Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart eller Chodsky pes


Guest Malikaz
 Share

Recommended Posts

Guest Malikaz
18 minutter siden, Red Merle skrev:

Hva er den perfekte rasen for deg da? Altså, hvordan ønsker du at den skal være både fysisk og psykisk?

Vi bor rett ved vannet, så jeg ønsker en hund som trives med vann å kan ha glede av dette. Videre ønsker jeg en familiehund som vi kan ha med oss på lange turer og som kan trives inne sammen med oss på sofaen. Jeg liker å trene hverdagslydighet å lære hunder triks, men kommer nok ikke til å konkurrere i noe. Vi begge er i full jobb, så jeg ønsker en hund som kan klare seg alene når vi er på jobb, kommer nok til å lage til en løpeline eller noe så hunden får mulighet til å være ute :)

Takker for svar! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner i grunn ikke til noen av rasene du spør om, men vil tro at en Chosky pes er er ganske aktiv hund som bør brukes. Har iallefall intrykk av det, de jeg har sett har endten vært nervøse eller veldig aktive. 

Howavart har jeg ingen annen erfaring med enn at de er sure og stae drittbikkjer :P Haha jeg drar alle under en kam, siden krekt borti gata angrep min hund uprovosert en dag vi gikk tur forbi.

Synes det høres ut som en vannhund rase, spaniel eller retriever kan passe til dere :) Labrador, Porugisisk vannhund, Newfoundlander osv

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador høres ut som en egnet rase. De elsker vann, er veldig trenbar, og god som familiehund. Bare vær obs på at også hos labrador, som mange raser, kan unghundtiden være en håndfull der hunden trenger en del aktivisering og opplæring. Så vidt jeg vet takler de fletse labradorer å være alene en vanlig arbeidsdag. Alternativt spaniel eller vannhund av noe slag, feks portugisisk eller spansk vannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Malikaz

Hehe :-D takk for svar! 

Vi har hatt labrador før, men jeg er ganske bestemt på at jeg vil ha en langhåret hund. Kan nok stemme at chodsky pesen er ganske aktiv, er redd jeg ikke kan tilby den så mye som den vil trenge. Newfoundland å leonbergere har nokså kort levetid, hadde egentlig lust på en leonberger, men så fant jeg hovawarten som er nedavlet fra leon. Itilegg er chodsky pes å hovawart er veldig friske raser. :-) jammen ikke lett å finne riktig hund både for oss å hunden selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Hovawart veldig godt basert på at en nabo har :) Forrige hunden hennes passet jeg veldig mye. Fryktelig enkel,ukomplisert hund ? Livet du skisser der har passet henne perfekt :)  Hun ble dessverre syk i januar (9.5 år) og måtte avlives. Basert på henne og at jeg passet hun så mye vurderer jeg selv rasen til neste hund. Nå har hun en hannhund på 10 mnd ikke passet han noe særlig enda men,virker som en fryktelig grei hund han også. Lykke til i valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Malikaz
1 time siden, Gåsa skrev:

Jeg liker Hovawart veldig godt basert på at en nabo har :) Forrige hunden hennes passet jeg veldig mye. Fryktelig enkel,ukomplisert hund ? Livet du skisser der har passet henne perfekt :)  Hun ble dessverre syk i januar (9.5 år) og måtte avlives. Basert på henne og at jeg passet hun så mye vurderer jeg selv rasen til neste hund. Nå har hun en hannhund på 10 mnd ikke passet han noe særlig enda men,virker som en fryktelig grei hund han også. Lykke til i valget!

Må ærlig innrømme at jeg har falt veldig for Hovawart :)

Er di veldig aktive eller klarer de seg med en vanlig tur? Synes de er utrolig vakkre, å når jeg fikk vite at de liker vann, tenkte jeg at en Hovawart hadde passet bra hos oss ")

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler at du leser dette fra Hovawart- klubben og tar en titt på oppdretterlisten der for å finne en oppdretter nær deg du kan snakke med og treffe. Du bør nok sette deg godt inn i rasen, det er en brukshund som trenger både mental og fysisk aktivisering og en del trening første årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen råd å gi, bare en liten artig(?) refleksjon : Oppdretteren til min ene flat har gått fra hovawart til flat coated retriever og hun sier at det går tre flat'er på en hovawart.. Dvs at hun nå fint kan ha 3 flater og gi de det de trenger av mosjon, trening osv mens hun før bare klarte en hovawart. Særlig i innesituasjon er flaten enklere.

Når det er sagt er det en rase hun elsket :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo bare erfaring fra en hund han hun har nå et litt ung enda til vi vet hvordan han blir som voksen. De liker nok få brukt seg endel men,hun jeg passet mye ble ikke brukt til annent enn turer. Hun var jo mye ut men,krevde egentlig ikke så mye. Elsket bade da :) Gikk aldri i bånd tross bodde svært sentrumsnært :) Gikk overns med  alle hunder men,svarte tilbake om en tispe startet. Var en fryktelig rolig og bedagelig hund. Som sagt kan jo mange være stikk motsatt men,han hun har nå er veldig rolig også. Hun var verdens enkleste hund passe å hunden min og jeg var veldig glad i hun ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min litt begrensede erfaring med hovawarter er at de ikke er spesielt krevende og ikke spesielt gode brukshunder. Fine hunder å trene litt med, men vil du ha en heftig arbeidshund er det større sjanse for å finne det innen andre raser. De er ikke daffe hunder som ikke krever noe, men de er ikke ekstremt krevende heller. Får de godt med fysisk aktivitet og trene hverdagslydighet og småtriks, så passer det dem fint. De aller fleste hunder er jo mer krevende som unghunder selvfølgelig, men hoffen utmerker seg ikke spesielt der heller :) Men de er ganske store, og ikke daffe som mange store hunder er, så god hverdagslydighet og godt med tur må til :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 3.10.2016 at 9:26 AM, Karianski said:

Jeg har ingen råd å gi, bare en liten artig(?) refleksjon : Oppdretteren til min ene flat har gått fra hovawart til flat coated retriever og hun sier at det går tre flat'er på en hovawart.. Dvs at hun nå fint kan ha 3 flater og gi de det de trenger av mosjon, trening osv mens hun før bare klarte en hovawart. Særlig i innesituasjon er flaten enklere.

Når det er sagt er det en rase hun elsket :-)

Finnes linjer av Hovawart som tåler en dag på sofaen også. Hør med raseklubben. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Helt enig med deg! Hovawart er en helt fantastisk rase :-)
Har selv en liten stor valp på snart 7 mnd og han er gullverd, skikkelig sofagris å samtidig elsker å være med på tur! Å de er så lærevillige, og elsker og få brukt nøtta litt! Vi trener både utstilling, rallylydighet, vanlig hverdagslydighet, lete etter gjennstander ute i skogen osv. Jeg har også ei lita jente på snart 11 mnd og de er så gode venner, synes det er så fint å se de vokse opp sammen :-) 
Så spørr du meg har jeg helt klart ville gått for Hovawart, men ver veldig kresen på oppdretter. Er så mye rart man kan få om man ikke kjøper fra en oppdretter som vet hva de driver med. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 26.10.2016 at 3:47 PM, ildergreier skrev:

Forhåpentligvis.

Ildergreier dette er et skudd i mørket, men jeg må bare spørre :)   du har ikke tilfeldigvis erfaring med å vende hund og ilder til hverandre?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 1 month later...
På 14.11.2016 at 6:57 PM, Hælja skrev:

Ildergreier dette er et skudd i mørket, men jeg må bare spørre :)   du har ikke tilfeldigvis erfaring med å vende hund og ilder til hverandre?  

Har hatt to ildere over et tidsspann på 9 år, og ilder og hund sammen i 6 år. Tispeilderen min var skvetten og usikker, så klarte aldri å venne henne til hunden, uansett hva jeg gjorde. Hun beit og angrep hunden så fort de kom i nærheten av hverandre. Hannilderen (viltfargede på bildet) derimot klarte å omgås hunden min greit.

Først lærte jeg hunden å ignorere ilderen og å rose henne for å ligge rolig når ilderen var rundt henne. Etterhvert gikk jeg tur med dem begge ute, så de snuste på hver sine ting, men ble vant til hverandres bevegelser og størrelser. Jeg prøvde å få dem til å assosiere hverandre med positive ting, og passet på så de aldri fikk en negativ opplevelse med hverandre. Inne så koste jeg og belønnet begge for å snuse på hverandre fredfullt. Jeg gjorde aldri nok innsats til at de ble perlevenner, slik som man ser tilfeller av på internett (ilder og hund som leker/sover sammen osv), men jeg lærte dem å kunne gå løse sammen uten at det ble konflikt. Hvis ilderen min prøvde å nappe etter hundens labber så reagerte jeg bare med å løfte den, si nei og gi den en time-out. Jeg fulgte konstant med som en hauk da de ble kjent med hverandre.

Tenker det viktigste er at de tolererer hverandre, og at ilderen ikke biter hunden (og omvendt så klart, men i mitt hus var det ilderne som var de små djevlene. :wub:)

1001_zpsfkzxaxtz.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...