Gå til innhold
Hundesonen.no

"Demand Barking" fostervalp


Therse88
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har en foster valp på 5-6 måneder, hun har bodd på gaten i Budapest før hun ble funnet. Og nå bor hun hos meg i Budapest. Hun er på mange måter en fantastisk hund men hun har ett problem som jeg trenger råd for hvordan jeg skal håndtere det. I begynnelsen merket vi at hun bjeffet når hun selv skulle ha mat og når vi spiste. Det er for det meste borte, unntatt en og annen gang når vi lager noe som lukter veldig godt ! Vi ignorerte henne når hun begynte å bjeffe og blokkerte henne om hun gikk bort mot maten. Og det funket. Men hun bjeffer også på samme måte om morgenen, jeg sto opp tidlig og tok henne ut på do og gikk så inn igjen å la meg igjen, men når hun ikke vil sove mer går hun rundt og bjeffer. Hun sluttet faktisk i noen dager, men det er begynt på igjen og hun gir seg ikke før hun får beskjed, vi prøver å ignorere her også, men hun er smart, hun åpner skapdører og gjør ting rett og slett for at vi skal gi oppmerksomhet. Nå er hun verre enn før, mistenker at hun begynner å nærme seg sin første løpetid så det kan være en faktor. Jeg røyser meg helst ikke når hun bjeffer, jeg vil ikke at hun skal lære at bjeffingen fungerer. Dette er jo en valp som skal adopteres bort, så jeg vil helst at jeg skal kunne jobbe det vekk. Tenker kanskje jeg skal prøve å ta henne ut før hun rekker å mase når hun enda er litt trøtt og ta henne ut på do får å så prøve å legge oss igjen, før hun rekker å bli veldig aktiv?  Blir veldig glad for råd  ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har du jo flere valg.

1. vent til hun roer seg igjen. Siden hun blir litt kreativ så kan det jo være greit å få satt opp noe slags stengsel eller noe som begrenser plassen hun har til rådighet og dermed også hvilke muligheter hun har til å gjøre ting dere ikke vil så dere slipper å reagere på det. 

2. Stå opp og stopp henne, men uten å gjøre noe mer utav det enn nødvendig. Her kan du jo feks ha et bånd liggende, eller et bur stående klart sånn at du bare enkelt kan gå å hente hunden, uten å si noe, å sette den fast i båndet eller putte den i buret for en timeout. Oppmerksomhet får den jo selvsagt på et vis, men minimalt med reaksjon og i tillegg så fører det jo bare til noe kjedelig. 

3. En mer aktiv tilnærming, be henne kutte ut og gi henne et alternativ, feks "legg deg". Ja, de får oppmerksomhet, men jeg har enda ikke vært borti hunder det ikke virker på. Jeg har ikke tålmodighet til å sitte å ignorere sånt, spesielt ikke om morgenen, og alle mine har blitt sovebikkjer av dimensjoner til tross for litt lopper og uro i starten. De lærer av det også så lenge man er konsekvent og ikke lager masse "morro" utav det. Bare kort, rolig og greit beskjed om hva som ikke er greit og hva som er greit. 

4. Du kan selvsagt stå opp før hun blir urolig, men her har du jo faren for at hun bare vil våkne tidligere om du begynner å stå opp tidligere. Da hadde jeg nok heller tatt et par morgener med bråk/uro som måtte ignoreres og heller på den måten forsøkt å tøyd klokkeslettet hun forventer å få ut til senere heller enn tidligere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...