Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder på rømmen


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg er helt sikkert ikke den eneste her som pleier å følge med på fb - gruppene 'Hunder på rømmen' og 'Nitrogruppa' ( hvorfor er det to forskjellige grupper forresten? ) 

Noen hunder har jo vært borte(ute?) ganske lenge før de blir funnet og det har fått meg til å lure på 'rekorden' i så måte? Så i en tråd at det ble nevnt en polarhund som visstnok  hadde vært borte i seks måneder, før den ble fanget. Nå stod det jo ikke noe videre i tråden om akkurat denne så jeg ble nysgjerrig på historien bak. 

Jeg er her primært interessert historier om hunder i Norden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker en historie fra se&hør for mange, mange år tilbake, om en hund som havnet i et hull oppe på fjellet og ikke kom seg opp. Mener å huske at den ble funnet etter 3-4 uker og var veldig tynn, men i grei form takket være regnvann. Ingen rekord, men husker jeg ble så rørt av den historien :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, QUEST skrev:

Jeg er helt sikkert ikke den eneste her som pleier å følge med på fb - gruppene 'Hunder på rømmen' og 'Nitrogruppa' ( hvorfor er det to forskjellige grupper forresten? ) 

Mener det var noen interne stridigheter som gjorde at noen gikk ut av Nitrogruppa og dannet egen gruppe... what else is new i hundeverden liksom :aww: 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lengste jeg har hatt hund på skauen (det var før peilerens tid) er 8 dager. Mor og datter dro etter elg i dypsnøen. Den natta snødde det så mye at det var umulig å spore etter. Datteren kom tilbake på samme sted etter 8 dager (hun visste hvor hun skulle) moren kom aldri igjen. Vi var ganske sikre på at moren ble sparket av elg, og dattera ble der til hun fant ut at hun måtte hjem...

Ellers vet jeg om hunder som har vært borte i 2-3 uker, og det har gått bra.

Derimot, det særeste jeg har vært borte i, er med en korthårsdachs som flyttet til kusinen min. Bikkja stakk under lufting, tok ut rådyr, og jaget som hun skulle. Men kom ikke hjem. Tiden gikk, og vi var alle sikre på at bikkja var død, de bor like ved e18 også. De leitet mye første uka, satt annonse i avisa osv. Etter 3 (!!) uker ringer det ei dame. De hadde plukket inn bikkja 3 uker tidligere (dagen etter at hun jaget avgårde) og hadde egentlig bare tenkt å beholde den koselige hunden (som var tydelig øremerket) Men så hadde de fått besøk av noen som sa at bikkja hadde vært etterlyst i avisa, og "tvunget" dem til å ringe. Sånne folk finnes, altså :| Fôret opp bikkja 3-4 kg hadde de også greid på de 3 ukene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tonje skrev:

Jeg husker en historie fra se&hør for mange, mange år tilbake, om en hund som havnet i et hull oppe på fjellet og ikke kom seg opp. Mener å huske at den ble funnet etter 3-4 uker og var veldig tynn, men i grei form takket være regnvann. Ingen rekord, men husker jeg ble så rørt av den historien :) 

Jeg burde utelatt 'rekord'. :) Jeg var egentlig bare ute etter historier om hunder som hadde vært på frifot lenge, før de ble funnet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, simira skrev:

Det kommer vel an på om man ser på hunder som har vært ute på egenhånd, eller hunder som har blitt funnet av andre/langt unna/kidnappet, potensielt omplassert, og gjenoppdaget lang tid etter.

Jeg tenkte vel i første rekke på hunder  som har vært ute på egenhånd ( så langt man vet) men forsåvidt så er det jo interessant t å høre om hunder som har blitt gjenfunnet, uansett årsak til forsvinning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Pringlen said:

Etter 3 (!!) uker ringer det ei dame. De hadde plukket inn bikkja 3 uker tidligere (dagen etter at hun jaget avgårde) og hadde egentlig bare tenkt å beholde den koselige hunden (som var tydelig øremerket) Men så hadde de fått besøk av noen som sa at bikkja hadde vært etterlyst i avisa, og "tvunget" dem til å ringe. Sånne folk finnes, altså :| Fôret opp bikkja 3-4 kg hadde de også greid på de 3 ukene...

:|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bearded collie i Sverige var først borte i en mnd, så et års tid senere stakk han av igjen og ble til stadighet sett i skogene i Dalarna men de fikk ikke tak i han før etter tre måneder! Link til en av nyhetssakene: http://www.salaallehanda.com/slakt-o-vanner/wallie-hemma-efter-90-dagar-pa-vift

Jeg kjenner eieren og har møtt hunden - helt normal og koselig beardisgutt, men ved begge tilfellene han har stukket av så har det vært når "mor" har vært på ferie og satt han hos hundevakt...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12. desember 2016 at 11:15 PM, lijenta skrev:

Husker Odin mener jeg den het en korhåret vorsteh som dem sporet i ca 9 måneder før den ble totatl borte. De var altis to skritt bak han men fikk mange som bekreftet det var han

Kanskje det er Pan du tenker på? Korthårs vorsteh som forsvant i nord Trøndelag for noen år siden.

http://www.t-a.no/nyheter/2016/02/16/Mener-hund-som-jager-elg-i-Osen-kan-være-Pan-12163854.ece

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, QUEST skrev:

Fant de noen gang Pan? I samme artikkel var det linket til en AH og en sarloos, ble noen av de funnet? :)

 

 

Det hevdes vel at de har sett Pan nå nylig faktisk..

 

edit: nei, sorry! Jeg blandet med en annen hund (Boewie som har vært borte ei stund).. Pan antar de vel er død..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En venninne mistet hunden sin og fant den i en hage to veier bortenfor to dager senere. Hun hadde lett natt og dag også viste det seg at noen unger hadde funnet henne og smuglet henne hjem og hatt henne i kjelleren for at foreldrene ikke skulle finne ut av det... noen unger fikk seg en alvorlig skjennepreken og foreldrene ble kontaktet. Venninnen min var så klart overlykkelig for å finne hunden i god behold...

Lengste jeg har hørt om hund som har overlevd, men ikke kommet hjem var en whippet som stakk av i Sverige. Den stakk av i Stockholsmtraktene og 6 mnder senere ble hunden observert i Dalarna området. Eier dro til stedet og så hunden, men hunden nektet og komme selv om den ble lokket på... Om jeg husker rett gikk til slutt eier ut med oppfordring til jegere om å skyte hunden hvis de så den, for hun ville heller at den skulle dø sånn enn bli påkjørt eller sulte ihjel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, QUEST skrev:

Fant de noen gang Pan? I samme artikkel var det linket til en AH og en sarloos, ble noen av de funnet? :)

 

 

 

20 timer siden, Krutsi skrev:

Det hevdes vel at de har sett Pan nå nylig faktisk..

 

edit: nei, sorry! Jeg blandet med en annen hund (Boewie som har vært borte ei stund).. Pan antar de vel er død..

Artikkelen er fra februar i år, og jeg tror ikke de har funnet han fortsatt :/ 

i artikkelen står det også at Pan (sannsynligvis) skal ha blitt sett høsten 2015. Isåfall er det jo ganske ekstremt at hunden har klart seg siden 2012.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en korthåret hund skulle klart seg ute i tre år, i norsk klima, er vel usannsynlig. ( Pan) 

Jøss..6 måneder ute for en whippet, det var lenge men klimaet er muligens mer 'gjestmildt' i området? 

Sånn generellt tar jeg observasjoner gjort av andre enn eier av forsvunne hunder med en klype salt.. Selv folk med hund later til å ha vanskeligheter med å skille ulike hunder fra hverandre. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket over temmelig bombastiske påstander om at det helt sikkert var 'den og den hunden' . Jepp..de hadde samme hårlag men det var også alt..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, QUEST skrev:

At en korthåret hund skulle klart seg ute i tre år, i norsk klima, er vel usannsynlig. ( Pan) 

Jøss..6 måneder ute for en whippet, det var lenge men klimaet er muligens mer 'gjestmildt' i området? 

Sånn generellt tar jeg observasjoner gjort av andre enn eier av forsvunne hunder med en klype salt.. Selv folk med hund later til å ha vanskeligheter med å skille ulike hunder fra hverandre. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket over temmelig bombastiske påstander om at det helt sikkert var 'den og den hunden' . Jepp..de hadde samme hårlag men det var også alt..:P

Nei, fra Stockholm og nordover er jo omtrent som østlandet egentlig... det hadde vært skikkelig kaldt i den perioden også. Eier antok at hunden hadde holdt seg i bevegelse eller funnet varme steder å ligge. Den var heller ikke voldsomt mager (til whippet å være) når den ble oppdaget så det er tydelig at den hadde funnet mat. Eier skrev et innlegg om det i svenske hundsport om jeg ikke husker feil... trist sak... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, QUEST skrev:

At en korthåret hund skulle klart seg ute i tre år, i norsk klima, er vel usannsynlig. ( Pan) 

Jøss..6 måneder ute for en whippet, det var lenge men klimaet er muligens mer 'gjestmildt' i området? 

Sånn generellt tar jeg observasjoner gjort av andre enn eier av forsvunne hunder med en klype salt.. Selv folk med hund later til å ha vanskeligheter med å skille ulike hunder fra hverandre. Jeg har mer enn en gang blitt overrasket over temmelig bombastiske påstander om at det helt sikkert var 'den og den hunden' . Jepp..de hadde samme hårlag men det var også alt..:P

Tre år syntes jeg også er lenge. Men vorsteh jakter jo og i tilegg så kan en del hunder også spise bær  og slikt. Det kan også være at den har funnet ly i alt fra gamle uthus også videre så skal jeg sammenligne mine hunder med hverandre og hvilken rase som hadde sjanse for å overleve lenge ute .ja da må det være noen av vorsteh som har det i seg. Men ejg ahr ikke tro på at dem kanleve ute i tre hele år da, ja uten tilførsel av mat fra oss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...