Gå til innhold
Hundesonen.no

Beskyttende valp ovenfor tyggebein


heitig
 Share

Recommended Posts

Hei.

jeg har en golden valp på ca 5 mnd som innimellom er veldig overbeskyttende ovenfor tyggebeinet sitt. innimellom ønsker han at vi holder det mens han tygger, andre ganger knurrer han hvis vi ser på han og "angriper" hvis vi kommer for nære. Vårt mål er ikke at vi skal drive å ta fra han lekene sine, men dersom han tar noe han ikke skal ol. Han er veldig snill og flink til alt annet. 

 

er det noen som har noen tips/erfaringer til hvordan vi  kan forhindre den type adferd? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har hunden deres noe som kalles ressursforsvar. Om dette er deres første hund så bør dere søke hjelp til å håndtere problemet da det ikke er bare bare å gjøre på egenhånd og på en måte som blir greit for hunden. Sjekk listen over atferdsekskonsulenter på nafs.no

Om dere har barn i hus så et det viktig at disse ikke får lov til å ta dra hunden ting før dere har fått hjelp.

Alle hunder har til en viss grad ressursforsvar så det er ikke nødvendigvis noe "galt" med deres hund, men det er noe som må tas på alvor.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min goldenfrøken gjorde det samme da hun var yngre. Jeg lærte på hundeskolen at jeg skulle straffe dette, dvs ta fra henne beinet og fysisk straffe henne for å knurre eller bite. Etterhvert som jeg lærte mer om hund(og den første metoden absolutt ikke funka), skjønte jeg at jeg gjorde alt feil. Hun var tross alt redd for at jeg skulle ta ifra henne beinet, og ved å gjøre det og straffe henne forsterket jeg jo frykten hennes.

Begynte med å gå bort til henne mens hun spiste bein og gi henne godbiter, klappe henne osv - så hun lærte at jeg ikke var ute etter å ta henne mens hun spiste. Jeg har aldri siden straffet henne for å knurre på meg, for jeg vil heller at hun knurrer og gir meg en advarsel enn at hun biter uten forvarsel. Etter mye jobbing med å gi henne godis og kos mens hun spiser er vi helt kvitt problemet her.

Skal nevnes at jeg har to brødre som var små da vi fikk Mira, og pga forsvaret hennes hadde vi regel i huset om at de ikke fikk fore henne uten at jeg var til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en på 6 måneder med antydninger til det samme. Så det allerede da han var liten bebis. Hvis noen av de andre hundene går for nærme når han tygger på beinet så "hiver" han seg rundt, for å komme unna. Han har faktisk knurra to ganger til tispa her, når hun har gått forbi, litt for nærme. 

Vi har helt siden vi så de første symptomene da han var liten, passet på at han får fred og ro. De har kun tyggesaker framme når vi er sammen med de, og følger med. Får de noe ekstra godt (griseører, muskler osv) skiller vi valpen fra de voksne med grind, slik at han får totalt ro. 

Han har aldri blitt fratatt noe, hverken fra de andre hundene eller fra oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er helt naturlig at valper har en del ressursforsvar når de er helt unge, de kommer jo fra ei valpekasse hvor de var mange om beinet, bokstavelig talt. Å gi ro og trygghet under situasjoner hvor valpen skal spise eller kose seg er bra, og ikke minst det å leke inn deling og bytting, sånn at det å bli fratatt ting ikke er et problem. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...