Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamcellebehandling av artrose


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har prøvd blodplasmabehandlingen (acp), hvis det er den du mener. Det var dyrt (forsikringen dekket det ikke), men det virker som det har hatt god effekt på hundens albuer (9 år gammel hund med forkalkninger). Hun ble halt av småturer rundt nabolaget i vår, men etter behandling i sommer har hun uten problemer vært med på mange lettere fjellturer i høst. Så klart er hun ikke slik hun var før albuene ble dårligere, men jeg mener som sagt det hadde en positiv effekt.

Red: veterinæren mener også at albuene kjennes myke og fine ut nå. I vår sa de at albuene "knaste"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mona skrev:

Stemmer, det er 2 til. Totalprisen avhenger av hvor mange blodglass de må behandle for å få nok plasma, så vidt jeg skjønte det. Hos oss ble det vel rundt 6000 per behandling, så vidt jeg husker.

I helsikka.... O____O Vi betalte 10,000 av totalpris på 33,000 (10,000 var det forsikringa ikke dekket), som da inkluderte TTA-operasjon og døgnovernatting - og en ACP-behandling (av 3). Tror jeg må gå å se på kvitteringa hva det egentlig kosta :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa jo det var dyrt :P Noe av grunnen er jo at hunden må dopes helt ned for acp-behandling, og man betaler jo også for lett narkose samt en dags oppstalling (ikke overnatting). Når dere gjorde første behandling var vel hunden uansett neddopet, så da ble det vel litt billigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt, må de gjøre det hver gang? Jeg ser det eneste som er spesifisert ifht acp er "2 acp behandling a 1300kr + utstyr 70kr, og en annen post med 2 acp behandling a 400kr + utstyr 30kr". Pluss 25% moms blir totalt 2250kr. Rart. Koster det 3000kr for lett neddoping ++? Nå må hun dopes for røntgen ved TTA-sjekk om 2 uker uansett, kanskje det kan gå litt opp i opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AussieAllTheWay skrev:

Hva er dette for noe? Og hva har dere brukt det mot?

Jeg vet ikke helt, hadde aldri hørt om det før. Jeg ba veterinær sjekke en skulder som har vært noe "skurrete" det siste året, i forbindelse med innleggelse for en annen prosedyre. Ved palpering fant veterinær ømhet i sener i skulder, men røntgen viste ikke noen forandringer eller forkalkninger. De tok da ut noe slags blodplasma fra hunden, og injiserte rett i det vonde stedet. Visstnok skal dette hjelpe celle"regrowth"?

Her er en wiki-artikkel: https://en.wikipedia.org/wiki/Autologous_Conditioned_Plasma

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo omtrent det samme som skjer under den såkalte "Dracula-behandlinga" også, hvor en trekker ut blod fra noen, sentrifugere det og sprøyter det deretter inn i trynet på vedkommende igjen. 

Jeg har vært en del sjuk i det siste og ganske oppdatert på siste skrik innen skjønnhetsbehandling takket være britiske dokumentarer som går på dagtid. :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...