Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamcellebehandling av artrose


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg har prøvd blodplasmabehandlingen (acp), hvis det er den du mener. Det var dyrt (forsikringen dekket det ikke), men det virker som det har hatt god effekt på hundens albuer (9 år gammel hund med forkalkninger). Hun ble halt av småturer rundt nabolaget i vår, men etter behandling i sommer har hun uten problemer vært med på mange lettere fjellturer i høst. Så klart er hun ikke slik hun var før albuene ble dårligere, men jeg mener som sagt det hadde en positiv effekt.

Red: veterinæren mener også at albuene kjennes myke og fine ut nå. I vår sa de at albuene "knaste"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mona skrev:

Stemmer, det er 2 til. Totalprisen avhenger av hvor mange blodglass de må behandle for å få nok plasma, så vidt jeg skjønte det. Hos oss ble det vel rundt 6000 per behandling, så vidt jeg husker.

I helsikka.... O____O Vi betalte 10,000 av totalpris på 33,000 (10,000 var det forsikringa ikke dekket), som da inkluderte TTA-operasjon og døgnovernatting - og en ACP-behandling (av 3). Tror jeg må gå å se på kvitteringa hva det egentlig kosta :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa jo det var dyrt :P Noe av grunnen er jo at hunden må dopes helt ned for acp-behandling, og man betaler jo også for lett narkose samt en dags oppstalling (ikke overnatting). Når dere gjorde første behandling var vel hunden uansett neddopet, så da ble det vel litt billigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt, må de gjøre det hver gang? Jeg ser det eneste som er spesifisert ifht acp er "2 acp behandling a 1300kr + utstyr 70kr, og en annen post med 2 acp behandling a 400kr + utstyr 30kr". Pluss 25% moms blir totalt 2250kr. Rart. Koster det 3000kr for lett neddoping ++? Nå må hun dopes for røntgen ved TTA-sjekk om 2 uker uansett, kanskje det kan gå litt opp i opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AussieAllTheWay skrev:

Hva er dette for noe? Og hva har dere brukt det mot?

Jeg vet ikke helt, hadde aldri hørt om det før. Jeg ba veterinær sjekke en skulder som har vært noe "skurrete" det siste året, i forbindelse med innleggelse for en annen prosedyre. Ved palpering fant veterinær ømhet i sener i skulder, men røntgen viste ikke noen forandringer eller forkalkninger. De tok da ut noe slags blodplasma fra hunden, og injiserte rett i det vonde stedet. Visstnok skal dette hjelpe celle"regrowth"?

Her er en wiki-artikkel: https://en.wikipedia.org/wiki/Autologous_Conditioned_Plasma

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo omtrent det samme som skjer under den såkalte "Dracula-behandlinga" også, hvor en trekker ut blod fra noen, sentrifugere det og sprøyter det deretter inn i trynet på vedkommende igjen. 

Jeg har vært en del sjuk i det siste og ganske oppdatert på siste skrik innen skjønnhetsbehandling takket være britiske dokumentarer som går på dagtid. :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...