Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt fire hunder av samme rase og jeg er veldig fornøyd med hunderasen min. Men er nå usikker på om jeg skal prøve en ny hunderase eller om jeg skal fortsette med den femte av samme rasen? Hvordan velger dere hunderaser?

Skrevet

Jeg eliminerte først de gruppene og typene jeg ikke ville ha (jaktraser, terriere, mynder, miniatyrer, spisshunder, o.l). 

Deretter valgte jeg ut hvilken pelstype jeg ikke ville ha. Ikke klipping, napping, lang pels, veldig lys pels som lett blir misfarget, ikke krøllete som puddel og liknende. 

Og jeg har hatt helse og gemytt som absolutte krav. De elimineringene ovenfor var bare en slags grovsortering, men som likevel ville vært utelukket. Personlighet, trenbarhet, og aktivitetsnivå var så klart en faktor også.

Til sist satt jeg igjen med Beauceron, Hovawart, og Chodsky Pes. 
På den tiden jeg bestemte meg var ikke CP FCI godkjent, og det er den ikke helt 100% enda. Det satte mye begrensninger for hva jeg ønsket å gjøre med neste hund. 

Når jeg sammenlignet de to andre var mitt inntrykk at Hovawart var langt mer krevende enn Beauceron, og i tillegg så hadde jeg allerede falt pladask for personligheten deres. 
Nå har jeg en snart 17 mnd Beauceron, og jeg vet helt sikkert at jeg aldri i verden vil ha en annen rase :heart: 
Noen ganger vet man bare at det er rett. Når jeg lette så var det ingen som gav med samme følelsen som de gjorde :) 


Hva er det som gjør at du vurderer å bytte rase? Ønsker du andre kvaliteter? Kan det være at du kan finne det i en annen type avl? Finnes jo mange raser hvor man finner oppdrettere som avler både showvariant og bruksvariant. :) 

Skrevet

Jeg er litt ambivalent her, jeg liker de rasene jeg har hatt, men jeg ønsker samtidig å utforske litt.... Men så er mine valg mer tilfeldig enn de burde være også, i forhold til det å velge rase.

Skulle egentlig ha schäfer jeg, det var det jeg vokste opp med, fine hunder.... Men helsen var det så som så med...

Jeg ville ha amstaff, fordi jeg hadde møtt så mange flotte individer, og ja, fordi jeg likte utseendet. Men så var jo det forbudt, så da kunne jeg glemme det.

Staffen ble da neste mulige valg, og jeg elsker han jeg har, og jeg kommer sikkert til å kjøpe en til, om jeg finner en med god nok helse. Samtidig er det flere ting som blir litt påtrengende med staffen i forhold til meg selv og min familie...disse klovneriene og ADHD-tendensene, litt for glad i folk.... Elsker rasen, men vet ikke om jeg skal ha to samtidig.

Valgte Dogo Canario for vakt- og voktegenskaper, samt at de var kjent som roligere/behov for mindre aktivitet enn andre tilsvarende hunder, mer førerorientert slik som schäferen, samtidig leken slik som staffen..... Vil absolutt ha Canario igjen.

Det er viktig å velge rett hund for seg, ut i fra hva du kan gi hunden, og det er mange raser jeg tenker jeg kunne gitt et godt liv. Jeg skjønner veldig godt at folk velger sammer rase om og om igjen, men jeg ville ikke vært foruten den erfaring jeg har med en helt annen rase enn den jeg har hatt eller har oppvokst med tidligere. Jeg vokste mye som hundeeier ved det å bryne meg på en ny rase.

Skrevet

Med hjertet? :D Og en liten dæsj fornuft her og der.

Når jeg bytter rase er det som regel fordi jeg er ute etter andre egenskaper. Ser ingen grunn til å bytte fra noe jeg mener fungerer godt og liker. At jeg kommer til å bytte fra rasen jeg har nå til en annen rase går på jaktegenskaper.

Det første jeg ser etter ved rasevalg er væremåte, jeg må klare å leve med dyret. Mange hunder har en del særtrekk eller et vesen som ikke tiltaler meg og det orker jeg ikke å forholde meg til. Ikke alltid jeg kan sette fingeren på hva det er, noen raser liker jeg bare ikke selv om de passer meg i teorien.

Etter det går det på bruksområde, den må passe inn i min livsstil og til det jeg skal bruke den til.
Jeg jakter og vil gjerne ha hunder som er brukbare til den jakta jeg driver med, da gjenstår ikke alt for mange aktuelle raser.

Om de to overnevnte stemmer, er helsa en avgjørende faktor for om jeg går for rasen eller ikke. Pels kommer i siste rekke, men det er i stor grad bare napperaser eller lett-stelte raser som er aktuelle for meg og jeg kan leve med begge deler.

Skrevet

Jeg velger hunderase etter bruk. Hva trenger jeg i en hund, og hva ønsker jeg i en hund. Både bruksegenskaper og gemytt. Helse og størrelse er også viktig, og jeg titter også på pels.

Ikke umulig jeg skaffer meg en annen rase som maskot, eller bare noe å prøve ved siden av, men kommer nok ikke til å bytte "hovedrasen" før jeg evt skulle få bruk for andre egenskaper.

Skrevet

Da jeg valgte min rase en gang for 24 år + siden ønsket en turkamerat som var grei å ha med å gjøre, gjerne litt allsidig i bruk. Jeg dypt fascinert over rasens historie og de egenskapene jeg leste om. For meg var polarhunder frem til møtet med en dansk hundebok på biblioteket totalt ukjent, bortsett fra alt det negative jeg hadde hørt om noen grønlandshunder som bodde i nærheten. Fikk streng beskjed om og aldri hilse på de hundene (uavhengig av om eier var til stede). 
Motstanden hjemme var stor når jeg ønsket meg en Siberian, for sånne var jo både ville og farlige, og kom sikkert til å spise folk (sånn omtrent). Men siden jeg fikk min første etter mye bearbeiding av foreldre har jeg ikke sett meg tilbake. Siberian Husky bare er min rase. 

Så er det mange andre raser jeg kunne tenkt meg enten som maskoter, eller dersom ting skulle endre seg veldig hos oss, men foreløpig holder vi oss til en flokk Siberians :D 

Så mitt valg var nok ikke så altfor gjennomtenkt eller reflektert. Jeg kommer ikke fra noen hundefamilie, og rasehunder og alt man bør undersøke rundt var noe ingen tenkte på. Så litt flaks med fullklaff kan man vel si det var.

Skrevet

Jeg har vokst opp med stående fuglehunder. Mitt første kjøp som ung voksen var labrador. Impulskjøp, ingen annen tanke bak enn "SØT"; men veldig hyggelig og snill og lettrent hund. Så flaks. Min mann hadde vokst opp med spaniel, og han kjøpte for konfirmasjonspengene sine engelsk setter. Neppe gjennomtenk mtp rase-egenskaper, men det var det han ville ha. 

Da vi sammen skulle kjøpe hund var felles multiplum aktiv fuglehund, så det ble en ikke helt renraset vorsteh (75 % vorsteh). Det var full klaff fordi vi begge løp mye, og dro m ungene på lange turer i marka i helgene.  

Og det balla på seg med AH-fuhlehund og AH-SH-grønlandshund-blandinger (samt en samojed som ikke virka). 

Da helsa mi begynte å svikte engasjerte jeg meg i andre typer hundeaktivitet,  og etter dette har jeg valgt rase etter hva jeg har tenkt å bruke hunden til.  

Og jo eldre jeg har blitt jo mer kritisk har jeg blitt: utseende betyr lite; gemytt, brukegenskaper, og daglig funksjonsnivå betyr mest.  Hundene skal virke i det daglige familielivet, OG de skal kunne brukes. 

Per i dag har vi en hund jeg og datter deler på, og en som datter og ektemannen min (og datterens far) deler på. Der blir nok flere etterhvert, nøye valgt etter gemytt, sosialitet og bruksegenskaper. 

Kun EN rase er uaktuelt for meg. Jeg syns det er mye mer spennende og lærerikt å håndtere ulike raser. 

Skrevet

Da jeg skulle kjøpe min første (egne) hund, ville jeg bare ha en hund og hadde ingen tanker om hva slags hundehold jeg ville ha, hva slags pelstype eller gemytt eller noenting i det hele tatt. Så jeg "kom over" en basenjivalp som var den siste i et kull som de ikke hadde fått solgt, og kjøpte den nærmest på impuls :P Det viste seg jo heldigvis at den var perfekt for meg :D Krevde lite hjernetrim, trengte nesten bare tur og kos. Nå er jeg på min basenji nummer tre, og det er ytterst få hunderaser jeg kunne tenke meg å ha. Dog, neste gang skal jeg ha saluki. Jeg falt for dem pga utseendet :P Og de er ikke ulike basenjien på andre områder, så jeg er sikker på at den vil passe godt for meg. 

Skrevet

Jeg har kun hatt en eneste hunderase som jeg har hatt fire hunder av så jeg har jo null erfaring med andre hunderaser og det hadde vært litt gøy å prøve ut forskjellige hunderaser. Men samtidig skal man jo ha hunden og rasen i ca kanskje 15 år så det er jo viktig å velge rett rase. Det er så mange flotte raser og det er omtrent umulig å velge en hunderase. Og hvordan kan jeg si at jeg har favoritt hunderasen som den jeg har hatt fire hunder av når jeg ikke har prøvd noen andre? Man kan gå seg vill i hunderasen jungelen altså.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...