Syk, tilfeldigheter, eller bare sær?

[Guest *Kat84*]

Jeg har undret meg flere ganger over om det er noe som ikke er helt som det skal med Aragon. Men hver gang jeg bestemmer meg for å gå til dyrlege så virker alt normalt igjen, og jeg blir beroliget. 

Men her kommer lista over ting jeg har lagt merke til spesielt det siste halvåret. 

Ubehagelig lukt

Til tider lukter det veldig surt av ham. Nesten som en sterk tisselukt. Jeg vasker ham på magen jevnlig, så det bør ikke være noe som henger igjen der. Han ser ikke skitten ut, men jeg oppdaget at han prøvde å markere over der hvor Sjef tisset på en busk, og da dryppet det selvfølgelig tiss på Aragon. Jeg badet ham og sørget for å vaske ham grundig, og siden har jeg holdt ham unna steder hvor Sjef tisser. 
Til tross for det er lukta kommet tilbake nå i en slik grad at det er ubehagelig når han vil helt opp mot halsen og kose slik han liker.   

Overdrevent tissebehov

Han maser ofte for å gå ut og tisse. Han kan gå et par kilometer og tisse flere ganger, men likevel maser han om å gå ut og tisse etter så kort tid som 30-60 minutter. 
Jeg har fulgt med ham, og når han tisser ute kommer det ganske mye. En del mer enn hva man skulle tro kunne komme ut av en liten kropp på 3,4 kg.
Om jeg går separate lufteturer hvor Aragon går først, og jeg deretter tar Sjef ut på en liten tur på et kvarters tid for at de skal bli klar for natta kan det plutselig være en stor flekk med tiss et sted når jeg kommer inn. 
Det er tydelig at det er Aragon både pga mengde og fordi tisset burde truffet f.eks veggen i stedet for hjulet på støvsugeren for eksempel. Og jeg vet at det ikke var noe urin der jeg finner det når jeg gikk ut. 

Han spiser samme type mat hele tiden. Begge mine råfores, og jeg supplerer med V&H siden det er vanskelig å få tak i alt hos slakteri. Noen typer innmat er vanskelig å få tak i, så V&H kompenserer fint for dette har jeg funnet ut.
Godbiter lager jeg selv. Enten av kyllingfilet o.l, eller lever jeg koker og tørker selv. Ingen tilsetningsstoffer, og ikke noe ekstra salt noen av dem får i seg i kosten som gjør at Aragon skulle vært ekstra tørst og dermed tisset oftere. 

Periodisk spisevegring 

At miniatyrer er sære i matveien er visstnok allmennkunnskap. Men Aragon spiser mye i perioder, for så å ikke spise i det hele tatt omtrent. Nå har jeg hatt en periode hvor jeg ikke får ham til å spise i det hele tatt. Jeg har håndforet ham med V&H, men nå som han får det jeg fikk tak i på slakteri spiser han velvillig. Grunnen til at jeg kopler dette opp mot sykdom er at jeg leste i AN-tråden at en hund som var til dyrlege pga spisevegring viste seg å ha kronisk nyresvikt. Om det er noen sammenheng der, eller om det tilfeldigvis ble oppdaget aner jeg ikke, men hønemora i meg ble vekket. (Og nei, jeg vil ikke spørre den brukeren siden det er nytt!)
Akkurat dette kan ha med luftrøret å gjøre, ettersom min faste veterinær har bekreftet luftrørskollaps, og jeg vet hvor vanskelig det er å svelge når noe er i "veien" som gjør at det blir trangere. Så akkurat dette trenger ikke ha noe med annen sykdom å gjøre. 

Aktivitet og grettenhet 

Av og til kan han fint klare å være mye aktiv uten at det sliter på. 
Men i de periodene hvor han nekter å spise, nå når han stinker igjen, og har begynt å tisse en del inne selv rett etter tur, blir han veldig gretten etter for mye aktivitet. I slike "sure" perioder velger jeg å kose mer og heller leke og ha det moro i hagen i korte økter flere ganger hver dag. I disse periodene peser han mer, raper mer, og strever mer med luft. Så det kan også ha noe med luftrørskollapsen å gjøre. 

Dette er ting jeg har lagt merke til ved Aragon som ikke er normalt. Men det er ikke hele tiden, og det er det som gjør meg så i tvil om det er noe annet enn luftrørskollapsen som er i veien med ham. 

Han har alltid vært kresen. For eksempel så spiser han ikke tørrfor om det så står om livet. Han spiser ikke rå lever heller i tillegg til annen innmat. Ikke skal han ha flytende mat, ikke oppbløtt, ikke tørt... Ja, han er sær i matveien. 
Han vet også hvordan han skal få viljen sin og sympati. En periode haltet han etter jeg hadde løftet ham opp en gang når han peip og haltet. Da haltet han hver gang det var noe han ikke "gadd", for eksempel gå tur i dårlig vær, være på ringtrening mer enn kanskje tre kvarter, eller gå tur uten å få lov til å stoppe og markere over alt. Når en venninne som jobber på dyrlegekontor sa at han ikke viste noe som helst tegn på å ha vondt noe sted som skulle forårsaket halting og jeg sluttet med å ta ham opp sluttet han brått å halte også  

Som sagt har han luftrørskollaps. Det fører jo så klart til mer stress, og jeg hørte en gang noen si at stress kan gi dårlig kroppslukt hos hunder, akkurat som vi kan svette ekstra i veldig stressede situasjoner. 

Om man ser tingene hver for seg er det mye som kan forklares. Men sammenlagt så blir jeg veldig i tvil. 
Så da lurer jeg på om det er noen her som har sett dette før? 
Når det ikke er konsekvent, skal jeg da ta det som et tegn på at han er sær, utspekulert, syk utover luftrørskollapsen, eller ikke? 

Jada, siden jeg er i tvil igjen nå om det er noe ekstra med helsa hans skal jeg selvfølgelig ta ham med til dyrlege. 
Men om det er mer jeg bør se etter for å få en mest mulig korrekt diagnose og for å slippe å lete etter diagnoser som ikke er aktuelle så vil jeg ha andres innspill.  

[SFX]

Endret urineringsmønster kan være et symptom på UVI eller nyrerelaterte problem, og sterkere lukt kan også være et tegn.

Drikker han mer?

I og med at han tisser oftere, kan det tenkes at han ikke har like mye kontroll på hvor han tisser - da jeg leste her så kom jeg på at Glam hadde en tendens til å tisse på fanene på frambeina sine da han lærte å tisse som de store gutta, og balansen var litt haba-haba. Hvis han glemmer seg bort og ikke står rolig, kan han også nå treffe bakpotene eller fanene framme, veiver du med kroppen så veiver jo snoppen etter... Jeg har også sett at om han står i en skråning og tisser oppover buska/treet/gresstrået, så renner jo urinet nedover mot beinet han står på. Ja, han er enda liten gutt som skal lære seg å tisse som en hannhund. Men om du bare vasker magen, kan det jo være urinrester andre steder. Bare en mindre viktig tanke jeg fikk mens jeg leste. Hyppigere urinering gir større sjanse for søl, og om han ikke har helt blærekontroll i tillegg?

[Ganzie]

Dra til veterinæren og få tatt en generell helsesjekk og blodprøver av han, gjerne full blodprofil hvor de blant annet sjekker nyreverdier. Spisevegring og nyreproblemer er ikke helt ukjent, da nyreproblematikk ofte fører til kvalme, og med tanke på urinlukt og urinering så er det greit å sjekke i allefall. Koster ikke all verden heller, tror vi tar 6-700 for en såkalt "generell profil" (blodprøver)
Da får du og veterinæren en liten pekepinn på lever, nyrer, hvite og røde blodceller, etc.

[Guest *Kat84*]

Akkurat nå, SFX skrev:

Endret urineringsmønster kan være et symptom på UVI eller nyrerelaterte problem, og sterkere lukt kan også være et tegn.

Drikker han mer?

I og med at han tisser oftere, kan det tenkes at han ikke har like mye kontroll på hvor han tisser - da jeg leste her så kom jeg på at Glam hadde en tendens til å tisse på fanene på frambeina sine da han lærte å tisse som de store gutta, og balansen var litt haba-haba. Hvis han glemmer seg bort og ikke står rolig, kan han også nå treffe bakpotene eller fanene framme, veiver du med kroppen så veiver jo snoppen etter... Jeg har også sett at om han står i en skråning og tisser oppover buska/treet/gresstrået, så renner jo urinet nedover mot beinet han står på. Ja, han er enda liten gutt som skal lære seg å tisse som en hannhund. Men om du bare vasker magen, kan det jo være urinrester andre steder. Bare en mindre viktig tanke jeg fikk mens jeg leste. Hyppigere urinering gir større sjanse for søl, og om han ikke har helt blærekontroll i tillegg?

Aragon er jo 5 år gammel, og har god kontroll på hvordan han står. Han er veldig rolig der han står. I motsetning til Sjef som fortsatt er et lite svimehode som ser seg om etter neste sted han skal snuse samtidig som han tisser og begynner å bevege seg før han er helt ferdig. Han får vasket og tørket høyre fremlabb flere ganger til dage  

Lukten kommer like mye fra rygg og kropp generelt som resten av ham. Når han klemmer seg inntil meg for å kose kjenner jeg det godt om jeg gir en suss i nakken. Og jeg har prøvd å jage ham bort fra steder hvor Sjef akkurat har tisset. Det er jo tross alt nesten en halvmeter mellom de to, så det sier seg selv at det vil dryppe på Aragon om han prøver å dekke over. Det har jeg som sagt sett at det gjør. Og derfor jeg slo det litt fra meg en liten periode. 
Men jeg skal absolutt følge mer med på hvordan han tisser. Han er så "gammel" og forutsigbar nå at jeg følger ham ikke med haukeblikk lenger når han løper løs her ute, for jeg vet at han kommer tilbake til meg og aldri går langt unna.  

Akkurat nå, Ganzie skrev:

Dra til veterinæren og få tatt en generell helsesjekk og blodprøver av han, gjerne full blodprofil hvor de blant annet sjekker nyreverdier. Spisevegring og nyreproblemer er ikke helt ukjent, da nyreproblematikk ofte fører til kvalme, og med tanke på urinlukt og urinering så er det greit å sjekke i allefall. Koster ikke all verden heller, tror vi tar 6-700 for en såkalt "generell profil" (blodprøver)
Da får du og veterinæren en liten pekepinn på lever, nyrer, hvite og røde blodceller, etc.

Nyreproblemer er den tanken som har slått meg også. 
For noen år siden hadde vi to kattesøsken som viste seg å slite med nyrene begge to. Pelsen ble blass først, men begge to luktet skikkelig ille, og hadde ingen kontroll på blæren. Plutselig rant det samtidig som de gikk. 
Men Aragon har ikke hatt blod i urinen, men det er vel ikke noen garanti for at det ikke er det. 

Spisevegringen har Aragon hatt siden han var valp. Men V&H og annet snacks har alltid gått ned på høykant. Så det at han plutselig begynte å tøyse med den maten gjorde meg litt ekstra bekymret. 
De siste dagene har han fått hjerte, lunger, bein, og lever. Da har han spist en del. Men det kan jo ha med nyhetsverdien å gjøre. 
Grettenhet kan jo komme av ubehag i nyrene å gjøre. Eventuelt kan det komme av at han har ubehag pga strupe.  Eller han er kvalm som du sier pga helseproblem. 

Det er mye som tyder på at han bør til veterinær. Men jeg skal følge ekstra godt med på de tingene jeg har blitt mer oppmerksom på nå for å vite hva jeg skal legge frem, og om kort tid få tatt prøver og snakke med veterinæren om det jeg ser. 
 

Takk for svar begge to  

[Guest *Kat84*]

Nå har jeg fulgt litt ekstra godt med på Aragon. 
Ofte og mye tissing har stoppet opp, så det har nok ikke hatt noe med nyrer å gjøre. Heldigvis! 

Det jeg har lagt merke til er at han legger seg og vil være i fred de dagene han har mest problemer med luftrøret. Jeg har prøvd å bare la ham leke i hagen, og å gå tur 2-3 km hver dag. Jeg ser ikke noen forskjell på luftrøret mellom disse to. 
Ellers så kan han stå midt på gulvet og bare se på meg, og jeg ser at han begynner å svelge tungere og plutselig er det skikkelig sånn gåselyd som kommer når han prøver å presse luft utover. 
Etter disse anfallene er over ligger han tett inntil meg og skjelver. 

Jeg har også holdt øye med hvordan han spiser de gangene luftrøret kollapser lettere. Da er han veldig tilbakeholden, og svelger veldig tungt, og til tider spytter han ut igjen. 
Så jeg har fortsatt å til tider gi ham bittelitt med hånden bare for å få noe i ham. Likevel så kollapser det når han svelger ned. Og da er det veldig små biter jeg gir. 

Når jeg var på ringtrening på søndag med Sjef snakket jeg med to av de som jobber på hundeskolen, og de var veldig klar på at det er ikke mye til hundeliv, men at jeg gjør i hvert fall det jeg kan for at han skal ha det greit i hverdagen. Men det var ingen tvil om at det nå er snakk om å gjøre den siste tiden så fin som mulig for ham. 

Jeg har tvunget eksen med til dyrlege på fredag morgen. Jeg har virkelig ikke lyst til å gjøre akkurat det alene  
Jeg har virkelig ikke lyst til å miste lille, søte, frekke Aragon min  

[Raksha]

 

[tutle]

 

[Guest *Kat84*]

Takk for klemmer dere to. Jeg gruer meg så veldig til fredag nå, at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg   
Kjøpte pipeleke til ham i går. Det er det morsommeste han vet, så vi holdt på å dra og kaste i evigheter her inne  
Sjef var litt misunnelig, og stod og bjeffa på oss når han ikke fikk lov å bite i den. Men det får han bare tåle. Det er ikke han det er synd på her. 

Jeg har begynt å tenke over hvilke steder jeg kan ta Aragon med for å løpe. Et sted han ikke trenger å gå så langt for å komme til, men som likevel er skjermet for andre hunder. Og som det er lett å ta med leker til. Han løper ikke en meter fra meg omtrent hvis han ikke har noe å løpe etter. 
Er mammas faste anheng han  

Jeg har forresten bestemt at jeg skal ha ham på lerret. Dette bildet:  

Dette viser hvordan han er som "normal". Full av liv, lykkelig og smårampete, og i full fart  

[Snøfrost]

Så fint bilde av ham, og  
Aldri moro når hundene ikke er helt friske. 

[Guest *Kat84*]

22 minutter siden, Snøfrost skrev:

Så fint bilde av ham, og  
Aldri moro når hundene ikke er helt friske. 

Takk for det
Nei det er ikke noe moro. Heldigvis slipper jeg å gå til dyrlegen alene på fredag. Håper virkelig at det er en slags gode nyheter å få der. 

[Lemen]

[Guest Belgerpia]

Jeg skjønner jo at du har bestemt deg, men skjønner liksom ikke hvorfor du ikke tar en blodprøve for å sjekke at han ikke har noe som kan fikses? Er du sikker på at du ikke vil vite med sikkerhet at det ikke kan fikses?

Råforing er for eksempel ikke skånsomt for nyrer, og han kan ha nyreproblemer selv om han ikke tisser mye osv.  

[Guest *Kat84*]

Bestemt og bestemt. Det har vært lite tegn til at noe er galt, men alt skal jo luftes med veterinær. 
Men ja, jeg kjenner veldig på at han ikke har et ordentlig hundeliv når strupen er som den er. Og den har vært slik, bare i mindre grad, siden vi fikk ham. Så den vet jeg at er et problem dessverre... 

Det er så mye som kan være, og så mange hensyn som må tas, så jeg er forberedt på at det er det eneste rette. Jeg gruer meg til fredag, men om det kan være noe gode nyheter å høre der så er det selvfølgelig noe som blir tatt med i betraktningen. 

Ingenting er 100% bestemt. Men jeg er veldig sikker på hva som vil bli om kort tid  

[WelshenNemi]

[Pixie]

[Guest *Kat84*]

Lille Aragon er dessverre ikke mye sær. 
Han er tvert i mot veldig tøff! 

I dag har vi fått påvist sterk grad av PL. Kommer nok av slitasje, da han er testet fri allerede i 2 års alderen. 

Det ble tatt urinprøve og blodprøve. Urinprøven viste litt forhøyede verdier, og en antydning til blod i urinen. Blodprøvene var helt fine, så det blir antibiotikakur. 

På grunn av luftrøret og den korte pusten han har hatt ble det også funnet litt vann i lungene. Det er en av de tingene de skal prøve å gjøre noe med nå. Dehydrere forsiktig og kontrollert. 
De skal undersøke luftrøret nærmere for å se om noe kan gjøres. 

Men sannheten er at med luftrørskollaps er all narkose en stor risiko, og det er ikke sikkert at han overlever operasjon. 
En PL operasjon på så sterk grad i en alder av 5 år er heller ikke uproblematisk. Det kan bli lang rekonvalesens og lite eller ingen resultater etterpå. 
Operasjon av luftrør har jeg inntrykk av at er veldig eksperimentelt fortsatt. Når jeg har lest om det ellers så har det vært et gjennomgangstema at bedringen har vært minimal, særlig når det er en ekstrem grad det er snakk om. 

Når jeg er ferdig med disse to dagene på jobb skal jeg bruke den neste uka på å undersøke absolutt alt av muligheter og alternativer for å være sikker på at jeg har all informasjon jeg trenger for å ta en endelig avgjørelse. 
Men jeg tenker egentlig at med det kneet hans... Da har han egentlig hatt det vondt nok  

[Guest Klematis]

[Guest *Kat84*]

Jeg har snakket litt mer med eksen om hva som ble sagt når Aragon skulle hentes fra observasjon. 
Og det ble sagt at han kan ha det bra en stund til om han er lite i aktivitet (altså går minst mulig), har sele på om han absolutt må ut og gå, ikke utsettes for stress eller noe som girer ham opp nevneverdig. 

Så egentlig skal han være helt inaktiv, hilse på minst mulig folk han kjenner igjen og helt tydelig er glad i, og ikke være med på ting slik som i går når han gikk rundt og skulle hilse på alle som var der hos broren min. 

Det å si at han kan ha det bra gir jo håp på en måte. Men han har det da ikke bra når han ikke kan være hund? Altså... Hvis det å bli sofapynt bokstavelig talt er det som skal til for å ikke lide og ha vondt så er vel ikke det et godt alternativ for noen andre enn for oss som vil ha det vondt uten ham? Er det noe bedre å slippe da? 

Jeg forstår ikke dyrleger og den tankeprosessen alltid. Det er nå helt sikkert. Godt jeg har en venninne som jobber på dyreklinikk som er ganske frittalende! 

[Zitka]

6 minutter siden, *Kat84* skrev:

Jeg har snakket litt mer med eksen om hva som ble sagt når Aragon skulle hentes fra observasjon. 
Og det ble sagt at han kan ha det bra en stund til om han er lite i aktivitet (altså går minst mulig), har sele på om han absolutt må ut og gå, ikke utsettes for stress eller noe som girer ham opp nevneverdig. 

Så egentlig skal han være helt inaktiv, hilse på minst mulig folk han kjenner igjen og helt tydelig er glad i, og ikke være med på ting slik som i går når han gikk rundt og skulle hilse på alle som var der hos broren min. 

Det å si at han kan ha det bra gir jo håp på en måte. Men han har det da ikke bra når han ikke kan være hund? Altså... Hvis det å bli sofapynt bokstavelig talt er det som skal til for å ikke lide og ha vondt så er vel ikke det et godt alternativ for noen andre enn for oss som vil ha det vondt uten ham? Er det noe bedre å slippe da? 

Jeg forstår ikke dyrleger og den tankeprosessen alltid. Det er nå helt sikkert. Godt jeg har en venninne som jobber på dyreklinikk som er ganske frittalende! 

Fordi det der har blitt et resultat av hundeeiere som skal gjøre alt som kan gjøres for å Berge livet til hunden for alle midler.. 

de mister kunder de hvis de anbefaler avlivning før absolutt alt er prøvd ut.. og det er derfor jeg blant annet fikk tilbud om antibiotikakur på bikkja da jeg mistenkte lymfekreft, for som dyrlegen sa rett ut da jeg takket nei, at det ville høyst sannsynlig ikke virke, men folk ville som regel prøve alt først.. 

[Guest *Kat84*]

1 minutt siden, Krutsi skrev:

Fordi det der har blitt et resultat av hundeeiere som skal gjøre alt som kan gjøres for å Berge livet til hunden for alle midler.. 

de mister kunder de hvis de anbefaler avlivning før absolutt alt er prøvd ut.. og det er derfor jeg blant annet fikk tilbud om antibiotikakur på bikkja da jeg mistenkte lymfekreft, for som dyrlegen sa rett ut da jeg takket nei, at det ville høyst sannsynlig ikke virke, men folk ville som regel prøve alt først.. 

Ja, det er nok det de gjør her også. Går ut fra at vi vil prøve absolutt alt av pillekurer og diverse og heller bære ham rundt på armen i noen år fremover. 
Men når alt inni er nedslitt, og strupen er for trang til at det er trygt å legge i narkose så sier det seg jo egentlig selv at det ikke er noen bedring i sikte. 
Men så får jeg dårlig samvittighet da for å tenke i motsatt retning. Men bare så det er sagt: Jeg vet hva som er rett. Jeg vet bare ikke når enda. Fordi jeg vil virkelig ikke. Men det er ikke jeg som skal beskyttes her. Det er jeg som skal gjøre det som er til hans beste. Eller de voksne av oss. Jeg og eksen. Og så må vi forklare til ungene hvorfor på en måte som ikke skremmer vettet av dem. 

[Zitka]

41 minutter siden, *Kat84* skrev:

Ja, det er nok det de gjør her også. Går ut fra at vi vil prøve absolutt alt av pillekurer og diverse og heller bære ham rundt på armen i noen år fremover. 
Men når alt inni er nedslitt, og strupen er for trang til at det er trygt å legge i narkose så sier det seg jo egentlig selv at det ikke er noen bedring i sikte. 
Men så får jeg dårlig samvittighet da for å tenke i motsatt retning. Men bare så det er sagt: Jeg vet hva som er rett. Jeg vet bare ikke når enda. Fordi jeg vil virkelig ikke. Men det er ikke jeg som skal beskyttes her. Det er jeg som skal gjøre det som er til hans beste. Eller de voksne av oss. Jeg og eksen. Og så må vi forklare til ungene hvorfor på en måte som ikke skremmer vettet av dem. 

Du må gjerne sende en pm hvis du ønsker litt peptalk  men jeg hadde ikke vært i tvil på hva som hadde vært riktig å gjøre, og skal vel samme vei som deg på tirsdagen.. 

når det gjelder unger, så takler de det utroligste hvis man bare forklarer hva som skjer.. 

[Guest *Kat84*]

43 minutter siden, Krutsi skrev:

Du må gjerne sende en pm hvis du ønsker litt peptalk  men jeg hadde ikke vært i tvil på hva som hadde vært riktig å gjøre, og skal vel samme vei som deg på tirsdagen.. 

når det gjelder unger, så takler de det utroligste hvis man bare forklarer hva som skjer.. 

Takk   Skal ikke se bort fra at jeg gjør det nei

Nei, det er jo bare en ting å gjøre. Så lenge operasjon ikke lar seg gjennomføre uansett på grunn av strupen og det nå er bein mot bein i størst grad i ene kneet og i gang på det andre så er det ikke mulig å si at han har det bra på noe vis   
Det er helt utrolig hvor godt hunder kan skjule ting. Men de vet jo ikke bedre stakkars. De finner seg bare i situasjonene de.

[Zitka]

43 minutter siden, *Kat84* skrev:

Takk   Skal ikke se bort fra at jeg gjør det nei

Nei, det er jo bare en ting å gjøre. Så lenge operasjon ikke lar seg gjennomføre uansett på grunn av strupen og det nå er bein mot bein i størst grad i ene kneet og i gang på det andre så er det ikke mulig å si at han har det bra på noe vis   
Det er helt utrolig hvor godt hunder kan skjule ting. Men de vet jo ikke bedre stakkars. De finner seg bare i situasjonene de.

Jepps! Ho mi har ganske vondt, men hun gir ikke smertetegn så lenge jeg sjekker.. hun gir kun tegn til fremmende som vet hvor de trykker, feks dyrlege.. så de kan være ganske så harde.. 

[Guest *Kat84*]

Nå er Aragon ferdig med antibiotikakuren sin. 
Han tisser fortsatt inne, og peser heftig både før og etter han har tisset. Så tydeligvis bunner det i noe som ikke kan ordnes med antibiotika. 
Jeg har tenkt på om det kan komme av at han har så store smerter at han ikke klarer å la være å tisse men det er ikke godt å si akkurat hvorfor. Men det var en tanke som slo meg plutselig. Men vet jo hvordan det er å få plutselig intense smerter, og å ha kronisk vondt selv, så det er jo ikke utenkelig at det er derfor... 

I tillegg har det vært et par ganger nå hvor han har rygget inntil busker for å bæsje (han bæsjer som en ilder. Med krummet rygg inntil hva som helst, bare det er inntil noe), og plutselig har han satt i et hyl. Det har begge gangene vært når han har stått inntil gresstuster eller annet som ikke skal være mulig å få vondt av, så det er tydelig at han faktisk har veldig vondt i knærne   

Luftrørskollapsen har bedret seg littegrann etter kortisonen. Ikke har han så grusomt dårlig ånde heller, så det var nok betennelsen i halsen som gjorde det. Det virker ikke som at han har fått mer vann i lungene nå, for diverse rare lyder fra halsen er borte også. 

Ellers så ligger han en del for seg selv. Når jeg skulle klippe negler på ham for et par dager siden begynte han å skjelve når jeg tok baklabben og skreik plutselig når jeg var dum å bevege på den. 

Summa summarum: 
Han har det virkelig ikke greit. Nå skal vi finne en dato om ikke alt for lenge, for jeg vil ikke at han skal gå rundt og ha vondt og å være redd for å få vondt... 

[Siri]