. Hun la seg i en ball for å sove. Så et halvt til et minutt senere begynte hun å pipe og ule og å gå "krumrygget" rundt i senga mens hun så hjelpesløst på oss. Jeg satt meg tvert opp og hun krøp opp i fanget mitt. Første tanken min var å få panikk og å løpe i bilen å kjøre til dyrelegen. Men jeg bet det i meg og snakket rolig til henne og sa at det gikk bra, matmor er her, så så. Så var det plutselig over og hun var normale seg igjen, hoppet ut av senga og ville ha frokost. Vi ringte derfor ikke dyrelegen. 

 

I ettertid har der vært to lignende episoder, senest i dag. Men forskjellen er at første gang varte det kanskje i 1 minutt, +-, i dag varte det i 10 sekunder kanskje. Men det var såppass at hun forlot matskåla før hun var ferdig, satte seg ved altandøra og begynte å pipe og ule til meg. Hun setter seg der når hun vil ut til vanlig. Når jeg spurte hva som var galt pep hun litt til før hun gikk mot meg, og da var det over og hun gikk tilbake til  matskåla. 

 

Kan dette være tidlige symptomer på SM? Hun viser ingen andre tydelige symptomer annet enn at hun klør litt i ørene, men det tror jeg er fordi vi må få renset ørene. Hun elsker å bli klødd og kosa på hodet og ørene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, stakkars vofsen. Det KAN dessverre være symptomer på syringomyelia ja, men umulig å vite sikkert uten å ta MRI-scan. Blenheimjenta mi (avlivet 3 år gammel pga SM) hadde noen lignende smerte"anfall". Begynte plutselig å hyle og pipe, krøp sammen mot gulvet og løp fortvilet rundt, tydelig i store smerter. Før det plutselig gikk over og hun ble normal igjen. Men det tydeligste symptomet hennes var kløe mot hode og nakkeområdet (hun hadde ingen problemer med ørene). Men øreproblemer kan jo også kan gi lignende symptomer, så lurt å sjekke det også. Ville uansett ha bestilt dyrlegetime og funnet ut av det fortest mulig hvis du mistenker SM, da det kan være en veldig smertefull sykdom.

Endret av Marmion
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har så klart fått seg time til undersøkelse. Beklager hvis jeg på noe vis antydet til at jeg håper hunden har en alvorlig lidelse slik at jeg kan la den gå rundt i smerter til dagens ende.

 

Ellers takk for gode svar. Jeg har vært helt hypokonder på hennes vegne siden jeg fikk henne, siden jeg har vært klar over at det er en del lidelser som går igjen i rasen - men jeg har alltid trodd at SM har litt mer tydelige symptomer, og ikke så enkle som stadig kløe... Vi hadde ei på for når jeg vokste opp som hadde hjertefeil, og av den grunn har jeg hengt meg litt opp i kun den sykdommen - fram til en natt jeg ikke fikk sove og bare googlet litt cavalier + sykdommer... Huff. Dette er bare ekkelt og trist. Vil bare ligge hjemme på sofaen sammen med henne, gi henne godbiter og skjemme henne feit og god... til vi eventuelt får høre hva dyrelegen sier... Men jobbe må man...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Avokado1 skrev:

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Jeløy dyreklinikk (moss) og en i haugesud, og muligens veterærhøyskolen har mri maskin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Avokado1 skrev:

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Da vi undersøkte dette i 2010, fantes det MRI kun ved Jeløy og Karmsund (hvis jeg husker riktig). Nå er jo det over 6 år siden, så mulig det finnes flere steder i dag, uten at jeg har noen oversikt. Vi reiste over 10 t hver vei for time hos Jeløy Dyreklinikk, men jeg synes det var verdt det. Slik at vi fikk hjelp fra noen med kunnskap om sykdommen, og ikke minst for å få diagnosen svart på hvitt (mtp å informere oppdretter og raseklubb).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, Vilje skrev:

Vet Høgskolen får MR når vi flytter til Ås, men inntil videre henvises det til VetScan (som også holder til i Oslo). 

Vet.scan glemte jeg! De holder til hvertfall i oslo ja og trondheim, muligens flere plasser. 

 

30 minutter siden, Marmion skrev:

Fant denne oversikten når jeg lette litt på syringomyelia.no: http://syringomyelia.no/vet/index.html

Se der ja, den var fin :)  Er snart på dagen 9 år siden sist jeg tok mri av (sm-rammet) hund, så godt å se det har blitt flere alternativer enn da :ahappy: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Avokado1 skrev:

Og blir noe av dette dekt av forsikring når hunden er forsikret først ved 2 års alder? 

Tvilsomt desverre. :(  Og forsikringene dekker somregel bare en begrenset sum på mri. (hvertfall gjensidige og agria). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Avokado1 skrev:

Det var da som fy. Dyrt nok å reise og å bo under oppholdet ved eventuell mri.

Håper veterinæren har positiv tilbakemelding, lopper eller støvmiddallergi eller noe... :| 

Forresten så fikk jeg dekket det på min cavalier som ikke ble forsikret før hun var 14 mnd. Hadde gjensidige på henne, dette var i 2007. Agria på hund nr to, der var de ekstremt strenge på at hun måtte være forsikra fra før 4 mnd. Det var hun da. Så kommer nok an på forsikringsselskapet tipper jeg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...