Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min 2 år gamle blenheimjente har siden vi kjøpte henne i juni hatt 3 episoder med noe som minner om smerteanfall. Første gangen var i september, og det var i senga når jeg skulle dytte henne litt lengre unna meg. Jeg traff henne litt dumt og hun pep en gang, og så ble det stille. Hun la seg i en ball for å sove. Så et halvt til et minutt senere begynte hun å pipe og ule og å gå "krumrygget" rundt i senga mens hun så hjelpesløst på oss. Jeg satt meg tvert opp og hun krøp opp i fanget mitt. Første tanken min var å få panikk og å løpe i bilen å kjøre til dyrelegen. Men jeg bet det i meg og snakket rolig til henne og sa at det gikk bra, matmor er her, så så. Så var det plutselig over og hun var normale seg igjen, hoppet ut av senga og ville ha frokost. Vi ringte derfor ikke dyrelegen. 

 

I ettertid har der vært to lignende episoder, senest i dag. Men forskjellen er at første gang varte det kanskje i 1 minutt, +-, i dag varte det i 10 sekunder kanskje. Men det var såppass at hun forlot matskåla før hun var ferdig, satte seg ved altandøra og begynte å pipe og ule til meg. Hun setter seg der når hun vil ut til vanlig. Når jeg spurte hva som var galt pep hun litt til før hun gikk mot meg, og da var det over og hun gikk tilbake til  matskåla. 

 

Kan dette være tidlige symptomer på SM? Hun viser ingen andre tydelige symptomer annet enn at hun klør litt i ørene, men det tror jeg er fordi vi må få renset ørene. Hun elsker å bli klødd og kosa på hodet og ørene. 

Skrevet (endret)

Huff, stakkars vofsen. Det KAN dessverre være symptomer på syringomyelia ja, men umulig å vite sikkert uten å ta MRI-scan. Blenheimjenta mi (avlivet 3 år gammel pga SM) hadde noen lignende smerte"anfall". Begynte plutselig å hyle og pipe, krøp sammen mot gulvet og løp fortvilet rundt, tydelig i store smerter. Før det plutselig gikk over og hun ble normal igjen. Men det tydeligste symptomet hennes var kløe mot hode og nakkeområdet (hun hadde ingen problemer med ørene). Men øreproblemer kan jo også kan gi lignende symptomer, så lurt å sjekke det også. Ville uansett ha bestilt dyrlegetime og funnet ut av det fortest mulig hvis du mistenker SM, da det kan være en veldig smertefull sykdom.

Endret av Marmion
Skrevet

Hunden har så klart fått seg time til undersøkelse. Beklager hvis jeg på noe vis antydet til at jeg håper hunden har en alvorlig lidelse slik at jeg kan la den gå rundt i smerter til dagens ende.

 

Ellers takk for gode svar. Jeg har vært helt hypokonder på hennes vegne siden jeg fikk henne, siden jeg har vært klar over at det er en del lidelser som går igjen i rasen - men jeg har alltid trodd at SM har litt mer tydelige symptomer, og ikke så enkle som stadig kløe... Vi hadde ei på for når jeg vokste opp som hadde hjertefeil, og av den grunn har jeg hengt meg litt opp i kun den sykdommen - fram til en natt jeg ikke fikk sove og bare googlet litt cavalier + sykdommer... Huff. Dette er bare ekkelt og trist. Vil bare ligge hjemme på sofaen sammen med henne, gi henne godbiter og skjemme henne feit og god... til vi eventuelt får høre hva dyrelegen sier... Men jobbe må man...

Skrevet

Husk at SM kun kan diagnostiseres med sikkerhet ved MRI. CT er foreksempel bortkastede penger, langt i fra alle veterinærer som kan noe som helst om SM desverre. 

 

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Skrevet
42 minutter siden, Avokado1 skrev:

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Jeløy dyreklinikk (moss) og en i haugesud, og muligens veterærhøyskolen har mri maskin. 

Skrevet
37 minutter siden, Avokado1 skrev:

Ja, jeg har desverre fått med meg det... Veldig trist, for jeg tror nok ikke vi har den muligheten her jeg bor. Finnes det noen oversikt over hvor det gjøres, eller er det bare den enkelte veterinær som må ha kjennskap til slikt? 

Da vi undersøkte dette i 2010, fantes det MRI kun ved Jeløy og Karmsund (hvis jeg husker riktig). Nå er jo det over 6 år siden, så mulig det finnes flere steder i dag, uten at jeg har noen oversikt. Vi reiste over 10 t hver vei for time hos Jeløy Dyreklinikk, men jeg synes det var verdt det. Slik at vi fikk hjelp fra noen med kunnskap om sykdommen, og ikke minst for å få diagnosen svart på hvitt (mtp å informere oppdretter og raseklubb).

Skrevet
17 minutter siden, Raksha skrev:

Jeløy dyreklinikk (moss) og en i haugesud, og muligens veterærhøyskolen har mri maskin. 

Vet Høgskolen får MR når vi flytter til Ås, men inntil videre henvises det til VetScan (som også holder til i Oslo). 

  • Like 1
Skrevet
31 minutter siden, Vilje skrev:

Vet Høgskolen får MR når vi flytter til Ås, men inntil videre henvises det til VetScan (som også holder til i Oslo). 

Vet.scan glemte jeg! De holder til hvertfall i oslo ja og trondheim, muligens flere plasser. 

 

30 minutter siden, Marmion skrev:

Fant denne oversikten når jeg lette litt på syringomyelia.no: http://syringomyelia.no/vet/index.html

Se der ja, den var fin :)  Er snart på dagen 9 år siden sist jeg tok mri av (sm-rammet) hund, så godt å se det har blitt flere alternativer enn da :ahappy: 

 

Skrevet
35 minutter siden, Avokado1 skrev:

Og blir noe av dette dekt av forsikring når hunden er forsikret først ved 2 års alder? 

Tvilsomt desverre. :(  Og forsikringene dekker somregel bare en begrenset sum på mri. (hvertfall gjensidige og agria). 

Skrevet
1 time siden, Avokado1 skrev:

Det var da som fy. Dyrt nok å reise og å bo under oppholdet ved eventuell mri.

Håper veterinæren har positiv tilbakemelding, lopper eller støvmiddallergi eller noe... :| 

Forresten så fikk jeg dekket det på min cavalier som ikke ble forsikret før hun var 14 mnd. Hadde gjensidige på henne, dette var i 2007. Agria på hund nr to, der var de ekstremt strenge på at hun måtte være forsikra fra før 4 mnd. Det var hun da. Så kommer nok an på forsikringsselskapet tipper jeg. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...