Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavlsgrad.


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Lurer litt på dette med innavlsgrad. Ser litt på dogweb. Har ei tispe vi ønsker valp etter. Vi ønsker å ha muligheten for å få valper på hundene våre da om noen år om alt skulle klaffe og kan "bidra" med noe i avlen. 

Det jeg ser er at vår hund har samme tipp-tipp oldefar som valpene isåfall får. Tror jeg regnet frem til noe slikt. Er dette ødeleggende?

Jeg vet enda ikke hvilke hannhund de skal bruke. Men er det noe måte å evt finne ut før kullet er født hvor stor innavlsprosent valpene våre får isåfall?

Brukte fiktiv stamtavle med vår hund og tispa som skal brukes og får da opp 0% innavlsgrad. 

Kan jeg da ta f.eks søstera til vår hund som "fiktiv mor" og den hannen de skal bruke for å samenlikne stamtavler og sjekke innavlsgraden?

Synes dette er vanskelig matte altså.. men har virkelig sans for tispa. 

Noen som kan hjelpe? :) muligens utrolig dårlig formulert.

Edit: vet jeg ikke kan finne innavlsgrad så lenge jeg ikke vet hvilke hann det blir altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært flere gode diskusjoner her inne om innavlsgrad, hva som er "godt" og hva som er "dårlig", og innspill om hvordan en bør tenke - for det er ingen fasit. Jeg ville for eksempel i utgangspunktet ikke blunket over en felles tipp-tipp-oldefar, men om han derimot har gitt masse drit med høy arvbarhet, og er en hannhund det er lett å unngå dobling av, ja da skal en kanskje blunke. 

Hvis du vet foreldrene på denne ufødte valpen, så kan du jo lage en fiktiv stamtavle med disse to i for eksempel seks generasjoner, også kan du printe ut stamtavle i seks generasjoner på din egen hund - så setter du deg ned og leser. Marker med tusjpenn dyr som går igjen flere ganger (ny farge for hver hund), noter med rød penn der du vet en hund har gitt noe negativt, noter med blå penn de hundene som har noe ekstra bra som du ønsker å oppnå med den kombinasjonen. Også videre. Jobb med anene, kartlegg hva de har gitt i andre kombinasjoner, gransk deres egen helse og mentalitet. De fire nordiske kennelklubbene har nå åpen tilgang til sine databaser, altså DogWeb, HundData, KoiraNet og HundeWeb (koster 25 kroner døgnet den siste, men det er en fis i bassenget når en planlegger valp).

Det er etter min mening verdiløst å bare henge seg opp i et prosenttall - vi må som oppdrettere ikke bli så late og avhengige av online kalkulatorer at vi glemmer å studere stamtavlenes faktiske innhold. Når jeg treffer folk som ikke vet hvem besteforeldrene til avlsdyrene deres er, da har det skjedd noe riv ruskende galt i utviklingen fra den tiden vi satt med ruteark, linjal, og ti permer med kopier av kullregistreringer sendt fra NKK til raseklubbene for å lage våre egne fiktive stamtavler. Og jeg er pokker ikke så gammel.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Det har vært flere gode diskusjoner her inne om innavlsgrad, hva som er "godt" og hva som er "dårlig", og innspill om hvordan en bør tenke - for det er ingen fasit. Jeg ville for eksempel i utgangspunktet ikke blunket over en felles tipp-tipp-oldefar, men om han derimot har gitt masse drit med høy arvbarhet, og er en hannhund det er lett å unngå dobling av, ja da skal en kanskje blunke. 

Hvis du vet foreldrene på denne ufødte valpen, så kan du jo lage en fiktiv stamtavle med disse to i for eksempel seks generasjoner, også kan du printe ut stamtavle i seks generasjoner på din egen hund - så setter du deg ned og leser. Marker med tusjpenn dyr som går igjen flere ganger (ny farge for hver hund), noter med rød penn der du vet en hund har gitt noe negativt, noter med blå penn de hundene som har noe ekstra bra som du ønsker å oppnå med den kombinasjonen. Også videre. Jobb med anene, kartlegg hva de har gitt i andre kombinasjoner, gransk deres egen helse og mentalitet. De fire nordiske kennelklubbene har nå åpen tilgang til sine databaser, altså DogWeb, HundData, KoiraNet og HundeWeb (koster 25 kroner døgnet den siste, men det er en fis i bassenget når en planlegger valp).

Det er etter min mening verdiløst å bare henge seg opp i et prosenttall - vi må som oppdrettere ikke bli så late og avhengige av online kalkulatorer at vi glemmer å studere stamtavlenes faktiske innhold. Når jeg treffer folk som ikke vet hvem besteforeldrene til avlsdyrene deres er, da har det skjedd noe riv ruskende galt i utviklingen fra den tiden vi satt med ruteark, linjal, og ti permer med kopier av kullregistreringer sendt fra NKK til raseklubbene for å lage våre egne fiktive stamtavler. Og jeg er pokker ikke så gammel.

Takk for tips. Dette skal jeg prøve å få til så fort vi vet hannhund??

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En felles tippolderfar eller noe hadde ikke bekymret meg sånn rent innavlsmessig, for innavlsprosenten alene er ikke et problem pga det. Men er det feil hund som går igjen så kan det jo faktisk ha en negativ innvirkning på avkom av disse to hundene, så spm som er av betydning er jo egentlig hvilken hund er det som går igjen og hva har den bidratt med på godt og vondt og også kanskje hvor mye går den igjen ellers, sånn ifht videre avel på disse linjene, hvor lett er det å unngå at denne hunden kommer inn enda flere ganger senere? Er det en hund som generelt går igjen "over alt" så er det jo et større problem muligens, enn om det er en hund som ikke er mye brukt og dermed er lett å unngå senere.

Her er stamtavla til Vims, med fargekoder på de hundene som går igjen flere ganger, til sammenligning. 

14315669_10157504445925074_2029896408_o.

Innavlsgrad her på 6 generasjoner er 6,64% av de som er kjente, men det er noen hull i stamtavla i de siste generasjonene så det er jo ikke helt sikkert at det tallet stemmer.

På 3 generasjoner med fullstendig stamtavle er innavlsgraden 3,13% (og som du ser så er det flere hunder som går igjen der. Dette er litt mer enn jeg liker, og da spesielt fordi det er vanskelig å finne utavlsmuligheter her i en såpass liten rase som i tillegg har brukt en del linjeavl så mange hunder går igjen "over alt", samtidig så funker det jo relativt greit da, sånn utenom at det blir liten genpool for rasen er jo relativt frisk og homogen. Men det kan jo selvsagt skjære seg raskt om man avler sånn på feil hunder. Nå kommer det mer og mer sjukdommer på denne rasen som på mange andre og jo mer det blir jo vanskeligere blir det jo å styre unna når bredden er så liten. 

Men for å oppsummere, det hadde ikke bekymret meg sånn veldig om en hund går igjen i stamtavla så lenge du har litt kjennskap til linjene og linjene bakover er bra, for mest sannsynlig så er det da ikke noen krise om denne hunden dobles en gang, da skal du nok ha en god porsjon uflaks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Malamuten skrev:

En felles tippolderfar eller noe hadde ikke bekymret meg sånn rent innavlsmessig, for innavlsprosenten alene er ikke et problem pga det. Men er det feil hund som går igjen så kan det jo faktisk ha en negativ innvirkning på avkom av disse to hundene, så spm som er av betydning er jo egentlig hvilken hund er det som går igjen og hva har den bidratt med på godt og vondt og også kanskje hvor mye går den igjen ellers, sånn ifht videre avel på disse linjene, hvor lett er det å unngå at denne hunden kommer inn enda flere ganger senere? Er det en hund som generelt går igjen "over alt" så er det jo et større problem muligens, enn om det er en hund som ikke er mye brukt og dermed er lett å unngå senere.

Her er stamtavla til Vims, med fargekoder på de hundene som går igjen flere ganger, til sammenligning. 

14315669_10157504445925074_2029896408_o.

Innavlsgrad her på 6 generasjoner er 6,64% av de som er kjente, men det er noen hull i stamtavla i de siste generasjonene så det er jo ikke helt sikkert at det tallet stemmer.

På 3 generasjoner med fullstendig stamtavle er innavlsgraden 3,13% (og som du ser så er det flere hunder som går igjen der. Dette er litt mer enn jeg liker, og da spesielt fordi det er vanskelig å finne utavlsmuligheter her i en såpass liten rase som i tillegg har brukt en del linjeavl så mange hunder går igjen "over alt", samtidig så funker det jo relativt greit da, sånn utenom at det blir liten genpool for rasen er jo relativt frisk og homogen. Men det kan jo selvsagt skjære seg raskt om man avler sånn på feil hunder. Nå kommer det mer og mer sjukdommer på denne rasen som på mange andre og jo mer det blir jo vanskeligere blir det jo å styre unna når bredden er så liten. 

Men for å oppsummere, det hadde ikke bekymret meg sånn veldig om en hund går igjen i stamtavla så lenge du har litt kjennskap til linjene og linjene bakover er bra, for mest sannsynlig så er det da ikke noen krise om denne hunden dobles en gang, da skal du nok ha en god porsjon uflaks.

Takk for svar. Har satt meg ned ved pc og siden vi var nye når dette starta så har jeg begynt å sette meg inn i vår hund sin stamtavle. Mye jobb gitt.

Men det jeg ser ifht hos tispa vi ønsker valp fra, er at på 8 generasjoner er innavlsprosenten 0,197%. Her er det ett par som går igjen i 6-8 generasjon. 

Ifht tispa som bare viser en ren 0%, har den ene av vår hunds 8.generasjon samme som hennes. Så skal jeg grave dypere om hvem hundene er. Er ganske trygg på at dette er hunder som kommer fra bra avlsarbeid men ingen garantier så her skal vi granske det som kan granskes.

Må jo ha noe å bedrive tiden med frem mot vår/sommer?

Krysser alt som kan krysses for at de ikke velger en hann som ligger nær vår i slekt gitt.. krysse fingrer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Wildlife skrev:

Ifht tispa som bare viser en ren 0%, har den ene av vår hunds 8.generasjon samme som hennes. Så skal jeg grave dypere om hvem hundene er. Er ganske trygg på at dette er hunder som kommer fra bra avlsarbeid men ingen garantier så her skal vi granske det som kan granskes.

 

Også seriøse, erfarne og dyktige oppdrettere kan ha uhell - reccessive sykdommer kan dukke opp i de beste valpekassene. Så et velrennomert kennelnavn utelukker ikke at den hannhunden dessverre viste seg å være bærer av epilepsi eller meningitt eller testikkelmangel, eller ting som oppdages først etter at han har blitt far til en del kull.

6 minutter siden, Wildlife skrev:

Men forresten. Hvor langt bakover bør en grave dypt? For om jeg skal granske 8 generasjoner på 2-3 hunder så kan jeg jo holde på i årevis? :/ men er gjerne det som er meninga? 

Eller holder det å sjekke 5-6?

Å sette opp stamtavla for deg selv tar ikke flere år ;) Kommer du til sjette-syvende-åttende generasjon er det jo mindre sannsynlighet for at hvert enkelt individ kan påvirke din ufødte valp like mye som om det er besteforeldrene. Men om du setter opp stamtavla og ser at samme hannhund går igjen fem ganger i syvende og åttende ledd, da kan du i hvert fall fokusere litt kartleggingsinnsats på ham.

Når jeg setter opp stamtavler, så kommer jeg før eller senere alltid til avlsdyr som har gitt noe - for eksempel en alvorlig nyresykdom vi har (som er dødelig og inntreffer "heldigvis" stort sett før valpene er levert). Men det er umulig å holde seg vekk fra hunder som har gitt sykdom når en går så mange ledd bakover. Også fordi vi i dag vet mer om arvelighet og genetikk (OT: Raseklubben hadde et samarbeid med Veterinærhøyskolen om et forsøkskull for å granske arveligheten av meningitt. Dette var på slutten av 1980-tallet, kanskje begynnelsen av 1990-tallet. Det ble gjort en bevisst parring mellom hund som hadde gitt meningitt med hund som hadde hatt meningitt, for å se utfallet. Slik har vi fått rettesnorer for hvordan vi kan håndtere det i dag.) Spørsmålet er derimot hvor mange ganger kan jeg akseptere at hund A - som ga PNP - ligger som tippetippetippetipp og tippetippetipptipptipp? For jo flere ganger, jo større sjanse for at hans genetiske arvemasse kan komme gjennom i mitt ufødte valpekull. På den annen side så er dødsfall i valpekassa noe jeg prioriterer noe lenger ned på lista enn sykdommer som ikke nødvendigvis er dødelige og inntreffer lenge etter at valpekjøper har festet seg til sin hund - for eksempel meningitt.

Jeg vet ikke hva slags databaser og verktøy dere har - hos oss har vi flere rasespesifikke databaser hvor det er samlet helse- og levealderinformasjon, slik at mye informasjon er søkbar på ett og samme sted. Vi har også generelt en god åpenhet blant våre oppdrettere, i inn- og utland, slik at vi får rimelig oppriktige svar når vi spør hverandre. Men i vår rase vet vi at vi må jobbe med helse og levealder, det er et internasjonalt fokus, og vi vet at vi må samarbeide. 

Nå tror jeg ikke at min rase er unik på det området, jeg vet om rasemiljøer som har uttalt at de ikke tør å gjøre de samme undersøkelsene om helse og levealder som vi har gjort, for de er redd for utfallet. Men når vi har tallmaterialet, så har vi i hvert fall et utgangspunkt å jobbe ut fra, og har målbare verdier en kan forsøke å forbedre i for eksempel et tiårsperspektiv.

Uansett, poenget mitt var at jeg vet ikke hva slags kilder og kunnskapsbanker dere har i rasen, men det finner du jo ut ved å snakke med raseklubber og oppdrettere, du trenger ikke sitte alene og finne opp kruttet på nytt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hei dere..

Vi har sittet å undersøkt litt mtp fremtidig hund og studert litt stamtavler. Dette gjelder da ikke våre egne avlsplaner men jeg stusser på en ting.

I dogweb, så kan man få opp en stamtavle der innavlsgrad og de som går igjen i stamtavlene får egne farger. Så lurer jeg veldig på når jeg har sett på disse kan man av og til se navn som går igjen i stamtavlene(med samme reg nr) men som ikke blir farget og heller ikke regna med i innavlsgraden. 

Eks. Ene kombinasjonen vi sjekka er hannhunden som skal brukes den samme hannhunden som står som oldefar 2 steder hos tispa. Dette gir jo meg tanker om at var litt drøyt innavl selv om hannen kanskje var god?

Men i dogweb regnes ikke dette med i innavlsgraden? Hvorfor?

Jeg har fortstått av tidligere svar her at man ikke bør henge seg så veldig opp i dette og heller se nærmere på andre ting. I vår rase tror jeg innavlsgraden bør ligge på under 2 %. Og om det hadde vært aktuelt med valp fra denne kombinasjonen så hadde jeg gått grundigere til verks. Men for min del ble ikke dette aktuelt av flere grunner.

Kan heller ikke forstå at de bruker sæd fra denne hannhunden fra usa på ei tispe med hd:c. Kanskje jeg som er sær men vi har nok av tisper med a og b å ta av så synes dette er unødvendig avl. Og verrfall når oppdretter har skrevet at hun ikke gjør kombinasjoner om hun bare virkelig ikke kan la vær mtp hva kombinasjonen vil gi.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at en oldefar som går igjen to ganger er noe drøyt innavlet i det hele tatt. Det var forøvrig ganske vanlig før i tiden å avle mye tettere enn dagens avl i skandinavia, så jo lenger man går tilbake jo oftere kan man finne hunder som går igjen. 

Noen ganger er samme hund lagt til flere ganger av ymse grunner, spesielt om det er utenlandske hunder og da hender det disse ikke kommer rett med i en innavlsregning, jeg stoler aldri på dogweb for å regne ut, hvis jeg går flere generasjoner tilbake.

Jeg synes ikke man skal være for rask til å dømme andres kombinasjoner, spesielt når man aldri har selv avlet engang. Å avle er veldig mye gi og ta, og det kan være andre gode grunner som taler for kombinasjonen som du som uerfaren ikke nødvendigvis ser, eller at man har forskjellig syn på saken. En hund med C kan ha mye bedre index enn en hund med A. JEG hadde personlig aldri valgt å avle på en C hund, men det er pga forsikringsgrunner da diverse selskap ikke utbetaler om ikke begge foreldrene er fri. Jeg synes fortsatt det er en uting å dømme andres valg innenfor oppdrett, for så lenge det er gjennomtenkt og de kan argumentere for sine valg så har oppdretteren veid for og imot og oppdretteren er ærlig på dette til valpekjøpere så de selv kan gjøre et valg. Hennes hund kan fint være en bedre hund enn en hund med A hofter, å drive oppdrett er så mye mer enn det man ser på papiret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...