Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det seg slik at jeg holder på å adoptere en hund fra spania som kanskje har leihsmaniose. Med "kanskje" mener jeg at det isåfall er helt i "begynnelses-fasen", og har ikke fått satt seg skikkelig i kroppen hans. Det er også mulighet for at testen ikke er rett sier de. De startet behandling med engang alikavell de fikk en positiv test og han er fortsatt under behandling. I følge de har de opplevd at hunder som har testet positiv for denne sykdommen, og fått behandling rett etter de har blitt smittet, faktisk har testet negativ noen få måneder senere med behandling. De vil selvfølgelig ikke love meg noe, for det finnes jo ingen sikker KUR mot denne sykdommen, men de sier at det er en sjanse for at han vil bli frisk i og med at de oppdaget det så tidlig, og at han er så ung som han er (10mnd nå). Er det noen her som har noen tanker eller erfaringer rundt dette?

Det var full klaff fra det sekundet jeg fikk se denne hunden, jeg bare måtte ha han! Og jeg kjenner jeg har en klump i halsen med tanke på at han kanskje vil bli dødssyk mens jeg har han, og vil miste han. Samtidig kjenner jeg meg meget håpefull av det de forteller meg.

Smittsom er han forresten heller ikke, i følge veterinæren. 

Men om han ikke tester negativ før jeg får han til norge er jeg jo forpliktet til å fortelle mattilsynet at han er syk. Og da lurer jeg på, hva skjer så? Må han stå i karantene? Er det bare snakk om en liten sjekk? 

Guest Belgerpia
Skrevet

Kontakt Mattilsynet!
Ifølge den infoen jeg finner om sykdommen så er den fullstendig uhelbredelig, og det er svært høy sannsynlighet for at hunden blir syk og dør, mer sannsynlig at den blir syk og dør enn at den kan leve med dette.

Har han testet positivt så kommer han jo ikke til å teste negativt, man kan ikke bli kvitt det faktisk. Og ja - du MÅ melde det til Mattilsynet fordi det er en B-sykdom.

Skrevet


Fra Mattilsynets sider:

Leishmaniose er en alvorlig sykdom som kan ramme hunder, katter og mennesker. Sykdommen forårsakes av en parasitt, og smitte skjer ved at parasitten blir overført mellom dyr og mennesker ved bitt av blodsugende sandmygg.

Verken parasitten eller sandmyggen finnes i Norge. Sykdommen forekommer derfor bare hos dyr eller mennesker som har oppholdt seg i områder hvor parasitten og sandmyggen finnes.

Sykdomsbildet hos menneske varierer. Les mer på Folkehelseinstituttet: Leishmaniasis.

Behandling av sykdommen hos hund er vanskelig og prognosen er dårlig. Leishmaniose er en av årsakene til at Mattilsynet fraråder import av gatehunder fra Sør-Europa. Les mer på  Veterinærinstituttet: Fakta om Leishmania og leishmaniose.

Leishmaniose er en B-sykdom og skal meldes til Mattilsynet.

  • Like 4
Skrevet

Nei,nei,nei! Finn deg en hund som er frisk! Jeg veit om 2 hunder som har denne sykdommen, den ene er avlivd og den andre lever vel et begrenset liv. Det KAN også smitte mellom hund og menneske og mellom hunder, det er liten sjanse, men den sjangsen er det for det.

  • Like 4
Skrevet

Nå er jeg kanskje litt streng, men jeg ville ikke funnet på å ta inn en hund med Leishmaniosis til Norge.
Vektoren finnes ikke så vidt jeg vet i Norge i dag, men det er over hode ikke usannsynlig at det klør tar lang tid før den kan overleve i Norge. Og om det skulle skje så er Leishmaniosis også en zoonose.

Jeg skjønner godt at det er den hunden du vil ha. Men det finnes så utrolig mange andre hunder at du garantert finner en hund som kan passe deg minst like bra hvis du leter litt :)

Jeg vet ikke hva rutinene er hos MT, men jeg ser det som usannsynlig at du i det hele tatt får godkjent å ta med hunden inn i Norge når det allerede foreligger ett positivt svar.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 9
Skrevet

Mtp hensynet til folk og fe i Norge syns jeg i det hele tatt det er fullstendig uansvarlig å ville ta inn en hund med vektorbåren sykdom.

Skrevet

Jeg skjønner at du føler den hunden er perfekt for deg og at du MÅ ha den. Men vær så snill, for hele Norges hundebefolknings del, dropp det. For å ikke snakke om for mennesker og, da den kan smitte til mennesker og er svært alvorlig. Samme hvor lite smittefarlig veterinæren sier er det en kjemperisiko! Vil du virkelig være ansvarlig for å dra en sykdom vi er heldige og ikke har i Norge hit? Slik at flere hunder kan bli kjempesyke og dø og vi kan risikere smitte til mennesker? Ja, jeg svartmaler, men jeg er såpass kald at det finnes mange flotte hunder i verden, sjansen for at du finner en du liker like godt som denne som er syk er STOR. Så vær så snill, la være.

  • Like 7
Skrevet

Hadde håpt at jeg skulle få noen flotte rosen røde historier om hunder som har blitt friske haha. Er lov å drømme ihvertfall.

Skjønner jo jeg også at både landet og jeg vil være bedre foruten, er bare en så vanskelig beslutning å ta når en allerede har knyttet seg:icon_cry: Men en trenger vel heller ikke gjøre vondt verre ved å få han hit så jeg er med han døgnet rundt, for så å måtte avlive han etter en kort periode...

 

  • Like 5
Skrevet
52 minutter siden, Sam skrev:

Hadde håpt at jeg skulle få noen flotte rosen røde historier om hunder som har blitt friske haha. Er lov å drømme ihvertfall.

Skjønner jo jeg også at både landet og jeg vil være bedre foruten, er bare en så vanskelig beslutning å ta når en allerede har knyttet seg:icon_cry: Men en trenger vel heller ikke gjøre vondt verre ved å få han hit så jeg er med han døgnet rundt, for så å måtte avlive han etter en kort periode...

 

Skjønner at det er trist ? men en uhelbredelig sykdom er og blir uhelbredelig. og desverre så er det en sjanse for at den kan smitte, med klima i endring så kommer det plutselig nye arter... 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Sam skrev:

Hadde håpt at jeg skulle få noen flotte rosen røde historier om hunder som har blitt friske haha. Er lov å drømme ihvertfall.

Skjønner jo jeg også at både landet og jeg vil være bedre foruten, er bare en så vanskelig beslutning å ta når en allerede har knyttet seg:icon_cry: Men en trenger vel heller ikke gjøre vondt verre ved å få han hit så jeg er med han døgnet rundt, for så å måtte avlive han etter en kort periode...

 

Hvis det er noen "trøst" så er en forutsetning for å ta hunden til landet at den er frisk. Denne hunden ville antageligvis blitt returnert eller avlivet om det ble påvist at den hadde en smittsom B-sykdom ved innreise. Skjønner at det er trist men husk at det er mange norske hunder som trenger et nytt hjem også. :) Og så er det utrolig flott at du reflekterer rundt dette og er villig til å ta råd om at det kanskje ikke er så lurt, synes jeg. :)

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Sam skrev:

Hadde håpt at jeg skulle få noen flotte rosen røde historier om hunder som har blitt friske haha. Er lov å drømme ihvertfall.

Skjønner jo jeg også at både landet og jeg vil være bedre foruten, er bare en så vanskelig beslutning å ta når en allerede har knyttet seg:icon_cry: Men en trenger vel heller ikke gjøre vondt verre ved å få han hit så jeg er med han døgnet rundt, for så å måtte avlive han etter en kort periode...

 

Du, stor klem :hug: Men det finnes mange hunder som trenger gode hjem, og forhåpentligvis dukker den friske drømmehunden din snart opp :heart: 

Skrevet
8 minutter siden, Vilje skrev:

Hvis det er noen "trøst" så er en forutsetning for å ta hunden til landet at den er frisk. Denne hunden ville antageligvis blitt returnert eller avlivet om det ble påvist at den hadde en smittsom B-sykdom ved innreise. Skjønner at det er trist men husk at det er mange norske hunder som trenger et nytt hjem også. :) Og så er det utrolig flott at du reflekterer rundt dette og er villig til å ta råd om at det kanskje ikke er så lurt, synes jeg. :)

Ja, det kan godt hende? Er vel ikke usansynlig ihvertfall. Men har ikke lest noe om akkurat det. Har kun fått med meg at det er krav om vaksinering for revens dvergbendelorm og rabies for å komme inn i landet. Eventuelt er dette kun for å slippe karantene. Hm.

1 minutt siden, Aslan skrev:

Du, stor klem :hug: Men det finnes mange hunder som trenger gode hjem, og forhåpentligvis dukker den friske drømmehunden din snart opp :heart: 

Må nesten takke dere for støtten også:heart: 

 Var litt bekymret for at det skulle hagle inn med angripende kommentarer om min håpløse idé. Kan ikkje noe for at jeg er så naiv som jeg er dessverre, hehe... :ermm: 

Så får vel jeg også krysse fingrene for at jeg snart finner drømmehunden, som denne gangen er frisk...

 

 

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...