Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

jeg har en golden valp på ca 5 mnd som innimellom er veldig overbeskyttende ovenfor tyggebeinet sitt. innimellom ønsker han at vi holder det mens han tygger, andre ganger knurrer han hvis vi ser på han og "angriper" hvis vi kommer for nære. Vårt mål er ikke at vi skal drive å ta fra han lekene sine, men dersom han tar noe han ikke skal ol. Han er veldig snill og flink til alt annet. 

 

er det noen som har noen tips/erfaringer til hvordan vi  kan forhindre den type adferd? 

 

Skrevet

Da har hunden deres noe som kalles ressursforsvar. Om dette er deres første hund så bør dere søke hjelp til å håndtere problemet da det ikke er bare bare å gjøre på egenhånd og på en måte som blir greit for hunden. Sjekk listen over atferdsekskonsulenter på nafs.no

Om dere har barn i hus så et det viktig at disse ikke får lov til å ta dra hunden ting før dere har fått hjelp.

Alle hunder har til en viss grad ressursforsvar så det er ikke nødvendigvis noe "galt" med deres hund, men det er noe som må tas på alvor.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Min goldenfrøken gjorde det samme da hun var yngre. Jeg lærte på hundeskolen at jeg skulle straffe dette, dvs ta fra henne beinet og fysisk straffe henne for å knurre eller bite. Etterhvert som jeg lærte mer om hund(og den første metoden absolutt ikke funka), skjønte jeg at jeg gjorde alt feil. Hun var tross alt redd for at jeg skulle ta ifra henne beinet, og ved å gjøre det og straffe henne forsterket jeg jo frykten hennes.

Begynte med å gå bort til henne mens hun spiste bein og gi henne godbiter, klappe henne osv - så hun lærte at jeg ikke var ute etter å ta henne mens hun spiste. Jeg har aldri siden straffet henne for å knurre på meg, for jeg vil heller at hun knurrer og gir meg en advarsel enn at hun biter uten forvarsel. Etter mye jobbing med å gi henne godis og kos mens hun spiser er vi helt kvitt problemet her.

Skal nevnes at jeg har to brødre som var små da vi fikk Mira, og pga forsvaret hennes hadde vi regel i huset om at de ikke fikk fore henne uten at jeg var til stede.

Skrevet

Jeg har en på 6 måneder med antydninger til det samme. Så det allerede da han var liten bebis. Hvis noen av de andre hundene går for nærme når han tygger på beinet så "hiver" han seg rundt, for å komme unna. Han har faktisk knurra to ganger til tispa her, når hun har gått forbi, litt for nærme. 

Vi har helt siden vi så de første symptomene da han var liten, passet på at han får fred og ro. De har kun tyggesaker framme når vi er sammen med de, og følger med. Får de noe ekstra godt (griseører, muskler osv) skiller vi valpen fra de voksne med grind, slik at han får totalt ro. 

Han har aldri blitt fratatt noe, hverken fra de andre hundene eller fra oss.

Skrevet

Jeg tenker at det er helt naturlig at valper har en del ressursforsvar når de er helt unge, de kommer jo fra ei valpekasse hvor de var mange om beinet, bokstavelig talt. Å gi ro og trygghet under situasjoner hvor valpen skal spise eller kose seg er bra, og ikke minst det å leke inn deling og bytting, sånn at det å bli fratatt ting ikke er et problem. 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...