Innavlsgrad.

[Wildlife]

Lurer litt på dette med innavlsgrad. Ser litt på dogweb. Har ei tispe vi ønsker valp etter. Vi ønsker å ha muligheten for å få valper på hundene våre da om noen år om alt skulle klaffe og kan "bidra" med noe i avlen. 

Det jeg ser er at vår hund har samme tipp-tipp oldefar som valpene isåfall får. Tror jeg regnet frem til noe slikt. Er dette ødeleggende?

Jeg vet enda ikke hvilke hannhund de skal bruke. Men er det noe måte å evt finne ut før kullet er født hvor stor innavlsprosent valpene våre får isåfall?

Brukte fiktiv stamtavle med vår hund og tispa som skal brukes og får da opp 0% innavlsgrad. 

Kan jeg da ta f.eks søstera til vår hund som "fiktiv mor" og den hannen de skal bruke for å samenlikne stamtavler og sjekke innavlsgraden?

Synes dette er vanskelig matte altså.. men har virkelig sans for tispa. 

Noen som kan hjelpe?  muligens utrolig dårlig formulert.

Edit: vet jeg ikke kan finne innavlsgrad så lenge jeg ikke vet hvilke hann det blir altså.

[xxx12345]

Når du brukte fiktiv stamtavle, hvor mange generasjoner la du inn da? Og Med markeringer for innavl?

[SFX]

Det har vært flere gode diskusjoner her inne om innavlsgrad, hva som er "godt" og hva som er "dårlig", og innspill om hvordan en bør tenke - for det er ingen fasit. Jeg ville for eksempel i utgangspunktet ikke blunket over en felles tipp-tipp-oldefar, men om han derimot har gitt masse drit med høy arvbarhet, og er en hannhund det er lett å unngå dobling av, ja da skal en kanskje blunke. 

Hvis du vet foreldrene på denne ufødte valpen, så kan du jo lage en fiktiv stamtavle med disse to i for eksempel seks generasjoner, også kan du printe ut stamtavle i seks generasjoner på din egen hund - så setter du deg ned og leser. Marker med tusjpenn dyr som går igjen flere ganger (ny farge for hver hund), noter med rød penn der du vet en hund har gitt noe negativt, noter med blå penn de hundene som har noe ekstra bra som du ønsker å oppnå med den kombinasjonen. Også videre. Jobb med anene, kartlegg hva de har gitt i andre kombinasjoner, gransk deres egen helse og mentalitet. De fire nordiske kennelklubbene har nå åpen tilgang til sine databaser, altså DogWeb, HundData, KoiraNet og HundeWeb (koster 25 kroner døgnet den siste, men det er en fis i bassenget når en planlegger valp).

Det er etter min mening verdiløst å bare henge seg opp i et prosenttall - vi må som oppdrettere ikke bli så late og avhengige av online kalkulatorer at vi glemmer å studere stamtavlenes faktiske innhold. Når jeg treffer folk som ikke vet hvem besteforeldrene til avlsdyrene deres er, da har det skjedd noe riv ruskende galt i utviklingen fra den tiden vi satt med ruteark, linjal, og ti permer med kopier av kullregistreringer sendt fra NKK til raseklubbene for å lage våre egne fiktive stamtavler. Og jeg er pokker ikke så gammel.

[Wildlife]

Akkurat nå, SFX skrev:

Det har vært flere gode diskusjoner her inne om innavlsgrad, hva som er "godt" og hva som er "dårlig", og innspill om hvordan en bør tenke - for det er ingen fasit. Jeg ville for eksempel i utgangspunktet ikke blunket over en felles tipp-tipp-oldefar, men om han derimot har gitt masse drit med høy arvbarhet, og er en hannhund det er lett å unngå dobling av, ja da skal en kanskje blunke. 

Hvis du vet foreldrene på denne ufødte valpen, så kan du jo lage en fiktiv stamtavle med disse to i for eksempel seks generasjoner, også kan du printe ut stamtavle i seks generasjoner på din egen hund - så setter du deg ned og leser. Marker med tusjpenn dyr som går igjen flere ganger (ny farge for hver hund), noter med rød penn der du vet en hund har gitt noe negativt, noter med blå penn de hundene som har noe ekstra bra som du ønsker å oppnå med den kombinasjonen. Også videre. Jobb med anene, kartlegg hva de har gitt i andre kombinasjoner, gransk deres egen helse og mentalitet. De fire nordiske kennelklubbene har nå åpen tilgang til sine databaser, altså DogWeb, HundData, KoiraNet og HundeWeb (koster 25 kroner døgnet den siste, men det er en fis i bassenget når en planlegger valp).

Det er etter min mening verdiløst å bare henge seg opp i et prosenttall - vi må som oppdrettere ikke bli så late og avhengige av online kalkulatorer at vi glemmer å studere stamtavlenes faktiske innhold. Når jeg treffer folk som ikke vet hvem besteforeldrene til avlsdyrene deres er, da har det skjedd noe riv ruskende galt i utviklingen fra den tiden vi satt med ruteark, linjal, og ti permer med kopier av kullregistreringer sendt fra NKK til raseklubbene for å lage våre egne fiktive stamtavler. Og jeg er pokker ikke så gammel.

Takk for tips. Dette skal jeg prøve å få til så fort vi vet hannhund??

 

[Malamuten]

En felles tippolderfar eller noe hadde ikke bekymret meg sånn rent innavlsmessig, for innavlsprosenten alene er ikke et problem pga det. Men er det feil hund som går igjen så kan det jo faktisk ha en negativ innvirkning på avkom av disse to hundene, så spm som er av betydning er jo egentlig hvilken hund er det som går igjen og hva har den bidratt med på godt og vondt og også kanskje hvor mye går den igjen ellers, sånn ifht videre avel på disse linjene, hvor lett er det å unngå at denne hunden kommer inn enda flere ganger senere? Er det en hund som generelt går igjen "over alt" så er det jo et større problem muligens, enn om det er en hund som ikke er mye brukt og dermed er lett å unngå senere.

Her er stamtavla til Vims, med fargekoder på de hundene som går igjen flere ganger, til sammenligning. 

Innavlsgrad her på 6 generasjoner er 6,64% av de som er kjente, men det er noen hull i stamtavla i de siste generasjonene så det er jo ikke helt sikkert at det tallet stemmer.

På 3 generasjoner med fullstendig stamtavle er innavlsgraden 3,13% (og som du ser så er det flere hunder som går igjen der. Dette er litt mer enn jeg liker, og da spesielt fordi det er vanskelig å finne utavlsmuligheter her i en såpass liten rase som i tillegg har brukt en del linjeavl så mange hunder går igjen "over alt", samtidig så funker det jo relativt greit da, sånn utenom at det blir liten genpool for rasen er jo relativt frisk og homogen. Men det kan jo selvsagt skjære seg raskt om man avler sånn på feil hunder. Nå kommer det mer og mer sjukdommer på denne rasen som på mange andre og jo mer det blir jo vanskeligere blir det jo å styre unna når bredden er så liten. 

Men for å oppsummere, det hadde ikke bekymret meg sånn veldig om en hund går igjen i stamtavla så lenge du har litt kjennskap til linjene og linjene bakover er bra, for mest sannsynlig så er det da ikke noen krise om denne hunden dobles en gang, da skal du nok ha en god porsjon uflaks.

[Wildlife]

35 minutter siden, Malamuten skrev:

En felles tippolderfar eller noe hadde ikke bekymret meg sånn rent innavlsmessig, for innavlsprosenten alene er ikke et problem pga det. Men er det feil hund som går igjen så kan det jo faktisk ha en negativ innvirkning på avkom av disse to hundene, så spm som er av betydning er jo egentlig hvilken hund er det som går igjen og hva har den bidratt med på godt og vondt og også kanskje hvor mye går den igjen ellers, sånn ifht videre avel på disse linjene, hvor lett er det å unngå at denne hunden kommer inn enda flere ganger senere? Er det en hund som generelt går igjen "over alt" så er det jo et større problem muligens, enn om det er en hund som ikke er mye brukt og dermed er lett å unngå senere.

Her er stamtavla til Vims, med fargekoder på de hundene som går igjen flere ganger, til sammenligning. 

Innavlsgrad her på 6 generasjoner er 6,64% av de som er kjente, men det er noen hull i stamtavla i de siste generasjonene så det er jo ikke helt sikkert at det tallet stemmer.

På 3 generasjoner med fullstendig stamtavle er innavlsgraden 3,13% (og som du ser så er det flere hunder som går igjen der. Dette er litt mer enn jeg liker, og da spesielt fordi det er vanskelig å finne utavlsmuligheter her i en såpass liten rase som i tillegg har brukt en del linjeavl så mange hunder går igjen "over alt", samtidig så funker det jo relativt greit da, sånn utenom at det blir liten genpool for rasen er jo relativt frisk og homogen. Men det kan jo selvsagt skjære seg raskt om man avler sånn på feil hunder. Nå kommer det mer og mer sjukdommer på denne rasen som på mange andre og jo mer det blir jo vanskeligere blir det jo å styre unna når bredden er så liten. 

Men for å oppsummere, det hadde ikke bekymret meg sånn veldig om en hund går igjen i stamtavla så lenge du har litt kjennskap til linjene og linjene bakover er bra, for mest sannsynlig så er det da ikke noen krise om denne hunden dobles en gang, da skal du nok ha en god porsjon uflaks.

Takk for svar. Har satt meg ned ved pc og siden vi var nye når dette starta så har jeg begynt å sette meg inn i vår hund sin stamtavle. Mye jobb gitt.

Men det jeg ser ifht hos tispa vi ønsker valp fra, er at på 8 generasjoner er innavlsprosenten 0,197%. Her er det ett par som går igjen i 6-8 generasjon. 

Ifht tispa som bare viser en ren 0%, har den ene av vår hunds 8.generasjon samme som hennes. Så skal jeg grave dypere om hvem hundene er. Er ganske trygg på at dette er hunder som kommer fra bra avlsarbeid men ingen garantier så her skal vi granske det som kan granskes.

Må jo ha noe å bedrive tiden med frem mot vår/sommer?

Krysser alt som kan krysses for at de ikke velger en hann som ligger nær vår i slekt gitt.. krysse fingrer?

[Wildlife]

Men forresten. Hvor langt bakover bør en grave dypt? For om jeg skal granske 8 generasjoner på 2-3 hunder så kan jeg jo holde på i årevis? :/ men er gjerne det som er meninga? 

Eller holder det å sjekke 5-6?

[SFX]

8 minutter siden, Wildlife skrev:

Ifht tispa som bare viser en ren 0%, har den ene av vår hunds 8.generasjon samme som hennes. Så skal jeg grave dypere om hvem hundene er. Er ganske trygg på at dette er hunder som kommer fra bra avlsarbeid men ingen garantier så her skal vi granske det som kan granskes.

 

Også seriøse, erfarne og dyktige oppdrettere kan ha uhell - reccessive sykdommer kan dukke opp i de beste valpekassene. Så et velrennomert kennelnavn utelukker ikke at den hannhunden dessverre viste seg å være bærer av epilepsi eller meningitt eller testikkelmangel, eller ting som oppdages først etter at han har blitt far til en del kull.

6 minutter siden, Wildlife skrev:

Men forresten. Hvor langt bakover bør en grave dypt? For om jeg skal granske 8 generasjoner på 2-3 hunder så kan jeg jo holde på i årevis? :/ men er gjerne det som er meninga? 

Eller holder det å sjekke 5-6?

Å sette opp stamtavla for deg selv tar ikke flere år  Kommer du til sjette-syvende-åttende generasjon er det jo mindre sannsynlighet for at hvert enkelt individ kan påvirke din ufødte valp like mye som om det er besteforeldrene. Men om du setter opp stamtavla og ser at samme hannhund går igjen fem ganger i syvende og åttende ledd, da kan du i hvert fall fokusere litt kartleggingsinnsats på ham.

Når jeg setter opp stamtavler, så kommer jeg før eller senere alltid til avlsdyr som har gitt noe - for eksempel en alvorlig nyresykdom vi har (som er dødelig og inntreffer "heldigvis" stort sett før valpene er levert). Men det er umulig å holde seg vekk fra hunder som har gitt sykdom når en går så mange ledd bakover. Også fordi vi i dag vet mer om arvelighet og genetikk (OT: Raseklubben hadde et samarbeid med Veterinærhøyskolen om et forsøkskull for å granske arveligheten av meningitt. Dette var på slutten av 1980-tallet, kanskje begynnelsen av 1990-tallet. Det ble gjort en bevisst parring mellom hund som hadde gitt meningitt med hund som hadde hatt meningitt, for å se utfallet. Slik har vi fått rettesnorer for hvordan vi kan håndtere det i dag.) Spørsmålet er derimot hvor mange ganger kan jeg akseptere at hund A - som ga PNP - ligger som tippetippetippetipp og tippetippetipptipptipp? For jo flere ganger, jo større sjanse for at hans genetiske arvemasse kan komme gjennom i mitt ufødte valpekull. På den annen side så er dødsfall i valpekassa noe jeg prioriterer noe lenger ned på lista enn sykdommer som ikke nødvendigvis er dødelige og inntreffer lenge etter at valpekjøper har festet seg til sin hund - for eksempel meningitt.

Jeg vet ikke hva slags databaser og verktøy dere har - hos oss har vi flere rasespesifikke databaser hvor det er samlet helse- og levealderinformasjon, slik at mye informasjon er søkbar på ett og samme sted. Vi har også generelt en god åpenhet blant våre oppdrettere, i inn- og utland, slik at vi får rimelig oppriktige svar når vi spør hverandre. Men i vår rase vet vi at vi må jobbe med helse og levealder, det er et internasjonalt fokus, og vi vet at vi må samarbeide. 

Nå tror jeg ikke at min rase er unik på det området, jeg vet om rasemiljøer som har uttalt at de ikke tør å gjøre de samme undersøkelsene om helse og levealder som vi har gjort, for de er redd for utfallet. Men når vi har tallmaterialet, så har vi i hvert fall et utgangspunkt å jobbe ut fra, og har målbare verdier en kan forsøke å forbedre i for eksempel et tiårsperspektiv.

Uansett, poenget mitt var at jeg vet ikke hva slags kilder og kunnskapsbanker dere har i rasen, men det finner du jo ut ved å snakke med raseklubber og oppdrettere, du trenger ikke sitte alene og finne opp kruttet på nytt.

[Wildlife]

Takk for flere gode svar. Veldig lærerikt☺

Vi har heldigvis en veldig frisk rase med lite sykdom så er ikke noe bekymringer på sykdomsparten☺

[Wildlife]

Hei dere..

Vi har sittet å undersøkt litt mtp fremtidig hund og studert litt stamtavler. Dette gjelder da ikke våre egne avlsplaner men jeg stusser på en ting.

I dogweb, så kan man få opp en stamtavle der innavlsgrad og de som går igjen i stamtavlene får egne farger. Så lurer jeg veldig på når jeg har sett på disse kan man av og til se navn som går igjen i stamtavlene(med samme reg nr) men som ikke blir farget og heller ikke regna med i innavlsgraden. 

Eks. Ene kombinasjonen vi sjekka er hannhunden som skal brukes den samme hannhunden som står som oldefar 2 steder hos tispa. Dette gir jo meg tanker om at var litt drøyt innavl selv om hannen kanskje var god?

Men i dogweb regnes ikke dette med i innavlsgraden? Hvorfor?

Jeg har fortstått av tidligere svar her at man ikke bør henge seg så veldig opp i dette og heller se nærmere på andre ting. I vår rase tror jeg innavlsgraden bør ligge på under 2 %. Og om det hadde vært aktuelt med valp fra denne kombinasjonen så hadde jeg gått grundigere til verks. Men for min del ble ikke dette aktuelt av flere grunner.

Kan heller ikke forstå at de bruker sæd fra denne hannhunden fra usa på ei tispe med hd:c. Kanskje jeg som er sær men vi har nok av tisper med a og b å ta av så synes dette er unødvendig avl. Og verrfall når oppdretter har skrevet at hun ikke gjør kombinasjoner om hun bare virkelig ikke kan la vær mtp hva kombinasjonen vil gi.

 

[Perfect Image]

Jeg synes ikke at en oldefar som går igjen to ganger er noe drøyt innavlet i det hele tatt. Det var forøvrig ganske vanlig før i tiden å avle mye tettere enn dagens avl i skandinavia, så jo lenger man går tilbake jo oftere kan man finne hunder som går igjen. 

Noen ganger er samme hund lagt til flere ganger av ymse grunner, spesielt om det er utenlandske hunder og da hender det disse ikke kommer rett med i en innavlsregning, jeg stoler aldri på dogweb for å regne ut, hvis jeg går flere generasjoner tilbake.

Jeg synes ikke man skal være for rask til å dømme andres kombinasjoner, spesielt når man aldri har selv avlet engang. Å avle er veldig mye gi og ta, og det kan være andre gode grunner som taler for kombinasjonen som du som uerfaren ikke nødvendigvis ser, eller at man har forskjellig syn på saken. En hund med C kan ha mye bedre index enn en hund med A. JEG hadde personlig aldri valgt å avle på en C hund, men det er pga forsikringsgrunner da diverse selskap ikke utbetaler om ikke begge foreldrene er fri. Jeg synes fortsatt det er en uting å dømme andres valg innenfor oppdrett, for så lenge det er gjennomtenkt og de kan argumentere for sine valg så har oppdretteren veid for og imot og oppdretteren er ærlig på dette til valpekjøpere så de selv kan gjøre et valg. Hennes hund kan fint være en bedre hund enn en hund med A hofter, å drive oppdrett er så mye mer enn det man ser på papiret.