Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp! Norsk buhund - kan den passe for meg?


Guest hellehs90
 Share

Recommended Posts

Guest hellehs90
2 timer siden, Elita2005 skrev:

Jeg tror TS kommer til å klare en helt gjennomsnittlig buhund mtp varsling og lyd! :) Så lenge du er konsekvent fra første dag, og alle andre dager etter det. 

Nå har ikke vi noen buhund (har møtt flere), men vi bor i blokk sammen med en kooiker og en sheltie. Begge raser krever mye/en del trening angående lyd.

Mitt tips er timeout på feks badet. Timeout - hunden bjeffer/viser atferd som fører til bjeffing (kooikeren min hadde lyst til å se ut av vinduet, men endte alltid med bjeff)  - hunden ledes stille inn på et kjedelig rom - man lukker døra og venter 2 min - starter å åpne døra forsiktig (lukker den om hunden prøver å komme ut) - når hunden venter med døra litt åpen sier man "vær så god". 

Det har gjort at ingen av våre hunder bjeffer på lyder/når folk kommer inn døra (det er sånn samboer og min sin regel er). Ekstra tips: ikke start med det før valpen er klar for det, en 8 uker gammel valp trenger ikke å bli stengt ute alene, men min erfaring er at de starter å skjønne det ved rundt 16 uker. Når man har startet, så fortsett ut hundens liv konsekvent hver gang.

Ute så er tipset å hele tiden belønne når hunden er stille. Du skal ikke være en godbitmaskin, men man skjønner raskt ut hva valpen trigges av, og jobber ut i fra det. For å ta et eksempel så bjeffet vår valp på alle mennesker i mørket innenfor en viss avstand (vi bor midt i Oslo). Da belønnet vi for når valpen ikke hadde oppfattet menneskene, og belønnet når valpen hadde oppfattet menneskene. Bjeffet hun, så tullet jeg det bort, og ga godbit for at hun var stille igjen. Nå (6 mnd) reagerer hun sjeldent med bjeff på mennesker i mørket, men hun får enda belønning om jeg ser "antydninger" til bjeffeteatferd. Slik trening gjør at valpen etterhvert skjønner at hele verden er et ok sted, og det lønner seg å være stille :) Dette fortsetter også hele hundens liv. 

 

Det her ble langt, men som du sikkert skjønner, så kommer aldri lyden til å bli "kurert". Men at hunden kanskje bjeffer et bjeff alt fra 1 gang per dag til 1 gang i uka. I stedet for at den bjeffer og vokter 10 ganger per dag/time høres vel ut som en god deal?:) Bare husk å starte tidlig!!! 

Takk for tips!! Det skal jeg helt klart prøve. Du virker som en veldig flink hundeeier?Og har bestemt meg for at hovedfokus ligger på denne bjeffinga. 1 gang om dagen eller uken kan jeg absolutt leve med!  Jeg ønsker bare ikke å ende opp med en skikkelig gneldrebikkje som bjeffer på alt og alle. Men alltid når man velger en valp, tar man jo en liten sjans på at den ikke ender opp med å bli djevelen selv?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er helt topp at du går for buhund. De Norske rasene trenger alle nye tilhengere de kan få, og buhunden er en fin selskapshund og allrounder. Jeg kjenner ikke rasen fryktelig godt, men de

Men du, ærlig talt.. Det er forskjeller på egenskaper. Å ha en lav terskel for bjeffing (som svært mange raser har) er liksom ikke heelt det samme som å være avlet for å jage, trekke eller andre altop

Nei, jeg har ikke buhund, men en annen type spisshund.  Gjennom kurs, turer og treff har jeg truffet en del buhunder, og jeg synes de er helt supre, de er mye mer førerorienterte og mer omgjengelige (

Posted Images

2 minutter siden, hellehs90 skrev:

Takk for tips!! Det skal jeg helt klart prøve. Du virker som en veldig flink hundeeier?Og har bestemt meg for at hovedfokus ligger på denne bjeffinga. 1 gang om dagen eller uken kan jeg absolutt leve med!  Jeg ønsker bare ikke å ende opp med en skikkelig gneldrebikkje som bjeffer på alt og alle. Men alltid når man velger en valp, tar man jo en liten sjans på at den ikke ender opp med å bli djevelen selv?!

Takk:icon_redface: Min erfaring er at hundene blir tilnærmet sånn som man gjør dem til, så lenge de får nok fysisk og psykisk. Grunnen til "tilnærmet" er pga gener, personlighet mm. Det finnes alltid ekstreme unntak hvor eier har gjort alt riktig, og hunden likevel er "djevel" pga genene - men da begynner vi å komme inn på hunder med alvorlige avvik i genene. 

Jeg har troen på at du kan få buhunden din tilnærmet uten lyd, absolutt ingen gneldrehund, men lyden vil som du også har forstått mest sannsynlig alltid være "der" pga gener:)

Ha fokus på å belønne riktig atferd, være konsekvent og ha det hyggelig med hunden - så kommer du langt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest hellehs90
20 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg tenker at om det er buhund du vil ha, så går du for det. Så utrolig krevende kan jeg ikke se for meg at de er. Lar du hunden løpe løs en timestid til dagen, gjerne lar den treffe andre hunder, hiver inn litt søk/spor på turen så kan jeg ikke tenke meg at det er for lite. Det er da måte på krisemaksimering. Du har en ide hva du går til mtp bjeffing, så da er det lurt å være tidlig ute. Belønn hunden når den hører lyder og ikke bjeffer, belønn den for å passere andre folk/hunder/whatever uten å bjeffe, vær i forkant fra dag en, så vil jeg tro du kommer langt.

Ift. at folk er såpass negativ ift lydighet, så tenker jeg litt det at dette kommer an på hva du egentlig vil oppnå. Skal du bare ha vanlig hverdaglydighet, så er det rimelig plankekjøring tenker jeg. Det er ikke så fryktelig mye hunden MÅ kunne. Ting som er viktig for deg starter du med tidlig. Innkalling, gå pent i bånd etc. Har du alltid med gode belønninger til valpen for innkalling, så legger du tidlig et godt grunnlag.

Hei og tusen takk for gode tips!! Settes veldig stor pris på? Edit: Jeg har lest 10 hundebøker til nå og sett videoene til kikopup m.m flere ganger så jeg føler meg litt forberedt. Det eneste er dette med bjeffinga da, men jeg får bare prøve meg fram og se hva dom funker. Skal definitivt ta i bruk dine teknikker, ser for meg at det kan funke bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, hellehs90 skrev:

Takk for tips!! Det skal jeg helt klart prøve. Du virker som en veldig flink hundeeier?Og har bestemt meg for at hovedfokus ligger på denne bjeffinga. 1 gang om dagen eller uken kan jeg absolutt leve med!  Jeg ønsker bare ikke å ende opp med en skikkelig gneldrebikkje som bjeffer på alt og alle. Men alltid når man velger en valp, tar man jo en liten sjans på at den ikke ender opp med å bli djevelen selv?!

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man velger en rase, der en av rasens fremste egenskaper ( i dette tilfellet varsling) er en egenskap man absolutt ikke ønsker?

Personlig syns jeg at det finnes omtrent ikke flottere raser enn SH. Jeg vil dog ha hunder som  kan være løse og jeg har null interesse for trekk. Jeg syns også flere jakthunder er riktig pene og trivelige men jeg har heller ingen interesse  for jakt. Hvor fair er det over for hunden, å bli tilbudt et liv, der det legges stort fokus på å dempe/ fjerne nettopp de egenskapene de er avlet for? I tillegg skjønner jeg ikke helt hvorfor man frivillig tar på seg en slik jobb :blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, QUEST skrev:

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man velger en rase, der en av rasens fremste egenskaper ( i dette tilfellet varsling) er en egenskap man absolutt ikke ønsker?

Jeg kan bare svare for min egen del, men for meg er det pga hundene (kooiker og sheltie) har en rekke andre egenskaper som jeg verdsetter høyt. Så lenge hunden skjønner at det lønner seg i positiv forstand, så ser ikke jeg problemet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, QUEST skrev:

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man velger en rase, der en av rasens fremste egenskaper ( i dette tilfellet varsling) er en egenskap man absolutt ikke ønsker?

Personlig syns jeg at det finnes omtrent ikke flottere raser enn SH. Jeg vil dog ha hunder som  kan være løse og jeg har null interesse for trekk. Jeg syns også flere jakthunder er riktig pene og trivelige men jeg har heller ingen interesse  for jakt. Hvor fair er det over for hunden, å bli tilbudt et liv, der det legges stort fokus på å dempe/ fjerne nettopp de egenskapene de er avlet for? I tillegg skjønner jeg ikke helt hvorfor man frivillig tar på seg en slik jobb :blink:

Dette med å dempe egenskaper og instinkter er jo noe vi gjør hele tiden. Med schäferen min har jeg dempet egenskaper som vakt/vokt(og da bjeffing), jaktinstinkt og at hun reagere riktig/slik jeg ønsker i situasjoner hun ellers ville brukt sine iboende egenskaper. Det er jo også det samme man gjør generelt sett med hunder som er løsmunna, man fokuserer på å få de så stille som mulig. Det er jo ikke nødvendigvis sånn at bare fordi en hund er en varsler, så MÅ den plent varsle på alt og alle? Hvem orker det? Det går fint an å ha "gneldrehundraser" i blokk/leilighet om man bare er forberedt på det. Det er jo gjerne også sånn at hunden etterhvert blir flink på å skille mellom når den trenger å varsle og når den ikke trenger å varsle. Min schäfer varsler som sagt ikke på lyder i oppgangen eller at noen går forbi på veien nede, kun om det faktisk kommer noen på vår dør. Schäfer må vel absolutt kunne sies å være en rase som lett tyr til stemmen.

Har rasen ett trekk man ikke er veldig glad i, så er det jo ikke sånn at man må velge det bort. Man må bare tenke over hvor mye dette betyr for en. Hvis rasen ellers har egenskaper man synes er positive, er det ikke uvanlig å kompromissere. Det har jeg gjort begge gangene jeg valgte rase.

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så med andre ord, så er det helt ok å kjøpe seg en utpreget jakthund,bare fordi man liker utseendet og en del andre egenskaper rasen innehar? Jeg mener å huske at det har vært tildels stor motstand mot slikt, tidligere her.. 

Fremdeles skjønner jeg ikke hvorfor man kjøper en rase, der en av rasens fremste egenskaper og som den har blitt fremavlet for, er noe man absolutt ikke ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.12.2016 at 8:46 PM, hellehs90 skrev:

- Jeg ønsker ikke en hund som bjeffer mye ettersom jeg bor i leilighet. At de bjeffer av og til er greit, men jeg ønsker å kunne regulere bjeffingen 

TS skriver at hun ikke ønsker en hund som bjeffer mye(inne regner jeg med, siden hun skriver hun bor i leilighet), men at det er greit den bjeffer av og til. Da tenker jeg at den typisk bjeffer når noen kommer på døra. Ut over det er det en treningssak. Hun som bare har en hund da, vil nok få det en hel del lettere enn om du hadde en til som bjeffet litt. 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Så med andre ord, så er det helt ok å kjøpe seg en utpreget jakthund,bare fordi man liker utseendet og en del andre egenskaper rasen innehar? Jeg mener å huske at det har vært tildels stor motstand mot slikt, tidligere her.. 

Fremdeles skjønner jeg ikke hvorfor man kjøper en rase, der en av rasens fremste egenskaper og som den har blitt fremavlet for, er noe man absolutt ikke ønsker.

Jeg har ikke problemer med at folk kjøper seg jakthund selv om de ikke har tenkt å jakte. Det er det da mange som gjør. Folk kjøper seg jo spanieler, dachser, retrievere og diverse fuglehunder uten å bruke de i jakt og uten at jeg synes folk generelt hever øyenbrynene av den grunn. Så lenge hunden får utfordret seg på andre måter og er fornøyd, hva er problemet? Jeg synes ikke TS sitt kompromiss ift. egenskaper er noe annerledes enn det mange av oss gjør når vi velger rase. Så lenge du er klar over eventuelle ulemper egenskapene kan medføre, og da vurderer det dit hen at det skal gå greit, så ser jeg virkelig ikke problemet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å finne en rase hvor alle egenskapene passer helt perfekt er ikke bare bare ;) Man må velge hvilke positive egenskaper som er viktige og hvilke av de negative man kan godta eller jobbe med. Det som er viktig slik jeg ser det er å være bevisst på egenskapene, både positive og negative :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt topp at du går for buhund. De Norske rasene trenger alle nye tilhengere de kan få, og buhunden er en fin selskapshund og allrounder. Jeg kjenner ikke rasen fryktelig godt, men de jeg vet om som har rasen, har fått seg enkle, greie familiehunder. 

Og dette med lyd: det er veldig mange småhunder som gneldrer i overkant mye. Hos de fleste kan kjeftbruken modereres ved rett trening fra ung alder (les nulltoleranse :P ) Når småhundene står og japper i et bankende kjør, er det gjerne for at de faktisk får lov å holde på...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest hellehs90
7 minutter siden, Maries skrev:

Jeg passet en rottweiler og en boxer (passet de hver for seg, ulike eiere) og ingen av de varslet hos meg, helt forbudt, men begge varslet når de var hjemme ?

Gjorde du noe spesielt for å oppnå dette eller er du en hundehvisker? :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå synes jeg ikke fortiden som kamphund er noe tiltrekkende. Men resten av pakka tiltaler meg, så da ble det staff da.  Det er ikke alle egenskaper som passer dagens hundehold, så da må man gjøre så godt man kan med det man har :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, hellehs90 skrev:

Gjorde du noe spesielt for å oppnå dette eller er du en hundehvisker? :D 

Hehe, nei, er bare veldig streng på akkurat det. Om de løp bjeffende til døra så gikk jeg og hentet de og ba de om å legge seg. Kjeftet aldri. På rottweileren så lukket jeg døren til gangen om hun bjeffet, hun hatet lukkede dører, da ga hun seg med en gang, hun koblet det, om hun begynte så bare begynte jeg å lukke døren så ble hun stille ?

Eierne deres syntes at det var helt greit at de bjeffet, det forsterker det og

Min egen kan også bjeffe på nytt sted. Jeg er rask med å bryte hver gang. Hun får f eks ikke lov til å sitte å se ut av vinduet,hun girer seg på det. Merker også at det hjelper veldig at hun får brukt seg mye, mye tur og aktivisering. 

Jeg tror det går mye på å være konsekvent. For meg så er bjeffing det verste jeg vet og da er jeg veldig streng på det ?

 

Endret av Maries
La til noe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitat

 

Jeg er skeptisk til at 'Hvermansen' skaffer seg raser som de overhodet ikke har tenkt å bruke til det de er avlet for. Det kan gå bra men jeg har en mistanke om at en av årsakene til det relativt høye antallet omplasseringshunder, som til enhver tid ligger ute, kommer nettopp av det. 

Alt for ofte ser jeg innlegg på diverse fora, som er formulert omtrent slik; 'Er det noen som har hvalper til salgs nå, av mellomstor rase?' Når det så spørres om hva slags rase man har tenkt seg og hvilke egenskaper det er ønskelig at hunden skal ha, så svares det slik; 'Nei, det er ikke så nøye, bare den ikke er for stor/liten'..

At de samme hundene ender i bur/ hos veterinæren/ omplasseres , skjer nok ikke så rent sjeldent. 

At vante og erfarne hundefolk skaffer seg raser 'utenfor bruksområdet' har nok større sjanse for suksess( for hunden sin del) enn at nye folk innom hund gjør det. Det er beklagelig mange oppdrettere ( og eiere) som bagatelliserer rasetrekk, enten for salget sin del eller i ren entusiasme over egen rase. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Jeg er skeptisk til at 'Hvermansen' skaffer seg raser som de overhodet ikke har tenkt å bruke til det de er avlet for. Det kan gå bra men jeg har en mistanke om at en av årsakene til det relativt høye antallet omplasseringshunder, som til enhver tid ligger ute, kommer nettopp av det. 

Alt for ofte ser jeg innlegg på diverse fora, som er formulert omtrent slik; 'Er det noen som har hvalper til salgs nå, av mellomstor rase?' Når det så spørres om hva slags rase man har tenkt seg og hvilke egenskaper det er ønskelig at hunden skal ha, så svares det slik; 'Nei, det er ikke så nøye, bare den ikke er for stor/liten'..

At de samme hundene ender i bur/ hos veterinæren/ omplasseres , skjer nok ikke så rent sjeldent. 

At vante og erfarne hundefolk skaffer seg raser 'utenfor bruksområdet' har nok større sjanse for suksess( for hunden sin del) enn at nye folk innom hund gjør det. Det er beklagelig mange oppdrettere ( og eiere) som bagatelliserer rasetrekk, enten for salget sin del eller i ren entusiasme over egen rase. 

Men da er det nesten ingen raser hvermannsen kan kjøpe seg da? For de aller fleste hunderaser er avlet fram til et formål, og mange brukes ikke til det lenger. 

Jeg kan til en viss grad være enig i at man ikke kjøper seg en aktiv brukshund om man bare skal ha den som kosehund og turkamerat på korte turer, men jeg synes ikke buhund går inn under den kategorien. Det er jo en haug med raser som tidligere er brukes som varslere, uten at det går åt skogen fordi hvermannsen skaffer seg rasen. TS er klar over bjeffingen og hun er klar på at hun må jobbe med det. At det skal være så himla vanskelig å få en hund til å ikke bli en gneldrehund om man jobber målrettet fra den er valp har jeg ingen tro på. 

Jeg synes det krisemaksimeres noe voldsomt.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Sprettballen Jeg burde kanskje presisert at jeg ikke tenkte på TS spesiellt men snakket mer generellt. 

Ja, de fleste raser var avlet for ett eller annet bruksområde men jeg antar at du er enig i, at mange raser har sørgelig(?) lite igjen av de opprinnelige bruksområdene/ egenskapene? Ergo er det en hel del raser som passer bedre for 'Hvermansen' enn raser som fremdeles har store deler av sin opprinnelige bruksverdi igjen. 

Hvis man vil ha en enkel og grei hund og  er novise, så er det muligens litt større sjanse for å lykkes med puddel enn med malinois? Begge raser har bruksbakgrunn men det er vel relativt få pudler( her til lands) som aktivt brukes til det de opprinnelig var avlet for. 

For å bruke meg selv som eksempel igjen; jeg er som tidligere nevnt, svært begeistret for SH. Fantastisk flotte hunder og i tillegg så liker jeg lynnet deres svært godt. Det er bare det at jeg overhodet ikke er interessert i trekk, jeg liker ikke skigåing og jeg kunne ikke tenkt meg å sykle med hund. Siden jeg heller ikke har lyst til å figurere i lokalavisa, som eieren  til hunden som rev sau, så vil hunden måtte gå i bånd, hele tiden. 

Vil du si at ett slikt liv som jeg skisserer her , er ok for en hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, QUEST skrev:

@Sprettballen Jeg burde kanskje presisert at jeg ikke tenkte på TS spesiellt men snakket mer generellt. 

Ja, de fleste raser var avlet for ett eller annet bruksområde men jeg antar at du er enig i, at mange raser har sørgelig(?) lite igjen av de opprinnelige bruksområdene/ egenskapene? Ergo er det en hel del raser som passer bedre for 'Hvermansen' enn raser som fremdeles har store deler av sin opprinnelige bruksverdi igjen. 

Hvis man vil ha en enkel og grei hund og  er novise, så er det muligens litt større sjanse for å lykkes med puddel enn med malinois? Begge raser har bruksbakgrunn men det er vel relativt få pudler( her til lands) som aktivt brukes til det de opprinnelig var avlet for. 

For å bruke meg selv som eksempel igjen; jeg er som tidligere nevnt, svært begeistret for SH. Fantastisk flotte hunder og i tillegg så liker jeg lynnet deres svært godt. Det er bare det at jeg overhodet ikke er interessert i trekk, jeg liker ikke skigåing og jeg kunne ikke tenkt meg å sykle med hund. Siden jeg heller ikke har lyst til å figurere i lokalavisa, som eieren  til hunden som rev sau, så vil hunden måtte gå i bånd, hele tiden. 

Vil du si at ett slikt liv som jeg skisserer her , er ok for en hund? 

Jeg må si jeg ikke skjønner helt hvorfor dette innlegget er relevant, om du nå snakker generelt og ikke om TS? Bare sånn siden tråden handler om TS' rasevalg og at du virker til å synes at buhund ikke passer til henne fordi hun vil dempe bjeffingen. Det var derfor jeg forsto innlegget ditt dithen at det var myntet på at TS valgte en rase som var for krevende for henne. 

Vi har ikke brukt for så mange raser med lignende egenskaper i dag, nå som vi kan reise verden rundt for å hente hjem hund. Før var det annerledes, når de ikke hadde den muligheten, og det er nok også grunnen til at veldig mange raser ikke har beholdt sine egenskaper som de opprinnelig ble avlet opp til å ha. 

Ja, jeg er også enig i at om du ønsker en familiehund til småturer, så kjøper du ikke en rase som krever mer enn du kan, eller er villig til å tilby. Punktum. Uansett hvilken rase man snakker om. Det er likevel en forskjell på å ikke kunne tilby en rase det den trenger for å ha et godt og meningsfylt liv, og det å dempe egenskaper man selv ikke er så begreistra for. Det at en hund ikke får bjeffe uhensiktsmessig mye...eller forsvare eier for "alt og alle"(om jeg skal ta eget hund som eksempel) så er ikke det synonymt med at hunden ikke får et meningsfylt liv og god livskvalitet, når den får utløp for sitt behov for mental og fysisk aktivitet på andre måter og egenskapene man ikke ønsker så framtredende blir dempet på en positiv måte(ikke straffet bort). Derfor synes jeg sammenligningsgrunnlaget ditt er tynt. TS synes å kunne tilby rasen hun velger et godt liv, selv om hun vil dempe bjeffingen. Det kan ikke sammenlignes med at du har lyst på SH, men ikke vil gi den den aktiviteten den trenger for å ha det bra. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha..hvis det er så enkelt, at man bare kan dempe fremtredende egenskaper man ikke liker, i den rasen man vil ha, så er det jo ikke noe problem for meg og få SH.. Det er jo bare trening som skal til. Dessverre er det ikke riktig så enkelt. Det vil i høy grad komme an på både individet og ikke minst den som skal trene hunden.  Hva skjer hvis/når eieren oppdager at det var ikke riktig  så enkelt å dempe iboende egenskaper?

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor man velger en rase som er avlet for en egenskap og så er dette en egenskap man ikke vil ha?  Det er da vitterlig haugevis av raser å velge mellom, såfremt man ikke kjøper hund hos  den nærmeste og første man 'faller over'.  Hvis flere hadde 'krisemaksimert' litt mer, så hadde det antagelig vært færre hunder til omplassering på Finn og andre steder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, QUEST skrev:

Aha..hvis det er så enkelt, at man bare kan dempe fremtredende egenskaper man ikke liker, i den rasen man vil ha, så er det jo ikke noe problem for meg og få SH.. Det er jo bare trening som skal til. Dessverre er det ikke riktig så enkelt. Det vil i høy grad komme an på både individet og ikke minst den som skal trene hunden.  Hva skjer hvis/når eieren oppdager at det var ikke riktig  så enkelt å dempe iboende egenskaper?

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor man velger en rase som er avlet for en egenskap og så er dette en egenskap man ikke vil ha?  Det er da vitterlig haugevis av raser å velge mellom, såfremt man ikke kjøper hund hos  den nærmeste og første man 'faller over'.  Hvis flere hadde 'krisemaksimert' litt mer, så hadde det antagelig vært færre hunder til omplassering på Finn og andre steder. 

Men du, ærlig talt.. Det er forskjeller på egenskaper. Å ha en lav terskel for bjeffing (som svært mange raser har) er liksom ikke heelt det samme som å være avlet for å jage, trekke eller andre altoppslukende oppgaver.

Buhunden er ikke avlet for noe slikt. Det er en hushund, med lav bjeffeterskel. Det er et godt utgangspunkt for en hyggelig selskapshund og allrounder.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...