Gå til innhold
Hundesonen.no

The saga of Minion continues


Taz
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Maretingen skrev:

Jeg vet ikke om dette er aktuelt i deres tilfelle, men jeg har en hund som gitt på relativt høye doser Prednisolon over tid for noen år siden. Han hadde mye bivirkninger pga. det. Bla ekstrem sult. Vi byttet til et annet kortisonpreparat som het Medrol. Det funket like bra mot plagene, men bivirkningene ble redusert. Spesielt matlysten, den ble nesten normal igjen.

Nå gikk han på det mot Furunkulose, så som sagt, mulig det ikke er et alternativ. Men tenkte jeg skulle tipse om det allikevel

Flott du deler! Om det ikke er aktuelt for TS, kan det veldig godt være det er aktuelt for oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.9.2016 at 8:44 PM, Taz skrev:

For det er ikke matvrak, det er en desperasjon etter mat. 
For nå går hun konstant rundt å leter etter mat, og hun er kreativ nok til å finne det også. Mat hun ikke burde spise. 
Hun står å peser, stresser, og maser! Leter!

Hun er i sin egen lille mattåke, hun går konstant rundt å stresser, peser, og leter etter mat. 
Hun er ikke litt trivelig å være rundt, så jeg går rundt å irriterer meg over hvor plagsom hun er, samtidig som jeg har dårlig samvittighet for at hun er så desperat sulten!  For jeg syns synd på henne, veldig synd! 

Minion har igjen vært ute på nye eventyr, og nå har hun klart å åpne en lukka skapdør (aldri gjort i hele sitt liv), og gått i søpla.  
Så hun har spist det som er, og gudene vet hva hun har fått i seg. Hun har til og med spist en halvdød krydderplante!
Så frem til jeg finner en smart løsning for å sikre ting bedre, så må hun være i bånd inne. :hmm:

Ut ifra dette så tror jeg du svarer på det selv om du kan la henne leve på så høy dose ved senere tilfeller.. :/ :hug: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Maretingen skrev:

Jeg vet ikke om dette er aktuelt i deres tilfelle, men jeg har en hund som gitt på relativt høye doser Prednisolon over tid for noen år siden. Han hadde mye bivirkninger pga. det. Bla ekstrem sult. Vi byttet til et annet kortisonpreparat som het Medrol. Det funket like bra mot plagene, men bivirkningene ble redusert. Spesielt matlysten, den ble nesten normal igjen.

Nå gikk han på det mot Furunkulose, så som sagt, mulig det ikke er et alternativ. Men tenkte jeg skulle tipse om det allikevel

Takk for tips. :) Skal høre med veterinær på onsdag om det kan være aktuelt for Minion! 
Står i felleskatalogen at det funker mot revmatiske sykdommer, så da burde det ikke være umulig å prøve på Minion!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...