Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i vinterferien


Elli
 Share

Recommended Posts

2 hours ago, Belgerpia said:

I mitt første innlegg svarer jeg i forhold til valp i vinterferien, dvs. 3 uker ferie og så hjemme 3-4 timer hver dag. Jeg synes fortsatt IKKE det er en ok løsning å gå fra en 11 uker gammel valp alene. Jeg kommer ALDRI til å synes at det er ok.
Responsen fra dere som da synes det er en helt ok løsning er alltid "men da kan ikke jeg ha hund da" osv. - og nei, kanskje burde man ikke ha hund dersom man ikke har en god løsning på dette med hjemmealeneproblematikk.
 

Med slik argumentasjon og hersketeknikk gidder jeg ikke diskutere videre...dette blir for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Elli skrev:

Jeg vil nok finne noen til å stikke innom å lufte/passe hunden midt på dag, så kan vel heller si at det blir 4 timer + 4 timer ca med mindre foreldrene mine er hjemme. Men synes likevel det høres ganske lenge ut for valpen å være alene så mye, så heller nok mot førstnevnte ja. Men er også spent på det å begynne på skole rett etterpå, så er greit med litt ulike synspunkter :)

Problemet, for hundens del, er nok ikke først og fremst det at den må luftes. Valper tisser jo stort sett der det passer dem, når det passer dem. Men de er flokkdyr, de er fryktelig unge og umodne enda i den alderen og det er alt for lenge for dem å være alene(selv om veldig mange takler det helt greit og ender opp som fine bikkjer uten traumer). Det er ikke hyggelig gjort rett og slett. Jeg vet det ikke var du som brukte argumentet, så dette er ikke myntet på deg, men det må bare sies, en god del lar barna sine ligge å skrike alene også, og det går jo stort sett fint med disse og når de vokser opp og, men det er vell ikke noe som anbefales, eller noe de fleste av oss synes er greit av den grunn. Og forlate hunden flere ganger pr dag er nok verre enn å bare forlate den en gang så om hunden uansett må være alene så lenge så ville jeg droppet å dra hjem å lufte kjapt i lunsjen.

Det kan godt hende at du etter 3 uker vinterferie har en valp som er klar for å være alene i 3-4 timer, og selv om det er å pushe det litt så synes jeg ikke det er veldig ille lengde så lenge dere har fått trent dere gradvis opp til det og valpen er trygg og fin. Men det er jo selvsagt vanskelig å vite på forhånd før du har valpen i hus og har fått startet treningen. 

19 timer siden, Orca skrev:

Men hvordan gjør "vanlige" folk det som har hund? Vanlige familier feks, hvor barna går på skole, og foreldrene på jobb. Får alle vanlige familier bare valp mens barna har lang sommerferie da? Altså at de har 2 mnd før valpen må være alene 8 timer? Jeg skjønner ikke dette jeg. Lurer på det samme. Hva gjør den gjennomsnittlige hundeeier som har jobb eller skole? ingen kan ta seg flere måneder fri for å være hjemme med en valp, og de færreste kan ta valpen med på jobb.

Vanlige folk gjør vell akkurat som andre hundefolk? Ihvertfall de jeg kjenner. De forskyver arbeidstid, bytter skift, har med hund på jobb(for dem som har den muligheten), har med hund i bil, skaffer hundepass, evt har flere hunder hjemme så valpen ikke er alene. Hund i bil er selvsagt alene den også, med mindre man har flere, men hunder flest er tryggere i bilen enn hjemme så om ikke optimalt så ihvertfall litt bedre. Ofte kan jo tom hunder med sep angst tolerere å ligge i bilen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
1 time siden, enna skrev:

Med slik argumentasjon og hersketeknikk gidder jeg ikke diskutere videre...dette blir for dumt.

Men faktum er at det er flere som svarer akkurat sånn om man ymter frempå at man ikke synes det er en god ide å la en valp være alene hjemme. Sånn er det alltid.
Når man mener at små valper ikke skal være etterlatt alene hjemme i flere timer hver dag så er man enten sær, forvrengt eller så er responsen "men da skulle ikke jeg hatt hund" Alltid.  Og min respons på det er "nei, det burde man da kanskje ikke ha" Det er MIN mening, og nei - jeg ser ikke noe poeng i å komme med forslag om hvordan man kan gjøre det - fordi i min verden så er det ikke et tema å la en så ung valp være hjemme alene. Mitt forslag vil da alltid være at de skaffer seg en eldre hund.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at det er mange delte meninger her, men det er nok riktig at det varierer veldig fra hund til hund og at det er viktig å starte gradvis med hjemme alene-treningen. Om det skulle være slik at det er et ledig kull i vinter er det nok det beste, etter litt regning har jeg også funnet ut at det vil være 1-2timer de fleste dager og kanskje 3-4timer en dag eller to, og så har jeg helt fri i helgen såklart. Heldigvis kjenner jeg en del hundeglade studenter som sikkert ikke sier nei til å passe valpen et par timer om det blir for lenge, samtidig har naboen hund og så lenge de går sammen kan de være sammen mens jeg er borte også :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund kunne ikke være alene hjemme før han var litt over året. Men han kunne heldigvis være i bilen uten å stresse, og hvis jeg skulle være borte mer enn et par timer, ordnet jeg pass til ham.

Hadde jeg hatt 3-4 uker fri, og så tilbake i jobb, tør jeg ikke tenke på hvordan hunden hadde hatt det... Eller hvordan huset hadde sett ut.

Heldigvis er ikke de fleste hunder like ille som min, men det vet man jo aldri på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå hatt to valper som begge har vært treige med å kunne være alene, så jeg hadde nok ikke hatt nerver til å satse på at det gikk helt fint å ha valpen alene i 3-4 timer etter bare 3 uker. Valpen er fremdeles en liten baby når den er 11 uker. 

Jeg henta siste valpen for halvannet år siden, to uker før jeg fikk sommerferie fra skolen(student). Da hadde jeg pass til valpen de timene jeg var på skolen første uken, og så hadde jeg hjemmeeksamen, så da var jeg hjemme. Så hadde jeg nesten 3 mnd. ferie etter det. I ferien jobbet jeg nattevakter for å tjene penger når jeg ikke fikk støtte fra lånekassen, og da var sambo hjemme med valpen om natta, mens jeg var hjemme på dagen. Hun var derfor rundt 5 måneder når hun måtte begynne å være alene. Da var hun alene i bilen, for inne i leiligheten ville hun ikke være. Nå er hun 19 mnd. og har null problemer med å være alene. I dag måtte jeg være borte fra de i hele 8 timer, og det gikk veldig greit, det er heldigvis ikke normalen da. Normalt sett er de ikke alene mer enn 4-5 timer. 

Jeg ville nok visst at jeg hadde backup i noen som kunne passet valpen når du må reise fra den en god stund, før jeg fikk fra den i 3-4 timer. Jeg synes at en valp på i underkant av 3 måneder er alt for liten til å være noe særlig alene. 

Når jeg til sommeren skal ut i full jobb etter endt studie, og jeg på sikt skal ha flere valper, så kommer jeg til å skaffe pass eller ordne det slik at valpen ikke trenger å være så mye alene de første månedene. Får jeg ikke det til så får jeg la være å skaffe valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Belgerpia skrev:


Vel, de fleste finner vel en løsning natterstid og forstår selv hva valpen trenger om de våkner av at valpen er hysterisk. Er den alene så er det ingen som hører den.
Og det er liksom det rare - folk er så opptatt av at de skal sove med valpen osv., men har ingen skrupler med å gå fra den alene 8-10 timer på dagtid? Det er liksom greit.

Jeg tenker at jeg er priviligert jeg som kan velge bort valpekjøpere som mener det er ok å reise fra valpen 11 uker gammel. Hva andre gjør får være deres greie, men hos meg er det ikke aktuelt å selge valp til noen som planlegger 3 uker fere før fulle arbeidsdager. For igjen - hunder som blir skambanka og sulta fremstår også som lykkelige, det gjør det ikke greit å la være å fore bikkja og banke den sønder og sammen av den grunn. Så at en valp FIKSER å være alene, gjør det ikke greit.

Og som sagt, om natta så våkner som regel folk om valpen bråker, og da finner de jo fort en løsning på problemet sant - på dagtid blir den ikke hørt.

Mulig jeg spør dumt siden jeg aldri har hatt behov for bur eller hunderom til valper om natta   , men er det virkelig slik at man står opp og går til valpen hver gang den har behov for nærhet ?  

Mitt inntrykk er motsatt. 

I mitt hode er det uendelig mye verre å nekte en valp nærhet med den nye "flokken " og tvinge den til å sove alene hver natt når den ankommer et nytt hjem enn å la en 11 uker gammel valp være alene i 3-4 timer i et hjem den har blitt vant til. 

Jeg hadde aldri noensinne hatt hjerte til å putte en liten trygghetstrengende  valp i et bur en hel natt. Men jeg kunne fint latt en valp som har blitt trygg på hjemmet være alene noen timer alene på dagtid etter å ha blitt slitt godt ut. 

Men det er meg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å få logistikken til å gå opp til tider. Jeg valgte å skaffe valp siden jeg hadde anlednig til å ta han med meg på jobb, hadde det ikke vært for det så tror jeg enten jeg hadde avventet det hele, eller funnet en eldre hund.

Men tilbake til hovedpunktet: bor du på hybel/leilighet nå mens du studerer? Skal du 'hjem' til sommeren (og er det noen hjemme da, som mamma el pappa etc?)?

Om det er sånn at du er helt alene mens du studerer, uten familie/samboer/gode venner (dette hørtes jo en smule stakkarslig ut, men sant for mange som er student i ny by), så kan det bli vanskelig å ha valp til vinteren, selv om det bare er 3-4 timer alenetid for den. Man skal jo ikke sammenligne hunder og mennesker, men en valp er som et lite barn, og man levner jo ikke et spedbarn alene (les timer).

Om du skal hjem til mamma og/eller pappa til sommeren, så kan de eller om du har annen familie/venner lufte og være selskap for valpen når du er på jobb.

Du får høre litt med dine nærmeste om de kan være behjelpelige, enten nå i vinter eller til sommeren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Mud skrev:

Mulig jeg spør dumt siden jeg aldri har hatt behov for bur eller hunderom til valper om natta   , men er det virkelig slik at man står opp og går til valpen hver gang den har behov for nærhet ?  

Mitt inntrykk er motsatt. 

I mitt hode er det uendelig mye verre å nekte en valp nærhet med den nye "flokken " og tvinge den til å sove alene hver natt når den ankommer et nytt hjem enn å la en 11 uker gammel valp være alene i 3-4 timer i et hjem den har blitt vant til. 

Jeg hadde aldri noensinne hatt hjerte til å putte en liten trygghetstrengende  valp i et bur en hel natt. Men jeg kunne fint latt en valp som har blitt trygg på hjemmet være alene noen timer alene på dagtid etter å ha blitt slitt godt ut. 

Men det er meg. 

Jeg skjønner ikke de som klarer å ikke ta en søt liten valp opp i senga om natta jeg :sleep: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Stine skrev:

Jeg skjønner ikke de som klarer å ikke ta en søt liten valp opp i senga om natta jeg :sleep: 

Haha, det er meg det! :P Noe jeg er kjempeglad for, for han er som oftest full av sand eller noe, og røyter noe så inn åt i * 

Meen, han har jo x-antall egne madrasser runndt om i huset, de fleste dobbel i høyden :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Med Grimm og Gru skrev:

Haha, det er meg det! :P Noe jeg er kjempeglad for, for han er som oftest full av sand eller noe, og røyter noe så inn åt i * 

Meen, han har jo x-antall egne madrasser runndt om i huset, de fleste dobbel i høyden :ahappy:

Man vasker jo dem da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Med Grimm og Gru skrev:

Det er vanskelig å få logistikken til å gå opp til tider. Jeg valgte å skaffe valp siden jeg hadde anlednig til å ta han med meg på jobb, hadde det ikke vært for det så tror jeg enten jeg hadde avventet det hele, eller funnet en eldre hund.

Men tilbake til hovedpunktet: bor du på hybel/leilighet nå mens du studerer? Skal du 'hjem' til sommeren (og er det noen hjemme da, som mamma el pappa etc?)?

Om det er sånn at du er helt alene mens du studerer, uten familie/samboer/gode venner (dette hørtes jo en smule stakkarslig ut, men sant for mange som er student i ny by), så kan det bli vanskelig å ha valp til vinteren, selv om det bare er 3-4 timer alenetid for den. Man skal jo ikke sammenligne hunder og mennesker, men en valp er som et lite barn, og man levner jo ikke et spedbarn alene (les timer).

Om du skal hjem til mamma og/eller pappa til sommeren, så kan de eller om du har annen familie/venner lufte og være selskap for valpen når du er på jobb.

Du får høre litt med dine nærmeste om de kan være behjelpelige, enten nå i vinter eller til sommeren. :)

Jeg bor i leilighet ja, sammen med kjæresten min også og vi har ulike skoletider, noe som gjør det mye greiere. Som jeg skrev tidligere har jeg også en del hundeglade venner her jeg tror vil hjelpe til om det trengs, men dette må jeg forhøre meg om for å være sikker på :) Om sommeren har min mor sagt at hun kan hjelpe til om det trengs, MEN de jobber offshore så derfor kan det bli vanskeligere å få hjelp fra de når det trengs. Evt har jeg en søster som har mulighet til å hjelpe, men er umulig å si når hun reiser på ferie i sommer :P Er litt vanskelig å planlegge slikt nå, men noe skal jeg få til om det viser seg å bli valp på sommeren :)

 

Til dere som sier dere heller hadde tenkt å få en eldre valp, er ikke dette vanskeligere å "få tak i" da de fleste får nye hjem de første ukene? Eller planlegger dere tidlig med en oppdretter? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11/23/2016 at 4:57 PM, Mud skrev:

Mulig jeg spør dumt siden jeg aldri har hatt behov for bur eller hunderom til valper om natta   , men er det virkelig slik at man står opp og går til valpen hver gang den har behov for nærhet ?  

Mitt inntrykk er motsatt. 

I mitt hode er det uendelig mye verre å nekte en valp nærhet med den nye "flokken " og tvinge den til å sove alene hver natt når den ankommer et nytt hjem enn å la en 11 uker gammel valp være alene i 3-4 timer i et hjem den har blitt vant til. 

Jeg hadde aldri noensinne hatt hjerte til å putte en liten trygghetstrengende  valp i et bur en hel natt. Men jeg kunne fint latt en valp som har blitt trygg på hjemmet være alene noen timer alene på dagtid etter å ha blitt slitt godt ut. 

Men det er meg. 

Noen av oss har ikke valper i bur om natta heller, så noen av oss skjønner ikke helt den enten/eller-fremstillinga du har her. 

Med noen av oss, mener jeg meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, 2ne skrev:

Noen av oss har ikke valper i bur om natta heller, så noen av oss skjønner ikke helt den enten/eller-fremstillinga du har her. 

Med noen av oss, mener jeg meg. 

Har du lest det ene innlegget i hele tråden ?  Eller har du bare bestemt deg for å oppfatte det ene ? Jeg spurte om oppdrettere som var opptatt av at valpen ikke var alene noen timer på dagtid etter noen uker var like opptatt av hvordan tryggheten og behovet for nærhet ble ivaretatt resten av døgnet fra de kom, skjønner du .  Du kan bla bakover og lese alt selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mud skrev:

Har du lest det ene innlegget i hele tråden ?  Eller har du bare bestemt deg for å oppfatte det ene ? Jeg spurte om oppdrettere som var opptatt av at valpen ikke var alene noen timer på dagtid etter noen uker var like opptatt av hvordan tryggheten og behovet for nærhet ble ivaretatt resten av døgnet fra de kom, skjønner du .  Du kan bla bakover og lese alt selv.

Jeg leste alt jeg. Jeg, som oppdretter, selger ikke valp til folk som har tenkt til å ha den i bur annet enn under transport. Dvs ikke om natta, ikke om dagen, ikke på kvelden. Jeg har heller ikke mine valper i bur, ikke om natta, ikke de få gangene jeg er borte, ikke annet enn under transport. Så hvorfor gjorde du det til en enten/eller-greie? Enten har du valpen i bur om natta, eller så er du borte fra den 8-10 timer i døgnet?

Det er dog forskjell, selv for en burmostander som meg selv, på å ha et bur stående i soverommet om natta der valpen sover, der du kan stikke inn hånda og snakke til den om den blir urolig, evt lufte den om den må ut, og å dra fra den i flere timer. Om natta er du der, selv om valpen er fysisk avskåret fra å løpe rundt og tisse og tygge på ting. Reiser du fra valpen for å dra på jobb, så er den alene. Og det er ****** dårlig gjort mot en liten stakkar som er vant til å ha mor og søsken rundt seg hele tiden, og som har vært gjennom en stor omveltning i livet sitt, og bare har fått noen uker på seg til å bli husvarm. For meg så blir det nesten som å forvente at et lite barn på 4-5 år skal fikse å være hjemme alene bare fordi de har skjønt konseptet med å tisse på do i stedet for i bleia. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hverken tid eller ork til å prøve å forklare noe jeg allerede har forklart , jeg gjorde det ikke til en enten eller greie. Det var det du som akkurat gjorde .  

 

Jeg spurte et spørsmål, og jeg har vel fortsatt ikke fått et fornuftig svar . 

Jeg skjønner egentlig ikke poenget  med posten din i det hele tatt da jeg ikke skrev en post om deg personlig?

Det var et åpent og enkelt spørsmål ..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Mud skrev:

Jeg spurte et spørsmål, og jeg har vel fortsatt ikke fått et fornuftig svar . 

På om det er vanlig å stå opp om natta om valpen i buret er urolig? Det kan jeg ikke svare på, for som nevnt - jeg bruker ikke bur til mine hunder om natta. Men ut fra det jeg har fått med meg, så er det vel vanlig at buret enten står ved senga eller at eier sover på en madrass i nærheten nettopp for å kunne berolige en valp som er urolig. 

19 minutter siden, Mud skrev:

Jeg skjønner egentlig ikke poenget  med posten din i det hele tatt da jeg ikke skrev en post om deg personlig?

Det var et åpent og enkelt spørsmål ..

Jeg trenger ikke å ta det personlig for å svare på et åpent og enkelt spørsmål? Da er det vel i så fall ikke åpent.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...