Gå til innhold
Hundesonen.no

Gruer meg og gleder meg til valp


Ina33
 Share

Recommended Posts

Jeg skal få min første valp på mandag og kjenner jeg gleder meg veldig samtidig som jeg gruer meg litt for selv om jeg er godt forberedt så får jeg likevel noen sånne "å kjære hva har jeg begitt meg ut på" tanker. 

Er det noen andre som har hatt slike tanker før ankomst av valpen? 

Hva er det aller viktigste man bør være forberedt på når man får valp?

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal få valpen i hus om 2 uker og tenker nøyaktig det samme. Redd for å ikke få til ting. Men tror det er viktig å ta en ting om gangen, være tolmodig og ikke skulle få til alt på en gang. De første dagene er det viktig å få valpen trygg. Så skal vi konsentrere oss om å få han stueren. Belønne og overse uønsket atferd. Jeg ønsker også å jobbe med biting, ikke lyst å ha en voffs som biter barna hardt, prøve å lære den å bite i leker ol, vet jo den klør i tennene. Noen tips mtp dette?

Kan valpen starte med godbiter (beregnet på valper) allerede 8-9 uker gammel, eller må man vente med det? 

(Ikke meningen å kuppe tråden, kan slette den om det ble dumt med disse spørsmålene her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det du skriver er det samme jeg tenker også i forhold til biting osv og trene på å være alene hjemme eller i bil og sosialisere den mest mulig. Etter et par dager her hjemme da så klart.

når det gjelder godbiter så fikk jeg beskjed av oppdretter at godbiter er inkludert i maten valpen skal ha i løpet av en dag, så jeg tenker at den kan få godbiter i form av maten den skal få. Bruke tørrfôrbiter som belønning og ta av den allerede oppmålte maten til valpen. Fort gjort å overfore hvis godbiter kommer i tillegg til mat etter det jeg har skjønt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.9.2016 at 11:27 PM, Lady Milla skrev:

Jeg skal få valpen i hus om 2 uker og tenker nøyaktig det samme. Redd for å ikke få til ting. Men tror det er viktig å ta en ting om gangen, være tolmodig og ikke skulle få til alt på en gang. De første dagene er det viktig å få valpen trygg. Så skal vi konsentrere oss om å få han stueren. Belønne og overse uønsket atferd. Jeg ønsker også å jobbe med biting, ikke lyst å ha en voffs som biter barna hardt, prøve å lære den å bite i leker ol, vet jo den klør i tennene. Noen tips mtp dette?

Kan valpen starte med godbiter (beregnet på valper) allerede 8-9 uker gammel, eller må man vente med det? 

(Ikke meningen å kuppe tråden, kan slette den om det ble dumt med disse spørsmålene her)

Valper er forskjellige når det kommer til biting. Noen er ikke så ille, noen er grusomme. Du må nesten se hva du får. Det er viktig at du har valpen under oppsyn når den er sammen med barna, slik at du kan gå inn med EN gang hvis valpen begynner å bite, sånn at ikke valpen skremmer barna(vet ikke hvor gamle de er?). Skal barna leke med valpen, alltid lek med en biteleke, slik at valpen ikke lærer seg tannfekting og biting i hender gjennom lek. Avled valpen med lovlige leker når den biter på noe den ikke har lov til. Fokuser gjerne på å leke litt med disse lekene sammen med valpen, slik at den lærerer seg at disse lekene er kjekke å bite på, i tillegg til at du unngår å lære valpen at dere bare leker med den når den gjør ugagn. Ellers er jo en kong med frossen mat(v&h f.eks) en grei avledningsdeal. Spising roer ned og den frosne maten demper kløen i tennene. For å unngå overtrøtthet, og dertil mye hard og intens biting somregel, er det viktig å være tydelig og konsekvent på at valpen skal sove MYE. Etter aktivitet så "tvinger" jeg valpen til å sove. Tvinger som i å f.eks. ta den opp i sofaen ved siden av meg, stryke på den etc. I starten lar jeg den ikke velge selv om den vil sove eller ikke(da får den ofte for lite søvn). Jeg styrer både aktivitet og søvn hos valpen de første ukene. Etter aktivitet, så skal den på do og så skal den sove. Ved å gjøre dette har jeg i hovedsak unngått å få overtrøtte valper som løper i full raptus i stua og biter hardt det som nærmer seg. 

Ang. godbiter så kan du gi hva som helst. Kanskje være litt småforsiktig i starten med mengde og variasjon, for de kan bli løse i magen av det om de ikke er vant med det. Det trenger ikke være godbiter beregna på valper. Ute på tur er det ofte lurt å ha bedre godbiter enn de du bruker hjemme i huset. Hjemme kan du med fordel ha flere skåler med godbiter plassert på strategiske steder, slik at du raskt kan belønne valpen for det du liker. F.eks. en skål i hvert rom. 

 

På 24.9.2016 at 11:34 PM, Ina33 skrev:

Akkurat det du skriver er det samme jeg tenker også i forhold til biting osv og trene på å være alene hjemme eller i bil og sosialisere den mest mulig. Etter et par dager her hjemme da så klart.

når det gjelder godbiter så fikk jeg beskjed av oppdretter at godbiter er inkludert i maten valpen skal ha i løpet av en dag, så jeg tenker at den kan få godbiter i form av maten den skal få. Bruke tørrfôrbiter som belønning og ta av den allerede oppmålte maten til valpen. Fort gjort å overfore hvis godbiter kommer i tillegg til mat etter det jeg har skjønt ?

Hvor mye mat en valp skal ha er veiledende. Jeg har ikke hatt problemer med overfôring og feite valper selv om jeg har gitt godbiter utenom måltidene(uten å ta av måltidene). Valper skal som regel ha ganske mye mat når de er små, ift. kroppsvekt. Klart, har du en miniatyrvalp så er nok det noe å tenke på. Jeg har ikke hatt så små valper. Min minste var 2 kg. ved 8 uker. Det går jo helt klart an å bruke selve fôret til godbiter, hvert fall hjemme, hvis valpen liker det, men ute må du nok trø til med bedre kvalitet på godbitene. 

 

Og tanker om "Hva har jeg gjort!" har blitt en gjenganger gjennom den første valpetiden for min del. Ingen kan forberede deg på hva de søvnløse og avbrutte nettene gjør med deg over en periode :P Ikke før du har vært igjennom det eller noe lignende en gang. Mitt motto gjennom valpetiden er som regel "det går over". Som det sikkert lyser igjennom, så er ikke jeg veldig fan av valpetiden :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...