Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
8 timer siden, MissHeike skrev:

Litt sen og OT, men jeg må jo spørre hvordan en innekatt har det helt forferdelig nesten på linje med pelsdyr rev? En katt kan ikke ha ett rikt liv innendørs hvor eier har tilpasset hjemmet til at man har innekatt? 

Fordi DB ikke vil adoptere katter som innekatter er fordi det i 95% av tilfellene er katter som har levd ute, som har behov for å kunne gå ut der de flytter til fordi det er de vant til, da sier det seg selv at man ikke bare kan adoptere de til hjem hvor de ikke får komme ut. 

Hvorfor kan ikke en rev ha et greit liv i en innhegning da? 

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men er trening på en levende rev i bur så skrekkelig relevant for de situasjonene da? En såret/skadet rev eller grevling som de kommer i nærkontakt med i hiet er noe annet enn en stakkars rev i bur? (

For oss menige, så er jo lyddemper synonymt med noe mordere og sånne folk bruker vet du.... noen har muligens sett vel mye krim  

Jeg reagerer litt på at mattilsynet setter ned foten pronto, mens pelsdyrernæringa får dure på videre ? Jeg ser at dette helt klart kan være unødvendig stress for reven... ingen tvil heller!! Men

Posted Images

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Hvorfor kan ikke en rev ha et greit liv i en innhegning da? 

Jeg har aldri sagt at en rev ikke kan ha ett greit liv i innhegning. Pelsdyr rev trodde jeg var opplagt at jeg tenkte på de som sitter i små bur hele livet.

Det sier seg jo selv at man kan berike livet til en rev i en innhegning, det kan man for innekatter også faktisk. 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, MissHeike skrev:

Jeg har aldri sagt at en rev ikke kan ha ett greit liv i innhegning. Pelsdyr rev trodde jeg var opplagt at jeg tenkte på de som sitter i små bur hele livet.

Det sier seg jo selv at man kan berike livet til en rev i en innhegning, det kan man for innekatter også faktisk. 

Nettopp det som har vært poenget mitt i denne tråden, og som jeg prøver å forklare de som mener at disse revene burde avlives.. 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, Krutsi skrev:

Nettopp det som har vært poenget mitt i denne tråden, og som jeg prøver å forklare de som mener at disse revene burde avlives.. 

Ja og jeg setter spørsmål på om folk faktisk har så lite kunnskap at de tror det er rene dyreplageriet at katter holdes inne? Begrunner det på feil grunnlag på hvorfor DB adopterer kattene til hjem hvor de får gå ut osv. Så klart finnes det folk som ikke skulle hatt innekatter, men det finnes også folk som ikke skulle hatt hunder, fisker, kaniner og til og med barn.

Edit: Merk at jeg ikke mener at alle katter kan være innekatter. Det kommer annpå individet. Rasekatter virker å ha lettere for å akseptere innetilværelsen en mange huskatter slik jeg har erfart det.

  • Like 2
Skrevet

For å pense tilbake til saken:
Jeg synes ikke det er etisk/moralsk riktig å la et dyr ha et "adekvat" / "greit" / "helt ok" liv kun på grunnlag av et kunstig og egentlig ikke-eksisterende behov for hijakt. At det "allikevel er adekvat" er ikke en unnskyldning for å plage andre.

Når vi så har summert opp med at: egentlig er ikke dette virkelighetstro scenarier som "hijakt-statistene" utsettes for, så er det heller ikke et behov i samfunnet for dette. Det er en aktivitet som en gruppe mennesker med hijaktinteresse finner underholdene, og som dermed holder opplegget gående. Man kunne like gjerne brukt en skinnfell med lukt og blod, for det har like lite/mye relevans som "vanlige" hijakttreninger ifht en realistisk situasjon hvor en rev blir skadet og må finnes => avlives.

Ville dyr, inklusive grevlinger som jo også brukes til hijakt-trening slik jeg har forstått, skal ikke holdes til fange kun for menneskers forlystelse. Det er noe grunnleggende etisk og moralsk galt med å leke herre over naturen på den måten. Bare fordi vi kan, betyr ikke at vi (være rævhål mot naturen). Bare fordi det "ikke er så grusomt som å slå hunden sin slik mange gjør, hvorfor klager dere ikke på det?" - betyr ikke at man ikke skal reagere. Bare fordi det (alltid) finnes noe som er verre, betyr ikke at man kan stille spørsmål til hvorfor pokker det skal være nødvendig å plage dyr. Det er en luksusunderholdning for en snever gruppe mennesker, det skulle da enkelt la seg gjøre å la disse holde på helt uten å måtte ha en håndfull levende dyr de plager titt og ofte.

Skulle tatt seg ut om det var en situasjon hvor mennesker ble plaget, men allikevel hadde det "helt adekvat". Da hadde det blitt baluba.

Skrevet
17 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

For å pense tilbake til saken:
Jeg synes ikke det er etisk/moralsk riktig å la et dyr ha et "adekvat" / "greit" / "helt ok" liv kun på grunnlag av et kunstig og egentlig ikke-eksisterende behov for hijakt. At det "allikevel er adekvat" er ikke en unnskyldning for å plage andre.

Når vi så har summert opp med at: egentlig er ikke dette virkelighetstro scenarier som "hijakt-statistene" utsettes for, så er det heller ikke et behov i samfunnet for dette. Det er en aktivitet som en gruppe mennesker med hijaktinteresse finner underholdene, og som dermed holder opplegget gående. Man kunne like gjerne brukt en skinnfell med lukt og blod, for det har like lite/mye relevans som "vanlige" hijakttreninger ifht en realistisk situasjon hvor en rev blir skadet og må finnes => avlives.

Ville dyr, inklusive grevlinger som jo også brukes til hijakt-trening slik jeg har forstått, skal ikke holdes til fange kun for menneskers forlystelse. Det er noe grunnleggende etisk og moralsk galt med å leke herre over naturen på den måten. Bare fordi vi kan, betyr ikke at vi (være rævhål mot naturen). Bare fordi det "ikke er så grusomt som å slå hunden sin slik mange gjør, hvorfor klager dere ikke på det?" - betyr ikke at man ikke skal reagere. Bare fordi det (alltid) finnes noe som er verre, betyr ikke at man kan stille spørsmål til hvorfor pokker det skal være nødvendig å plage dyr. Det er en luksusunderholdning for en snever gruppe mennesker, det skulle da enkelt la seg gjøre å la disse holde på helt uten å måtte ha en håndfull levende dyr de plager titt og ofte.

Skulle tatt seg ut om det var en situasjon hvor mennesker ble plaget, men allikevel hadde det "helt adekvat". Da hadde det blitt baluba.

Men likevel har har hitrening en nytteverdi i samfunnet.. 

tenk på det neste gang du evt kjører på et dyr og ringer viltnemnda.. tenk om du da hadde fått beskjed at OK, de skulle gå seg en tur, men de hadde ikke utstyr til å sjekke om reven var skadet eller ikke.. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Men likevel har har hitrening en nytteverdi i samfunnet.. 

tenk på det neste gang du evt kjører på et dyr og ringer viltnemnda.. tenk om du da hadde fått beskjed at OK, de skulle gå seg en tur, men de hadde ikke utstyr til å sjekke om reven var skadet eller ikke.. 

Men da er vi tilbake til start. Selv om vi har hatt følgende føljetong:

En rev som er skadet utsondrer adrenalin, er skadet, muliggens blod, den er stresset og gjemmer seg.

Deretter har vi at;
*En sølv/gullrev og en rødrev er to helt forskjellige arter, med forskjellig atferd, forskjellige behov, forskjellig lukt og forskjellig utseende. Oppdrettsreven har over titalls (?) år blitt avlet vekk fra den ville revens genetikk, og er derfor å anse som en helt annen art enn vill rev.

*At "tamreven" som brukes i hitrening er stoiske dyr som sover og overhodet ikke bryr seg om det som skjer. En atferd som ikke har noen relevans i forhold til en skadet rev påkjørt av meg.

*At "tamreven" som brukes i hitrening ikke er stresset og dertil ikke utsondrer hverken blod eller adrenalin, som vil være de luktfaktorene en hund må skille ut hvis den skal spore opp nettopp en SKADET vill rødrev, framfor de ørten andre rødrevene som kan ha vandret rundt i samme område.

*Hele treningsscenarioet er dermed ikke virkelighetsrelatert og man kunne like gjerne vært brukt en utstoppet vill rødrev med lydopptak og lukt, for den gjør like mye/lite ut av seg som den levende "tamreven" som brukes.

Jeg forstår framdeles ikke hvorfor det å plage et levende dyr har en samfunnsnytte når hele treningsscenarioet er urelevant og ukurant, og det på toppen av det hele er en ytterst marginell mengde vill rødrev som spores hvert år fram til et hi hvor hunden klarer å markere til jeger kommer på plass "som en skytsengel" for å redde rødreven fra å selvdø i hiet. Jeg er åpen for å få statistikk slengt i ansiktet om at det er hundrevis av rever som årlig "reddes" på denne måten, men jeg føler framdeles at dette er en marginell mengde som på ingen måte forsvarer å plage en rekke ville dyr år ut og år inn. Utover at man gjemmer seg bak en diffus og "ubevisbar" mengde påkjørte rever for å få opprettholde ens egen "kule hobby".

Skrevet
31 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Men da er vi tilbake til start. Selv om vi har hatt følgende føljetong:

En rev som er skadet utsondrer adrenalin, er skadet, muliggens blod, den er stresset og gjemmer seg.

Deretter har vi at;
*En sølv/gullrev og en rødrev er to helt forskjellige arter, med forskjellig atferd, forskjellige behov, forskjellig lukt og forskjellig utseende. Oppdrettsreven har over titalls (?) år blitt avlet vekk fra den ville revens genetikk, og er derfor å anse som en helt annen art enn vill rev.

*At "tamreven" som brukes i hitrening er stoiske dyr som sover og overhodet ikke bryr seg om det som skjer. En atferd som ikke har noen relevans i forhold til en skadet rev påkjørt av meg.

*At "tamreven" som brukes i hitrening ikke er stresset og dertil ikke utsondrer hverken blod eller adrenalin, som vil være de luktfaktorene en hund må skille ut hvis den skal spore opp nettopp en SKADET vill rødrev, framfor de ørten andre rødrevene som kan ha vandret rundt i samme område.

*Hele treningsscenarioet er dermed ikke virkelighetsrelatert og man kunne like gjerne vært brukt en utstoppet vill rødrev med lydopptak og lukt, for den gjør like mye/lite ut av seg som den levende "tamreven" som brukes.

Jeg forstår framdeles ikke hvorfor det å plage et levende dyr har en samfunnsnytte når hele treningsscenarioet er urelevant og ukurant, og det på toppen av det hele er en ytterst marginell mengde vill rødrev som spores hvert år fram til et hi hvor hunden klarer å markere til jeger kommer på plass "som en skytsengel" for å redde rødreven fra å selvdø i hiet. Jeg er åpen for å få statistikk slengt i ansiktet om at det er hundrevis av rever som årlig "reddes" på denne måten, men jeg føler framdeles at dette er en marginell mengde som på ingen måte forsvarer å plage en rekke ville dyr år ut og år inn. Utover at man gjemmer seg bak en diffus og "ubevisbar" mengde påkjørte rever for å få opprettholde ens egen "kule hobby".

Men det er det nærmeste man kommer reelt ettersøk etter rev og grevling.. 

og jeg har ikke tall for hele landet. Eneste jeg fant er tall fra en liten kommunen (veldig liten) og der var det registrert 11 påkjørsler av rev og grevling på 1 år, derav 4 hadde blitt avlivet etter ettersøk og 1 ikke funnet etter ettersøk. Det betyr at i den bitte lille kommunen utgjorde denne hitreningen 45% av innmeldte påkjørsler. 

Problemet er derimot at man er ikke pliktig å varsle for påkjørsel av småvilt hvis man feks kan avlive selv.. Viltnemda er vel heller ikke pliktig å varsle inn småvilt, i motsetning til storvilt.. 

  • Like 1
Skrevet

At det finnes folk som ikke forstår behovet for å kunne forkorte lidelse hos skadd vilt (det innkluderer de som ikke melder fra om påkjørsel"for den løp jo videre, da har den det sikkert bra") betyr på ingen måte at behovet ikke finnes...

  • Like 2
Skrevet
5 minutter siden, Krutsi skrev:

Men det er det nærmeste man kommer reelt ettersøk etter rev og grevling.. 

og jeg har ikke tall for hele landet. Eneste jeg fant er tall fra en liten kommunen (veldig liten) og der var det registrert 11 påkjørsler av rev og grevling på 1 år, derav 4 hadde blitt avlivet etter ettersøk og 1 ikke funnet etter ettersøk. Det betyr at i den bitte lille kommunen utgjorde denne hitreningen 45% av innmeldte påkjørsler. 

Problemet er derimot at man er ikke pliktig å varsle for påkjørsel av småvilt hvis man feks kan avlive selv.. Viltnemda er vel heller ikke pliktig å varsle inn småvilt, i motsetning til storvilt.. 

Hvorfor er det levende sovende dyret nærmere enn en revefell med bevegelse/lyd/lukt?

Står det at alle dyrene ble funnet i hi? Det er vel ikke automatikk i at funnet rev/grevling er i et hi. Jeg har selv funnet en rødrev i en utebod (uten dør, altså mer et skjul), det trengs ikke hitrening for å simulere vanlig ettersøk.

Skrevet
9 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hvorfor er det levende sovende dyret nærmere enn en revefell med bevegelse/lyd/lukt?

Står det at alle dyrene ble funnet i hi? Det er vel ikke automatikk i at funnet rev/grevling er i et hi. Jeg har selv funnet en rødrev i en utebod (uten dør, altså mer et skjul), det trengs ikke hitrening for å simulere vanlig ettersøk.

Fordi et levende dyr er mer reelt enn en gammel fell.. hunder er jo ikke dumme :P 

og nei, det står ingenting om det er i hi eller ikke.. 

har du egentlig noen erfaring med ettersøk eller hijakt? 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Fordi et levende dyr er mer reelt enn en gammel fell.. hunder er jo ikke dumme :P 

og nei, det står ingenting om det er i hi eller ikke.. 

har du egentlig noen erfaring med ettersøk eller hijakt? 

Hvis hunder ikke er dumme skjønner de også forskjellen mellom en sovende tamrev og en skadet stresset rødrev - så jeg kjøper enda ikke overhodet hvorfor det skal være nødvendig å plage levende dyr.

På hvilken måte behøver jeg å ha vært jeger i 20 år for å forstå at det er moralsk galt å plage dyr når man holder på med en hobby en gruppe mennesker synes er morsom? Når alt kommer til alt er dette en eldgammel hobby som har møtt motstand i hele verden fordi det jo rent faktisk er dyreplageri, og man bruker en syltynn forklaring om at dette har en samfunnsnytte for å få lov å fortsette med denne spenninga og hobbyen. Inntil jeg ser statistikk på at dette hjelper flere dyr enn det faktisk plager, så opprettholder jeg denne meningen - samt mener jeg at om det har en så stor samfunnsnytte kan man bruke revebait med lyd, bevegelse og lukt - framfor en tamrev kunstig plassert i et bur.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...