Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund som er høy bak, kan det rette seg ut?


Zirael
 Share

Recommended Posts

Jeg har en dalmatiner på 7 mnd som er utrolig vakker og rasetypisk. Oppdretter har store forventninger til han, og meg siden hun ønsker at han skal stilles gjevnlig. Men det som er greia er at han har vært høyere bak enn fremme siden han var 4-5 mnd gammel og ser ganske så uproposjonert ut :P jeg vet at de gjerne vokser litt her og litt der, men nå har hatt blitt ganske stor (30 kg og ca 60cm over skuldra) og jeg lurer på om det fortsatt kan rette seg ut? Har noen erfaring med det?

Han skal i all hovedsak bli veggedyrhund og er under utdanning, så om det skal vise seg at han ikke egnes til utstilling så gjør det absolutt ingenting for min del. Han er jo bare koseklumpen selv ?

Skal se om jeg får tatt et bilde av han senere der høydeforskjellen vises så dere kan få se. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke vært bekymret - han er en stor valp, og kan enda vokse i rykk og napp til han blir to år. Jeg har sett veldig mye verre bli helt okay til slutt - din hund har for eksempel per i dag ikke strukket seg fullstendig ut av knevinklene sine, som noen gjør i den alderen. Det kan han gjøre senere, men når de har gode vinkler som valper så kommer de som regel tilbake.

Han har masse tid foran seg til å utvikle seg, og dette er ikke en gang en veldig bakhøy valp sammenlignet med hva jeg kan se i egen rasering ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dalmatiner var også høy bak i den alderen ? jevner seg som regel ut.

Jeg har ett annet innspill. Tren på frihandling ? tren på at hunden stiller seg opp selv og å trave i slakt bånd. Det ser så mye finere ut samt at det blir en bedre opplevelse i ringen for hunden... 

 

Er så alt for mange dalmatinere som henger i lina, harker, brekker seg og blir strupa i ringen ? blir glad når jeg ser hunder fristilles ? det er verdt treninga!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som en helt vanlig dalmatinerunghund :)


Ser ikke høy ut på det siste bildet, på det andre står han jo veldig understilt så da er det ikke rart han ser høy ut bak.
Og enig med slush, ser finere ut når lina er slakk og halshuden ikke henger over [emoji3]
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.10.2016 at 5:42 PM, Shlush skrev:

Min dalmatiner var også høy bak i den alderen ? jevner seg som regel ut.

Jeg har ett annet innspill. Tren på frihandling ? tren på at hunden stiller seg opp selv og å trave i slakt bånd. Det ser så mye finere ut samt at det blir en bedre opplevelse i ringen for hunden... 

 

Er så alt for mange dalmatinere som henger i lina, harker, brekker seg og blir strupa i ringen ? blir glad når jeg ser hunder fristilles ? det er verdt treninga!

Ok, fint å høre :) 

Vi har trent en del på frihandling og det går veldig fint hjemme uten forstyrrelser og slikt, men på utstillingsområdet blandt andre hunder blir han helt vill! Han trekker og går mer på to enn på fire, jeg er egentlig ganske inponert over at hun klarte å få han til å stå rolig lenge nok til at dommeren fikk sett ham skikkelig  ? Han har vært på to utstillinger og ble begge gangene stilt av noen andre flinke handlere. 

Jeg skal stille han selv etterhvert men ønsker å delta på utstillingskurs først for å lære meg mer om hvordan det skal gjøres. 

Men jeg er uansett enig med deg, frihandling ser mye bedre ut og er mye bedre for hunden i ringen. 

Takk for innspill :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...