Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i flokk når den ene blir alvorlig syk


lykkelig
 Share

Recommended Posts

I den siste tiden har jeg gått og tenkt på at hunder som bor i flokk merker de det når den andre er syk? 

Jeg opplevde i høst at min yngste hund prøvde å vekke meg på natta for å gi beskjed at eldstemann var veldig syk. Vi reiste til dyrlege og det ble en haste operasjon der vi fikk vite på forkant at hun var så syk at det var store muligheter for at hun kom til å dø under operasjon. 

Har også tenkt på andre ting som yngstemann prøvde å formidle til oss dagene før eldstemann ble så syk i høst 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datteren til min ene varslet at det var noe feil med jurene til moren. Som 5 åring begynte hun brått med "die" oppførsel på moren. Etter at det hadde gjentatt seg noen dager så sjekket jeg juret og hun hadde en jursvuls som jeg ikke hadde lagt merke til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har merket det både tidligere og nå. 

Aragon var veldig på å snuse i rynkene på mopsen, og på potene. Slikket mye der også. 
Viste seg at det var helt i starten av furunkuloseutbruddet, og jo sykere mopsen ble, jo mer intens ble Aragon. Aragon har også pleid å vise tydelig når det er noe ungene er plaget med som de ikke snakker om med det samme... 

På torsdag og dagene før var Sjef veldig rar. Veldig forsiktig rundt Aragon,og prøvde ikke å yppe til lek en gang. 
På torsdag formiddag var han veldig på meg og trøstet allerede på formiddagen, og slikket forsiktig på Aragon, og fulgte med hver gang strupen kollapset (som dessverre ble alt for mange ganger hver dag til slutt), og slikket forsiktig på ham når det var over. 

Så ja, hunder merker og forstår mye mer enn hva man tror, både seg i mellom og ovenfor den menneskelige delen av flokken sin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene har egentlig fri plass og får selv bestemme om de vil ligge på stua eller soverommet. Den natta jeg har skrevet om gikk min yngste hund rådløs frem og tilbake veldig urolig og begynte å borre hodet inn i meg og samboer og begynte å sutre ikke typisk henne. Hun er en hund som sover godt. Til slutt stod samboeren min opp og fant eldste hund halvveis i svime. Hun stod fortsatt på alle fire beina men hodet hengte helt ned på gulvet og det skummet ut av munnen hennes. Hun falt sammen hos dyrlegen og vi fikk da vite at vi kom i riktig tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som er skikkelig usympatisk :lol:  Før og etter at ene har epilepsianfall så er han skikkelig ufin og ekkel mot henne. for hun blir rar og veik, og det er det verste han vet. Men forsåvidt greit å få beskjed da, så vi kan skille og følge med henne. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da vår ene hanhund ble alvorlig syk og døde i 2011, var resten av flokken merkelig rolig. De sa ikke høylytt fra at han var syk,   men det var helt klart "noe" med dem. Da han døde  var det en annen hund som "varslet" det ved å reise seg, gå bort, snuse på ham, og sukke, før hun la seg ned ved siden av. Da så jeg at dryppet hans hadde stoppet, og at han ikke pustet (jeg satt 2 meter unna og passet på ham, og det var få minutter siden sist jeg så på ham). Alt gikk så rolig for seg uten kramper eller noe, så det var ingen dramatikk.

så ja, de andre i flokken sier fra. på sitt vis.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...