Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan la hund nr1 møte hund nr2 for første gang?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! :) Vi skal hente en ny hund til helgen, men jeg er usikker på hva som er best fremgangsmåte når det gjelder å la vår nåværende hund Whiskey møte den nye..
Planen er egentlig å la Whiskey være hos mine foreldre første natten, så vår nye hund kan bli kjent i huset uten Whiskey der, åsså la dem møtes dagen etter. 
Tenker da å gå laaange turer med begge før dem møtes så dem er slitne for å så gå en tur med dem sammen i bånd uten att dem møtes før jeg da vill slippe dem løs på ett sikkert området. Er det en god måte å la dem møtes på? :o 
 
Begge er han hunder! WHiskey er 4 imens den andre er 6mndish.

Tar imot råd med STOR takk da jeg vill  att dette skal gå bra!

Skrevet

Hei! :) Vi skal hente en ny hund til helgen, men jeg er usikker på hva som er best fremgangsmåte når det gjelder å la vår nåværende hund Whiskey møte den nye..
Planen er egentlig å la Whiskey være hos mine foreldre første natten, så vår nye hund kan bli kjent i huset uten Whiskey der, åsså la dem møtes dagen etter. 
Tenker da å gå laaange turer med begge før dem møtes så dem er slitne for å så gå en tur med dem sammen i bånd uten att dem møtes før jeg da vill slippe dem løs på ett sikkert området. Er det en god måte å la dem møtes på? :o 
 
Begge er han hunder! WHiskey er 4år imens den andre er 6måneder .

Tar imot råd med STOR takk da jeg vill  att dette skal gå bra!

Skrevet

Hvordan er hunden din med unge jyplinger da? Det har jo veldig mye å si for hvordan du bør gå fram. 

Jeg ville tatt de begge med på båndtur, en i hver hånd, uten at de får hilse på hverandre. Så må du nesten se an hvordan det går før du vurderer neste steg. 

Skrevet

Det kommer helt annpå, noen ganger så bryr han seg ikke og andre ganger så er han like jypling selv.. Så det er ikke så lett å si, men jeg vill tro att om han har fått en god tur så kommer han ikke til å bry seg så mye (håper jeg) :) 

Er mest bekymret for hvordan jeg skal gjøre det hjemme og hvordan skal jeg presentere hjemme for dem når Whiskey er vant med å ha det alene

Skrevet

Jeg lager ikke noe big deal ut av sånt. Jeg pleier som regel å ha de med på tur sammen først, gjerne med en medhjelper som kan holde en av hundene, slippe de løse sammen på et egnet sted og så ta de med inn sammen etterpå. 

Sist jeg henta liten valp så tok jeg bare med meg valpen inn i leiligheten og lot den voksne hilse på mens jeg hadde valpen på fanget. Null stress. Det ble ikke noe møte ute og sånt mellom de fordi både jeg og valp var slitne etter en lang reise, men det gikk helt fint.

Har ikke nåværende eller kommende hund noe særlig spesielle issus med andre hunder, så bør det gå veldig fint.

Skrevet

Kommer til å få lillesøster til å tulle litt ute med hund nr 1 mens nr 2 får sniffe litt rundt, også får dem møtes ute, på nøytral grunn. For så å gå inn sammen[emoji4] tenker at det ikke er noe som må gjøres så mye utav, viktigere å ikke glemme hund nr 1 i valpestyret [emoji4]

Er mine tanker da hvertfall..

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

Skrevet

Jeg lurer på det samme selv. Jeg har en hannhund som kan være en skikkelig dritt mot fremmede hunder, så er veldig spent på hva han kommer til å si til en tispevalp på 8 uker... Heldigvis er det lenge til.

Men hittil er tankene mine at de får møtes ute på nøytral grunn, og tusle litt sammen uten å hilse først. Deretter hilse under nøye overvåkning. Når den lille først er godtatt, vil jeg tro det går greit å ta henne med inn.

Skrevet

Jeg tok med valpen inn i huset jeg, og lot dem hilse inne. Lagde ikke noen big deal ut av det, fikk rimelig greit formidlet til den eldste hunden at det var sånn det skulle være, for jeg hadde bestemt det.

Funka fjell det, men så er den eldste hunden veldig omgjengelig også, da (den yngste også).

Skrevet

Det viktigste poenget her er jo hvordan den "gamle" hunden er, dvs. den som faktisk BOR der. Hvis den er hyggelig med andre hunder, omgjengelig og trivelig, vant til andre hunder som kommer på besøk, etc - så er det såklart bare å ta med valpen hjem/inn og sette den fra seg på gulvet og la dem hilse...

Det jeg gjør:- "plupp" ny valp midt på gulvet også ber jeg de andre hundene gå vekk (evt. lar noen av dem gå ut i hagen og herje for seg selv). Så lar jeg den nye hunden få være litt i fred til den får snust litt rundt og gjort seg kjent med sitt nye hjem. Etter det slipper jeg inn èn etter èn (så den lille nye ikke føler seg fullstendig anfalt), eller lar valpen/den nye få gå ut til de andre hvis den ønsker det.

MEN, mine er vant til andre hunder som kommer og går i "flokken" og tar imot gjestehunder som sine beste venner. Litt mere "kaksete" hunder ville jeg tatt med på en god og lang tur sammen, så de blir kjent på nøytralt sted, går sammen i en god stund, så kommer de hjem sammen og såfremt de ikke har skjedd noe dramatisk mellom dem på turen, så er det ganske sikkert greit å la de komme inn hjemme sammen. Men jeg ville passet på at ikke "gamle-hunden" har leker og/eller ben som de kan begynne å "krangle" om (fjern alt slikt de kan begynne å vakte på,

:-)
Susanne

Skrevet

Jeg har introdusert to voksne tisper og gjorde nå litt styr av det ettersom det for meg var helt nødvendig at de gikk overens. Noen synes og syntes kanskje det var litt overdrevent, men jeg føler at resultatet jeg fikk ene og alene handler om den tilvenningen jeg gjorde på forhånd.

Begge tispene gikk i bånd noen turer, før vi lot "gamla" flytte inn. Vi delte av leiligheten med grind til å begynne med. De fikk ikke være noe sammen inne før yngste hunden sluttet å stresse og mare, men vi gikk tur to ganger om dagen (lengre turer) hvor de fikk være løse sammen ute ettersom yngste tispa ute er en helt annen hund. Ettervært så fikk hundene være i samme rom løse, men under kommando for det meste. De fikk gradvis lov å utfolde seg mer ettersom de ble bedre kjent og var mer trygg på den andre. Etter tre uker kunne de gå fritt rundt i huset uten at noen fulgte noe særlig med. Etter tre måneder så kunne de være alene hjemme løs. Nå et år senere er de perlevenner og fungerer helt ypperlig sammen.

Vi var også nøye med å ha alt av leker, bein, mat og ressurser fraskilt, dette gjelder også kos for hunder som er veldig eierkjære. Det kan være greit å huske på dette når du tar inn en hund til at du ikke bare lar den andre komme inn i en situasjon hvor du og den gamle hunden sitter å koser dere eller omvendt.

Nå når hundene kjenner hverandre og har fått mange positive opplevelser med hverandre så kan de ligge å tygge bein sammen, ha maten i samme rom (men godt fraskilt) de kan også leke med leker av litt lavere verdi og koser gjerne med både oss og andre mennesker som de har høye forventinger til samtidig. De tåler at de bøller på hverandre og knuffer. De får lov å fikse litt mer ting selv, men de foretrekker å komme til oss om en er litt plagsom eller har "gjort" noe.

Vil også presisere at det tok nok så lang tid med mine fordi den yngste tispa har hatt en del problemer i forhold til stress og avreagering. Hun bruker lang tid på å bli vant til nye situasjoner, men hun har den fordelen at hun ikke er hverken sint eller redd av seg. Bare veldig stresset og pga stress gjør hun dumme ting.


Det kan kanskje virke veldig strengt og militær aktig, men jeg synes at det er slik en skaper trygghet i nye relasjoner.

Skrevet

Da har hundene møttes og det gikk kjempe bra ute, men inne så kunne det gått bedre... 

Hunden min Whiskey syntes det var helt OK att det kom en ny tass inn i huste, men han nye lager trøbbel.. Han flekker tenner, knurrer og glefser etter Whiskey, spesielt om han nye ligger i soffan og Whiskey går forbi, han nye flyr også rundt meg konstant og prøver å sende Whiskey vekk.. Dette endte med ett skiiiiikelig basketak i gangen,heldigvis ble det ikke noen skade, men nå tørr jeg jo ikke ha dem sammen utenom ute... WHAT TO DO!? :o 
Hu jeg henta han nye fra sa att dette aldri hadde skjedd før.. men så har han heller aldri vært med en så stor hund som Whiskey.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...