Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i flokk når den ene blir alvorlig syk


lykkelig
 Share

Recommended Posts

I den siste tiden har jeg gått og tenkt på at hunder som bor i flokk merker de det når den andre er syk? 

Jeg opplevde i høst at min yngste hund prøvde å vekke meg på natta for å gi beskjed at eldstemann var veldig syk. Vi reiste til dyrlege og det ble en haste operasjon der vi fikk vite på forkant at hun var så syk at det var store muligheter for at hun kom til å dø under operasjon. 

Har også tenkt på andre ting som yngstemann prøvde å formidle til oss dagene før eldstemann ble så syk i høst 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Datteren til min ene varslet at det var noe feil med jurene til moren. Som 5 åring begynte hun brått med "die" oppførsel på moren. Etter at det hadde gjentatt seg noen dager så sjekket jeg juret og hun hadde en jursvuls som jeg ikke hadde lagt merke til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har merket det både tidligere og nå. 

Aragon var veldig på å snuse i rynkene på mopsen, og på potene. Slikket mye der også. 
Viste seg at det var helt i starten av furunkuloseutbruddet, og jo sykere mopsen ble, jo mer intens ble Aragon. Aragon har også pleid å vise tydelig når det er noe ungene er plaget med som de ikke snakker om med det samme... 

På torsdag og dagene før var Sjef veldig rar. Veldig forsiktig rundt Aragon,og prøvde ikke å yppe til lek en gang. 
På torsdag formiddag var han veldig på meg og trøstet allerede på formiddagen, og slikket forsiktig på Aragon, og fulgte med hver gang strupen kollapset (som dessverre ble alt for mange ganger hver dag til slutt), og slikket forsiktig på ham når det var over. 

Så ja, hunder merker og forstår mye mer enn hva man tror, både seg i mellom og ovenfor den menneskelige delen av flokken sin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene har egentlig fri plass og får selv bestemme om de vil ligge på stua eller soverommet. Den natta jeg har skrevet om gikk min yngste hund rådløs frem og tilbake veldig urolig og begynte å borre hodet inn i meg og samboer og begynte å sutre ikke typisk henne. Hun er en hund som sover godt. Til slutt stod samboeren min opp og fant eldste hund halvveis i svime. Hun stod fortsatt på alle fire beina men hodet hengte helt ned på gulvet og det skummet ut av munnen hennes. Hun falt sammen hos dyrlegen og vi fikk da vite at vi kom i riktig tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en som er skikkelig usympatisk :lol:  Før og etter at ene har epilepsianfall så er han skikkelig ufin og ekkel mot henne. for hun blir rar og veik, og det er det verste han vet. Men forsåvidt greit å få beskjed da, så vi kan skille og følge med henne. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da vår ene hanhund ble alvorlig syk og døde i 2011, var resten av flokken merkelig rolig. De sa ikke høylytt fra at han var syk,   men det var helt klart "noe" med dem. Da han døde  var det en annen hund som "varslet" det ved å reise seg, gå bort, snuse på ham, og sukke, før hun la seg ned ved siden av. Da så jeg at dryppet hans hadde stoppet, og at han ikke pustet (jeg satt 2 meter unna og passet på ham, og det var få minutter siden sist jeg så på ham). Alt gikk så rolig for seg uten kramper eller noe, så det var ingen dramatikk.

så ja, de andre i flokken sier fra. på sitt vis.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...