Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer litt på dette med innavlsgrad. Ser litt på dogweb. Har ei tispe vi ønsker valp etter. Vi ønsker å ha muligheten for å få valper på hundene våre da om noen år om alt skulle klaffe og kan "bidra" med noe i avlen. 

Det jeg ser er at vår hund har samme tipp-tipp oldefar som valpene isåfall får. Tror jeg regnet frem til noe slikt. Er dette ødeleggende?

Jeg vet enda ikke hvilke hannhund de skal bruke. Men er det noe måte å evt finne ut før kullet er født hvor stor innavlsprosent valpene våre får isåfall?

Brukte fiktiv stamtavle med vår hund og tispa som skal brukes og får da opp 0% innavlsgrad. 

Kan jeg da ta f.eks søstera til vår hund som "fiktiv mor" og den hannen de skal bruke for å samenlikne stamtavler og sjekke innavlsgraden?

Synes dette er vanskelig matte altså.. men har virkelig sans for tispa. 

Noen som kan hjelpe? :) muligens utrolig dårlig formulert.

Edit: vet jeg ikke kan finne innavlsgrad så lenge jeg ikke vet hvilke hann det blir altså.

Skrevet

Det har vært flere gode diskusjoner her inne om innavlsgrad, hva som er "godt" og hva som er "dårlig", og innspill om hvordan en bør tenke - for det er ingen fasit. Jeg ville for eksempel i utgangspunktet ikke blunket over en felles tipp-tipp-oldefar, men om han derimot har gitt masse drit med høy arvbarhet, og er en hannhund det er lett å unngå dobling av, ja da skal en kanskje blunke. 

Hvis du vet foreldrene på denne ufødte valpen, så kan du jo lage en fiktiv stamtavle med disse to i for eksempel seks generasjoner, også kan du printe ut stamtavle i seks generasjoner på din egen hund - så setter du deg ned og leser. Marker med tusjpenn dyr som går igjen flere ganger (ny farge for hver hund), noter med rød penn der du vet en hund har gitt noe negativt, noter med blå penn de hundene som har noe ekstra bra som du ønsker å oppnå med den kombinasjonen. Også videre. Jobb med anene, kartlegg hva de har gitt i andre kombinasjoner, gransk deres egen helse og mentalitet. De fire nordiske kennelklubbene har nå åpen tilgang til sine databaser, altså DogWeb, HundData, KoiraNet og HundeWeb (koster 25 kroner døgnet den siste, men det er en fis i bassenget når en planlegger valp).

Det er etter min mening verdiløst å bare henge seg opp i et prosenttall - vi må som oppdrettere ikke bli så late og avhengige av online kalkulatorer at vi glemmer å studere stamtavlenes faktiske innhold. Når jeg treffer folk som ikke vet hvem besteforeldrene til avlsdyrene deres er, da har det skjedd noe riv ruskende galt i utviklingen fra den tiden vi satt med ruteark, linjal, og ti permer med kopier av kullregistreringer sendt fra NKK til raseklubbene for å lage våre egne fiktive stamtavler. Og jeg er pokker ikke så gammel.

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, SFX skrev:

Det har vært flere gode diskusjoner her inne om innavlsgrad, hva som er "godt" og hva som er "dårlig", og innspill om hvordan en bør tenke - for det er ingen fasit. Jeg ville for eksempel i utgangspunktet ikke blunket over en felles tipp-tipp-oldefar, men om han derimot har gitt masse drit med høy arvbarhet, og er en hannhund det er lett å unngå dobling av, ja da skal en kanskje blunke. 

Hvis du vet foreldrene på denne ufødte valpen, så kan du jo lage en fiktiv stamtavle med disse to i for eksempel seks generasjoner, også kan du printe ut stamtavle i seks generasjoner på din egen hund - så setter du deg ned og leser. Marker med tusjpenn dyr som går igjen flere ganger (ny farge for hver hund), noter med rød penn der du vet en hund har gitt noe negativt, noter med blå penn de hundene som har noe ekstra bra som du ønsker å oppnå med den kombinasjonen. Også videre. Jobb med anene, kartlegg hva de har gitt i andre kombinasjoner, gransk deres egen helse og mentalitet. De fire nordiske kennelklubbene har nå åpen tilgang til sine databaser, altså DogWeb, HundData, KoiraNet og HundeWeb (koster 25 kroner døgnet den siste, men det er en fis i bassenget når en planlegger valp).

Det er etter min mening verdiløst å bare henge seg opp i et prosenttall - vi må som oppdrettere ikke bli så late og avhengige av online kalkulatorer at vi glemmer å studere stamtavlenes faktiske innhold. Når jeg treffer folk som ikke vet hvem besteforeldrene til avlsdyrene deres er, da har det skjedd noe riv ruskende galt i utviklingen fra den tiden vi satt med ruteark, linjal, og ti permer med kopier av kullregistreringer sendt fra NKK til raseklubbene for å lage våre egne fiktive stamtavler. Og jeg er pokker ikke så gammel.

Takk for tips. Dette skal jeg prøve å få til så fort vi vet hannhund??

 

Skrevet

En felles tippolderfar eller noe hadde ikke bekymret meg sånn rent innavlsmessig, for innavlsprosenten alene er ikke et problem pga det. Men er det feil hund som går igjen så kan det jo faktisk ha en negativ innvirkning på avkom av disse to hundene, så spm som er av betydning er jo egentlig hvilken hund er det som går igjen og hva har den bidratt med på godt og vondt og også kanskje hvor mye går den igjen ellers, sånn ifht videre avel på disse linjene, hvor lett er det å unngå at denne hunden kommer inn enda flere ganger senere? Er det en hund som generelt går igjen "over alt" så er det jo et større problem muligens, enn om det er en hund som ikke er mye brukt og dermed er lett å unngå senere.

Her er stamtavla til Vims, med fargekoder på de hundene som går igjen flere ganger, til sammenligning. 

14315669_10157504445925074_2029896408_o.

Innavlsgrad her på 6 generasjoner er 6,64% av de som er kjente, men det er noen hull i stamtavla i de siste generasjonene så det er jo ikke helt sikkert at det tallet stemmer.

På 3 generasjoner med fullstendig stamtavle er innavlsgraden 3,13% (og som du ser så er det flere hunder som går igjen der. Dette er litt mer enn jeg liker, og da spesielt fordi det er vanskelig å finne utavlsmuligheter her i en såpass liten rase som i tillegg har brukt en del linjeavl så mange hunder går igjen "over alt", samtidig så funker det jo relativt greit da, sånn utenom at det blir liten genpool for rasen er jo relativt frisk og homogen. Men det kan jo selvsagt skjære seg raskt om man avler sånn på feil hunder. Nå kommer det mer og mer sjukdommer på denne rasen som på mange andre og jo mer det blir jo vanskeligere blir det jo å styre unna når bredden er så liten. 

Men for å oppsummere, det hadde ikke bekymret meg sånn veldig om en hund går igjen i stamtavla så lenge du har litt kjennskap til linjene og linjene bakover er bra, for mest sannsynlig så er det da ikke noen krise om denne hunden dobles en gang, da skal du nok ha en god porsjon uflaks.

Skrevet
35 minutter siden, Malamuten skrev:

En felles tippolderfar eller noe hadde ikke bekymret meg sånn rent innavlsmessig, for innavlsprosenten alene er ikke et problem pga det. Men er det feil hund som går igjen så kan det jo faktisk ha en negativ innvirkning på avkom av disse to hundene, så spm som er av betydning er jo egentlig hvilken hund er det som går igjen og hva har den bidratt med på godt og vondt og også kanskje hvor mye går den igjen ellers, sånn ifht videre avel på disse linjene, hvor lett er det å unngå at denne hunden kommer inn enda flere ganger senere? Er det en hund som generelt går igjen "over alt" så er det jo et større problem muligens, enn om det er en hund som ikke er mye brukt og dermed er lett å unngå senere.

Her er stamtavla til Vims, med fargekoder på de hundene som går igjen flere ganger, til sammenligning. 

14315669_10157504445925074_2029896408_o.

Innavlsgrad her på 6 generasjoner er 6,64% av de som er kjente, men det er noen hull i stamtavla i de siste generasjonene så det er jo ikke helt sikkert at det tallet stemmer.

På 3 generasjoner med fullstendig stamtavle er innavlsgraden 3,13% (og som du ser så er det flere hunder som går igjen der. Dette er litt mer enn jeg liker, og da spesielt fordi det er vanskelig å finne utavlsmuligheter her i en såpass liten rase som i tillegg har brukt en del linjeavl så mange hunder går igjen "over alt", samtidig så funker det jo relativt greit da, sånn utenom at det blir liten genpool for rasen er jo relativt frisk og homogen. Men det kan jo selvsagt skjære seg raskt om man avler sånn på feil hunder. Nå kommer det mer og mer sjukdommer på denne rasen som på mange andre og jo mer det blir jo vanskeligere blir det jo å styre unna når bredden er så liten. 

Men for å oppsummere, det hadde ikke bekymret meg sånn veldig om en hund går igjen i stamtavla så lenge du har litt kjennskap til linjene og linjene bakover er bra, for mest sannsynlig så er det da ikke noen krise om denne hunden dobles en gang, da skal du nok ha en god porsjon uflaks.

Takk for svar. Har satt meg ned ved pc og siden vi var nye når dette starta så har jeg begynt å sette meg inn i vår hund sin stamtavle. Mye jobb gitt.

Men det jeg ser ifht hos tispa vi ønsker valp fra, er at på 8 generasjoner er innavlsprosenten 0,197%. Her er det ett par som går igjen i 6-8 generasjon. 

Ifht tispa som bare viser en ren 0%, har den ene av vår hunds 8.generasjon samme som hennes. Så skal jeg grave dypere om hvem hundene er. Er ganske trygg på at dette er hunder som kommer fra bra avlsarbeid men ingen garantier så her skal vi granske det som kan granskes.

Må jo ha noe å bedrive tiden med frem mot vår/sommer?

Krysser alt som kan krysses for at de ikke velger en hann som ligger nær vår i slekt gitt.. krysse fingrer?

Skrevet

Men forresten. Hvor langt bakover bør en grave dypt? For om jeg skal granske 8 generasjoner på 2-3 hunder så kan jeg jo holde på i årevis? :/ men er gjerne det som er meninga? 

Eller holder det å sjekke 5-6?

Skrevet
8 minutter siden, Wildlife skrev:

Ifht tispa som bare viser en ren 0%, har den ene av vår hunds 8.generasjon samme som hennes. Så skal jeg grave dypere om hvem hundene er. Er ganske trygg på at dette er hunder som kommer fra bra avlsarbeid men ingen garantier så her skal vi granske det som kan granskes.

 

Også seriøse, erfarne og dyktige oppdrettere kan ha uhell - reccessive sykdommer kan dukke opp i de beste valpekassene. Så et velrennomert kennelnavn utelukker ikke at den hannhunden dessverre viste seg å være bærer av epilepsi eller meningitt eller testikkelmangel, eller ting som oppdages først etter at han har blitt far til en del kull.

6 minutter siden, Wildlife skrev:

Men forresten. Hvor langt bakover bør en grave dypt? For om jeg skal granske 8 generasjoner på 2-3 hunder så kan jeg jo holde på i årevis? :/ men er gjerne det som er meninga? 

Eller holder det å sjekke 5-6?

Å sette opp stamtavla for deg selv tar ikke flere år ;) Kommer du til sjette-syvende-åttende generasjon er det jo mindre sannsynlighet for at hvert enkelt individ kan påvirke din ufødte valp like mye som om det er besteforeldrene. Men om du setter opp stamtavla og ser at samme hannhund går igjen fem ganger i syvende og åttende ledd, da kan du i hvert fall fokusere litt kartleggingsinnsats på ham.

Når jeg setter opp stamtavler, så kommer jeg før eller senere alltid til avlsdyr som har gitt noe - for eksempel en alvorlig nyresykdom vi har (som er dødelig og inntreffer "heldigvis" stort sett før valpene er levert). Men det er umulig å holde seg vekk fra hunder som har gitt sykdom når en går så mange ledd bakover. Også fordi vi i dag vet mer om arvelighet og genetikk (OT: Raseklubben hadde et samarbeid med Veterinærhøyskolen om et forsøkskull for å granske arveligheten av meningitt. Dette var på slutten av 1980-tallet, kanskje begynnelsen av 1990-tallet. Det ble gjort en bevisst parring mellom hund som hadde gitt meningitt med hund som hadde hatt meningitt, for å se utfallet. Slik har vi fått rettesnorer for hvordan vi kan håndtere det i dag.) Spørsmålet er derimot hvor mange ganger kan jeg akseptere at hund A - som ga PNP - ligger som tippetippetippetipp og tippetippetipptipptipp? For jo flere ganger, jo større sjanse for at hans genetiske arvemasse kan komme gjennom i mitt ufødte valpekull. På den annen side så er dødsfall i valpekassa noe jeg prioriterer noe lenger ned på lista enn sykdommer som ikke nødvendigvis er dødelige og inntreffer lenge etter at valpekjøper har festet seg til sin hund - for eksempel meningitt.

Jeg vet ikke hva slags databaser og verktøy dere har - hos oss har vi flere rasespesifikke databaser hvor det er samlet helse- og levealderinformasjon, slik at mye informasjon er søkbar på ett og samme sted. Vi har også generelt en god åpenhet blant våre oppdrettere, i inn- og utland, slik at vi får rimelig oppriktige svar når vi spør hverandre. Men i vår rase vet vi at vi må jobbe med helse og levealder, det er et internasjonalt fokus, og vi vet at vi må samarbeide. 

Nå tror jeg ikke at min rase er unik på det området, jeg vet om rasemiljøer som har uttalt at de ikke tør å gjøre de samme undersøkelsene om helse og levealder som vi har gjort, for de er redd for utfallet. Men når vi har tallmaterialet, så har vi i hvert fall et utgangspunkt å jobbe ut fra, og har målbare verdier en kan forsøke å forbedre i for eksempel et tiårsperspektiv.

Uansett, poenget mitt var at jeg vet ikke hva slags kilder og kunnskapsbanker dere har i rasen, men det finner du jo ut ved å snakke med raseklubber og oppdrettere, du trenger ikke sitte alene og finne opp kruttet på nytt.

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Hei dere..

Vi har sittet å undersøkt litt mtp fremtidig hund og studert litt stamtavler. Dette gjelder da ikke våre egne avlsplaner men jeg stusser på en ting.

I dogweb, så kan man få opp en stamtavle der innavlsgrad og de som går igjen i stamtavlene får egne farger. Så lurer jeg veldig på når jeg har sett på disse kan man av og til se navn som går igjen i stamtavlene(med samme reg nr) men som ikke blir farget og heller ikke regna med i innavlsgraden. 

Eks. Ene kombinasjonen vi sjekka er hannhunden som skal brukes den samme hannhunden som står som oldefar 2 steder hos tispa. Dette gir jo meg tanker om at var litt drøyt innavl selv om hannen kanskje var god?

Men i dogweb regnes ikke dette med i innavlsgraden? Hvorfor?

Jeg har fortstått av tidligere svar her at man ikke bør henge seg så veldig opp i dette og heller se nærmere på andre ting. I vår rase tror jeg innavlsgraden bør ligge på under 2 %. Og om det hadde vært aktuelt med valp fra denne kombinasjonen så hadde jeg gått grundigere til verks. Men for min del ble ikke dette aktuelt av flere grunner.

Kan heller ikke forstå at de bruker sæd fra denne hannhunden fra usa på ei tispe med hd:c. Kanskje jeg som er sær men vi har nok av tisper med a og b å ta av så synes dette er unødvendig avl. Og verrfall når oppdretter har skrevet at hun ikke gjør kombinasjoner om hun bare virkelig ikke kan la vær mtp hva kombinasjonen vil gi.

 

Skrevet

Jeg synes ikke at en oldefar som går igjen to ganger er noe drøyt innavlet i det hele tatt. Det var forøvrig ganske vanlig før i tiden å avle mye tettere enn dagens avl i skandinavia, så jo lenger man går tilbake jo oftere kan man finne hunder som går igjen. 

Noen ganger er samme hund lagt til flere ganger av ymse grunner, spesielt om det er utenlandske hunder og da hender det disse ikke kommer rett med i en innavlsregning, jeg stoler aldri på dogweb for å regne ut, hvis jeg går flere generasjoner tilbake.

Jeg synes ikke man skal være for rask til å dømme andres kombinasjoner, spesielt når man aldri har selv avlet engang. Å avle er veldig mye gi og ta, og det kan være andre gode grunner som taler for kombinasjonen som du som uerfaren ikke nødvendigvis ser, eller at man har forskjellig syn på saken. En hund med C kan ha mye bedre index enn en hund med A. JEG hadde personlig aldri valgt å avle på en C hund, men det er pga forsikringsgrunner da diverse selskap ikke utbetaler om ikke begge foreldrene er fri. Jeg synes fortsatt det er en uting å dømme andres valg innenfor oppdrett, for så lenge det er gjennomtenkt og de kan argumentere for sine valg så har oppdretteren veid for og imot og oppdretteren er ærlig på dette til valpekjøpere så de selv kan gjøre et valg. Hennes hund kan fint være en bedre hund enn en hund med A hofter, å drive oppdrett er så mye mer enn det man ser på papiret.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...