Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Norsk buhund - kan den passe for meg?


Recommended Posts

  • 3 years later...
  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er helt topp at du går for buhund. De Norske rasene trenger alle nye tilhengere de kan få, og buhunden er en fin selskapshund og allrounder. Jeg kjenner ikke rasen fryktelig godt, men de

Men du, ærlig talt.. Det er forskjeller på egenskaper. Å ha en lav terskel for bjeffing (som svært mange raser har) er liksom ikke heelt det samme som å være avlet for å jage, trekke eller andre altop

Nei, jeg har ikke buhund, men en annen type spisshund.  Gjennom kurs, turer og treff har jeg truffet en del buhunder, og jeg synes de er helt supre, de er mye mer førerorienterte og mer omgjengelige (

Posted Images

Skrevet

Hei,

Jeg befinner meg i samme situasjon som du var i for noen år siden, og derfor lurer jeg på hvordan det gikk med deg og buhunden? Ble bjeffingen like vanskelig å håndtere som forutsett, og hvor mye tur krevere hunden din en gjennomsnittlig dag? Lurer også på hvordan det gikk å hunden på kontor da dette kan være en mulighet for min del også - så fremt den ikke forstyrrer kolleger :) 

  • Like 1
  • 2 months later...
Skrevet

Hei! 

(Ser dette innlegget er gammelt, men ser flere folk har kommentert i nyere tid og tenkte jeg skulle kommentere for framtidige folk som lurer)

Min samboer og jeg skaffet oss en norsk buhund i fjor sommer, så kan kanskje gi noen tips. 

Vi hadde mye erfaring med hund ifra før, dog aldri eid en hund som bare var vår. Det passet seg veldig fint å skaffe oss en i fjor da jeg driver med masterskriving og han hadde mulighet til å ta hjemmekontor, i tillegg har vi stabil økonomi ++, vi følte at mye av dette måtte klaffe før vi følte det var riktig å få en hund inn i livet. På mange måter er det jo som å få barn, de trenger tid, omsorg og kjærlighet. Uansett, tilbake til selve opplevelsen med Kvikklunsj (som vår hannhund da heter, haha!) :-)

Kvikklunsj er en lettlært type som virket å ta det meste ganske fort. Kunne sitte på komando og lærte tidlig å 'se' eller ta kontakt, om du vil. Sistnevnte er jeg utrolig takknemlig over at vi lærte inn såpass tidlig som vi gjorde, for det har hjulpet oss en del nå i senere tid. Da Kvikklunsj var rundt 4-5mnd begynte han å reagere på biler, robotgressklippere, mennesker, (ukjente) hunder, og egentlig bare det meste som beveger på seg. OK, greit, spøkelsesalderen kanskje? Vi tok kontakt med en lokal hundekursholder og meldte oss på valpekurs. Sosialisering og hjelp trengte vi, tenkte vi. Problemet var bare at på valpekurs var han helt formidabel, han viste seg sjeldent fra sin "verste" side og var rett og slett flink, noe vi helt ærlig syntes var greit plagsomt, hehe. Hjemme ble han nemlig ikke noe særlig bedre (egentlig bare verre). Nå har han fylt ett år, og vi sliter fortsatt med denne voldsomme utageringen. Vi har oppsøkte flere hundekyndige folk, men beskjedene man får er mange, varierte og forvirrende. Den ene sier ditt, den andre sier datt. I tillegg har ikke viruset gjort det noe særlig lettere å reise ut og få hjelp, men vi prøver igjen nå som restriksjonene letter. Skal sies at dette problemet er særlig ille på steder vi oppsøker mye, men lite på nye plasser. Vi kan reise på hytta og der skjer dette lite, men kanskje en sammenheng med at der får han gå løs og løpe rundt hele dagen, så kanskje han trives bedre med det? Da henger vi jo ikke etter i båndet og nekter han å gå fram til det han bjeffer på. Hvem vet?

Annet enn det plagsomme problemet, så syns vi han er en fantastisk hund. Elsker å kose, er veldig flink inne og bjeffer på lite, så kan nok passe fint i leilighet. Vi fikk beskjed i begynnelsen at "dette blir nok en utfordring så her er det bare å trene så mye dere orker, så vil dere få det mye lettere når han er voksen". Det stemmer nok, tren mye, finn på oppgaver, driv med søk, tren på kontakt (vår er superfin på å gå 'pent i bånd' (sålenge han ikke ser noe spennende)), gå fine skogsturer. En helt utmerket fin kamerat i hverdagen, også får man gjøre det beste man kan med bjeffinga. Vår kom fra en gård hvor bonden hadde fått et kull på egen hund fordi hans sønn ville ha en valp av moren, så da vet man jo ikke hele stamtavla (vi kjøpte uten papirer siden vi uansett ikke skal drive med utstilling/avl). Uansett varierer dette sikkert fra hund til hund, så selvom vi har en som utagerer og bjeffer fælt på alt mulig, vil ikke det si at alle de andre også gjør det. 

Beklager langt og muligens rotete innlegg, men det er iallefall bare å ta kontakt hvis noen sliter med det samme og trenger noen oppmuntrende ord (for det er en fæl situasjon å være i og man føler seg fort ensom og som en shitty hundeeier). Eventuelt om noen kanskje har opplevd samme problemet og funnet en løsning, vi har prøvd det meste, men tar alltids imot gode forslag :-) Poenget med innlegget var egentlig bare at jeg mener at buhunden er en veldig fin og koselig hund å ha, selvom vi sliter litt med visse ting, haha!

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...