Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har sittet å lest litt på denne evindelige foringsdebatten av hunder og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.

Jeg har en Boxer tispe på fire år. Hun holder ikke vekta. Hun har "forallergi" hvor alle symptomene pluttselig oppståtte etter hun prøvde å spise et jordvepsebol og nesten tok kvelden. Nå to år senere er alle symptomer og reaksjoner igjen forsvunnet og jeg vil finne et for hun faktisk kan og vil spise som hun ikke må ete så enormt mye av bare for å holde en nogenlunde normal vekt. Før hun ble allergiker gikk hun på vom og hundemat, men var ikke noe særlig glad i å spise dette og holdt heller ikke vekta selv om hun spiste: en til en og en halv pølse i døgnet.

Rottweileren "min" (samboers) er syv år og er som de fleste rottiser veldig glad i mat og blir fort tjukk. Hun har tidligere bare bodd hos meg på deltid da faren til samboer har hatt henne hos seg (hvor hun ble foret MASSE) nå spiser hun det hun skal ha og virker ikke utsultet og tar sakte men sikkert av seg selv om aktivitetsnivået er noe så som så (hun strekker muskler, knuser klør og får skrammer stadigvekk så hun må være i ro)  Rottisen spiser noe finskt noe som heter HauHau. Jeg kan ikke lese finsk, men vet det er uten hvete og har 32% protein og 21%fett.

Jeg har lest meg fram til at fett og protein er bra, men at det er ris og mais i dette foret og det skal ikke være så nyttig? Selve foret virker til å være i bedre kvalitet enn det meste annet jeg får tak i her når det kommer til tørrfor, men når begge hundene har fått dette så er avføringen løs og stinker IKKE sunt. Jeg bet avføring skal lukte, men den lukta er ikke normal. Likevel så elsker begge hundene dette foret, selv min Boxer som er hobby anorektiker.

Boxeren har fått annalargenic og må spise fire, fem ganger så mye som annslått bare for å holde vekta og da med relativt lite aktivitet i hverdagen. Når hun er høyaktiv må hun ha mye mer. Jeg er veldig VELDIG lei av å prøve å være mindre aktiv for at hunden ikke skal se ut som et beinrangel og spise meg fri for penger, svindyrt og elendig for. Dessuten liker hun ikke maten og det er en evig kamp å få i henne mest mulig.
 

Så hva har dere prøvd? Jeg vil gjerne også ha litt lett innblikk i hva jeg må se etter. Jeg har skjønt at kjøtt er bra, men at det kanskje er bra med god balanse i protein og fett som i dette finske foret? at de ligger likt opp og at det er så lite karbohydrater som mulig? og at skal det være korn så burde det være havre?

Spørsmålet er bare da, har dere noen gode alternative fortyper jeg kan prøve?

Vom og hundemat skal vi bruke, men må ha tørrfor i tillegg. Har også tenkt litt på at jeg kan gi fyllfor til rottweileren som gjerne trenger å føle at hun blir fylt. For får hun et for med mer næring så trenger hun nok ikke spise så mye og da blir hun fort sånn at hun leiter etter mat og prøver å stjele så høflig hun kan fra oss og folk.

Vet ikke om dette gir noe mening, men etter å ha sittet i syv åtte dager og lest så er jeg fortsatt ikke helt klok på dette her og vil ha litt hjelp.

Skrevet

Så lenge du gir vom og hundemat så vil jo kjøttinnhold være relativt høyt samme hvilket tørrfor du velger. Jeg hadde valgt den typen vom og hundemat med høyest kaloriinnhold også ville jeg prøvd et høyenergitørrfor til boxeren og et vanlig tørrfor til rottisen. Du kan jo selvsagt kjøpe acana, orijen e.l. personlig hadde jeg prøvd rc 4800 eller eukanuba sitt høyenergifor (husker ikke navn i farten), ihvertfall så lenge du forer med vom i tillegg. Enkelt å få tak i og er man litt smart og handler inn flere sekker på sensommer/høst når de kjører jakttilbud så får man de riktig så billig også (350 ish pr sekk). 

Skrevet

Hva med å tilsette ister i maten til boxeren? Det er energi og det som ikke blir forbrent legger seg på si'beina.
Har ikke vektproblem på min hund men om vinteren tilsetter jeg gjerne litt ister i maten for da er vi mer aktive enn om sommeren. Hun fullfores på Vom og Hundemat og varierer mellom det som het nr. 25 og nr.33
Anbefaler også å tilsette en dæsj Biola naturell for å holde mage og tarmbakteriene vedlike.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...