Gå til innhold
Hundesonen.no

Skadet pote


Recommended Posts

Skrevet

Jeg gikk tur med hunden min i går og alt var fin fint da jeg kom hjem, og ingen problemer på turen. Han var rolig og fornøyd. Så gikk han ut i grøften for å snuse på noe, men kom etter litt sakte  mot meg med "stakkars meg" blikket i øynene. Han senket hodet sakte da han nærmet seg, og hevet venstre labb. Jeg var ikke nær han en gang før han begynte å knurre og da trakk jeg meg sakte unna og han prøvde å angripe meg. Jeg fikk trukket ham unna til han roet seg litt. Så gikk jeg rolig videre for å se om han haltet, noe han gjorde(han viser ingen særlig halting nå lenger, altså dagen etter). Han vil jo ha hjelp, men samtidig kjenner han ingen annen respons fra tidligere eier enn fullt angrep, når det kommer til hans intimsoner, da han er veldig redd generelt. Det første jeg tenkte var at den planlagte turen måtte bare kanselleres, og jeg fant nærmeste veterinær like i nærheten. Jeg vet at om jeg prøver å en gang nærme meg poten hans så vil han angripe desverre. Problemet ligger i at forsikringen hans ble betalt igår og i følge selskapet er den altså ikke aktiv, så den vil ikke gjelde for denne skaden. Jeg har begrenset budsjett, men jobber med å finne en løsning. Jeg måtte avbestille veterinærtimen da de kun tar kontant/forsikring. Jeg har holdt ham hjemme og unngår turer foruten for at han skal få gjort fra seg. Da jeg skulle ta kveldsturen igår kveld så fikk jeg ikke en gang satt på ham bånd, da han tydelig viste at han var usikker på all kroppskontakt. Jeg satte meg bare rolig inntil veggen i gangen og satt der og ventet på om han endret seg. Jeg tok ingen øyekontakt og bare satt der rolig. Han kom bort og la seg ved siden av meg, og vi satt der en stund. Jeg sov også i stuen i natt for å vise at jeg er der. Desverre er hunder flinke til å skjule at de har det vondt, men det var en del ekstra bjeffing igår og han slikket seg en del på poten og var rett og slett urolig. Det er ingen spor på gulvet etter noen form for væske fra labben, og så langt jeg kan se så ser jeg heller ingenting. Ettersom han har slikket seg på labben skulle jeg jo tro at det er noe han har tråkket på, enn at han har en eller annen skade i beinet som har meldt seg. Han er mye roligere nå idag, og jeg har fått lov å ta på ham, men jeg viser varsomhet, og holder meg bare unna hele venstre fremben. Heldigvis fikk jeg på han båndet idag så vi har fått gått tur så han fikk gjort fra seg i det minste. Jeg lar bare båndet være på selv innendørs nå, så jeg skal slippe dét problemet igjen. 

Vel, etter i det minste ha fått tatt noen nærbilder så er jeg noe usikker om bare litt tid vil gjøre susen eller om jeg faktisk må til veterinæren. Prøver jo å få ordnet det økonomiske og vil jo såklart at han skal få hjelp om det trengs, men hva mener dere andre?

Fikk ikke til å laste opp bildene, så her er 2 linker:

https://mega.nz/#!d0R2lAwC!AMJyc0qD2ys7FVo0SEaP17abiOoLU1ECvv1mdoHz4xk

https://mega.nz/#!VpYihQ4A!aanYvCpHpwbwmYhhbUw9ExFBWY7b_xKTKS5yQYuiR7E

 

Guest Belgerpia
Skrevet

Ukei - dette har ikke noe med potekuttet å gjøre, men du må seriøst slutte å sende den bikkja alle mulige signaler på at du er livredd for han. Han kommer helt alvorlig aldri til å stole på deg om du fortsetter å liste deg rundt han.
Jeg sitter bare og føler at dette er en så feil hund hos så feil person som det kan få blitt . beklager, jeg vet du vil han vel - men jeg kan liksom ikke se for meg at dette kommer til å ende bra.

Har bikkja skada poten så må du til veterinær, om du ikke har råd til å dra til veterinær så må du faktisk innse at du ikke kan ha hund. Beklager, dette høres brutalt ut - men å vente å se, når du ikke engang får sett HVA som er feil fordi du er redd for bikkja, ja - da kan det fort bli veldig dyrt.

Om det er sånn som Yjuri sier i den andre tråden, at hunden er blandet med asawahk - ja, så ser jeg for meg at et veterinærbesøk kan bli litt over gjennomsnittlig interessant.

Skrevet

Det er veldig, veldig vanskelig for oss på nett å kunne si noe som helst sikkert uten å ha sett hunden din, men det høres for meg ut som at du legger altfor mye i å prøve å lese, forstå og tolke atferd på en ikke-hensiktsmessig måte. Hunden din har ingen nytte av all analyseringen og den dertil merkelige atferden du utviser (dempede signaler). Mange hunder reagerer negativt på dette fordi det er så uvanlig. 

De fleste hunder takler eller lærer seg å takle væremåten til oss mennesker og blir helt satt ut om vi begynner å liste oss sidelengs, gjespe, unngå å se på og sette oss stille som statuer på gulvet. Oppfør deg normalt! La han få tid, du har hatt hunden i 2 uker, noe som er altfor kort tid til å bli kjent. 

Ang labben så er det mest sannsynlig ikke noe alvorlig galt. De fleste hunder halter innimellom pga skarpe steiner, tørre poter, strekk o.l. Uansett bør du ha midler til å ta han med til veterinær, da alvorlige ting kan dukke opp når som helst.

Om det stemmer at det er azawakh i han ville jeg fulgt Yjuri sitt råd og tatt kontakt med noen som kjenner rasen, de er ikke for alle og enhver.

  • Like 1
Skrevet
15 minutter siden, Belgerpia skrev:

Ukei - dette har ikke noe med potekuttet å gjøre, men du må seriøst slutte å sende den bikkja alle mulige signaler på at du er livredd for han. Han kommer helt alvorlig aldri til å stole på deg om du fortsetter å liste deg rundt han.
Jeg sitter bare og føler at dette er en så feil hund hos så feil person som det kan få blitt . beklager, jeg vet du vil han vel - men jeg kan liksom ikke se for meg at dette kommer til å ende bra.

Har bikkja skada poten så må du til veterinær, om du ikke har råd til å dra til veterinær så må du faktisk innse at du ikke kan ha hund. Beklager, dette høres brutalt ut - men å vente å se, når du ikke engang får sett HVA som er feil fordi du er redd for bikkja, ja - da kan det fort bli veldig dyrt.

Om det er sånn som Yjuri sier i den andre tråden, at hunden er blandet med asawahk - ja, så ser jeg for meg at et veterinærbesøk kan bli litt over gjennomsnittlig interessant.

Vil helst ha meg frabedt masse tullete kommentarer. Enten har du et bidrag eller så får du la være. Jeg har nettopp overtatt ham og har jo bestilt forsikring fordi jeg faktisk bryr meg, men uheldigvis skjedde det akkurat før forsikringen var aktiv. Begynner seriøst å lure på hva som foregår på dette forumet når man blir angrepet av både den ene og andre. Det er lov å tenke seg om to ganger før man skriver.

Skrevet

Men hvorfor spør du om råd i flere tråder, når du ikke vil ta til deg det som blir skrevet?? Det virker som at du vil gjøre ting på din måte og at alle andre her inne tar feil...

Det er mange flinke hundefolk her inne, som har god og lang erfaring med hund. Rådene dem gir, er for å hjelpe deg og din hund videre. Men da må du kunne lese rådene folk gir, ikke bare avise alt og alle.

  • Like 2
Skrevet

Sansynligvis så er egenandelen på forsikringen din høyere enn kostnadene ved å undersøke poten hos veterinær. 

Men sånn generelt om det er ett kutt der så er det veldig lett å rense og sjekke selv. Sannsynligheten for at det må syes er også liten, og ofte så skaper potekutt som syes større problemer enn kutt som får være i fred. Ta på en sokk og eventuelt bruk gaffateip over for å gjøre det nogenlunde vanntett når dere skal ut hvis du ikke har potesokker som er vanntette. 

Bikkja dør ikke av at du håndterer han så om du er redd for å bli bitt så putt på en munnkurv eller ta ett tøystykke og bind slik som dette:

Skjermbilde.JPG

Eneste måten å få undersøkt bikkja på er om du gjør det selv eller om en veterinær gjør det. For bikkja sin del så vil det være mindre traumatisk om du gjør det.

 

  • Like 7
Skrevet

Har skjult noen innlegg. Å "ta igjen" på andre brukere ved å skrive usaklige innlegg fører ingen vei. Det er ikke alltid det er nødvendig å dra inn hva som står i en annen tråd, heller. Samtidig må trådstarter tåle å få svar h*n kanskje er uenig i når det stilles spørsmål offentlig.

Ber om at alle respekterer hverandre og opptrer med et snev av høflighet :) .

Admin Mirai

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...