Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har egentlig ikke vært her inne på en god stund, da jeg har prøvd å fortrenge syke hunder og alt som er. 
Ikke vet jeg om jeg er ute etter råd, eller bare trenger å lufte tankene litt, for denne sagaen har ingen ende, eller jeg håper den ikke har noen ende; for jeg vil ikke miste Minion. 

Saken er den at det bare blir litt mye av og til, og jeg har nettopp måttet øke dosen kortison for å ha en bitefri Minion, men hun blir så sulten av det at jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet. For hun er kronisk sulten, veldig sulten. Er det noe man kan gjøre med dette? For mat ser ikke ut til å hjelpe.

Så kommer man til det som fikk alt til å renne over, jeg oppdaget i går kveld at hun har en tå som hopper ut av ledd. Den tåen har alltid vært litt hoven, og annerledes, hun har hatt noen betennelser i den, forkalkninger, men den har egentlig aldri vært vond. 
Så hvor lenge har den hoppa ut av ledd? Føler meg som en elendig hundeier som ikke har oppdaga det tidligere. Men hun halter ikke, hun haltet litt i går, og det var da jeg oppdaga det. Tåen var tilbake i leddet, så jeg oppdaga det fordi tåen hoppet ut av ledd når jeg kjente over tåen. Den hopper ut av ingenting! Minion merker ikke noe til det heller.
Jeg har jevnlig sjekket over alle tærne hennes de siste årene, fordi hun kan få betennelser i de, spesielt i den tåen som hopper ut av ledd.

Så det virker som hun får vondt hvis den hopper ut av ledd når hun bruker bena, fordi vekt på en tå ut av ledd er sikkert ikke behagelig, men den er lett å få plass igjen. Det kan umulig skje for ofte, da hun halter nesten aldri.  

Men, hva gjør man med dette? :| Det er jo ikke noen fiks til en tå som ikke vil være i leddet sitt.
Planen er å få en veterinærtime så fort som mulig neste uke, for å ta en kontroll av henne, og få sjekket tåen. 

Mye av frustrasjonen kommer over at jeg vet jeg ikke får beholde henne så mye lenger, hun har alltid levd på lånt tid, men jeg merker at realiteten av det begynner å nærme seg. 
Jeg vil ikke at det skal skje nå, så hva gjør man? 
Er det mishandling å la en hund leve med kronisk sulthet? Eller er det ikke verre enn en labrador som gjør det samme? Hva med tåen? Hva gjør man med den? :|

(Jeg kommer forresten aldri til å la min egen egoisme la henne leve over tiden sin, men jeg kommer heller ikke til å avlive før jeg føler at tiden er inne; at nå er det ikke forsvarlig å holde henne i live lenger. Den tiden er ikke her heeelt enda, jeg er bare redd den kommer fortere enn jeg er forebedt på.)

Skrevet

Først så føler jeg virkelig med deg :heart: 

med tåen aner jeg ikke, men en hund som er konstant sulten vil jeg ikke si er dyremishandling altså.. Ikke så lenge den faktisk får mat.. men du kan jo kanskje gi henne grønnsaker, ting i kong, osv slik at hun får jobbet litt.. En sliten hund er kanskje ikke så på let.. Eller så får du utnytte sjansen og trene spor med henne.. Hun må være enkel å motivere i sporet med litt mat :teehe: 

Skrevet

:hug: Sånn kjapt og gæli så kan vel den aktuelle tåa amputeres... Men det er jo bare brannslukking :hug:  Men da kan du kanskje ha henne lenger? 

 

Skrevet
3 timer siden, Krutsi skrev:

Først så føler jeg virkelig med deg :heart: 

med tåen aner jeg ikke, men en hund som er konstant sulten vil jeg ikke si er dyremishandling altså.. Ikke så lenge den faktisk får mat.. men du kan jo kanskje gi henne grønnsaker, ting i kong, osv slik at hun får jobbet litt.. En sliten hund er kanskje ikke så på let.. Eller så får du utnytte sjansen og trene spor med henne.. Hun må være enkel å motivere i sporet med litt mat :teehe: 

Takk. :heart:
Det høres kanskje rart ut, men jeg trengte å høre at det ikke er dyremishandling å la en hund gå med kronisk sulthet, fordi samvittigheten min har gnagd en del på det. 
Jeg får dårlig samvittighet av å se at hun er konstant sulten, konstant leter etter mat. Det må jo være slitsomt for henne også.

Takk for tips forresten, det gjorde jeg jo en del før, men det har gått helt i glemmeboka. Kong med frossen mat, og godbitsøk, det er tingen for henne! 
Før var hun ikke litt interessert i godbitsøk, konsentrasjonen hennes rakk aldri så langt, men etter kortison; hun leter til den store gullmedaljen!

Er det bedre å fordele maten hennes utover dagen, eller holde seg til 2 måltider, kan se for meg at hun kanskje er mer sulten hvis måltidene blir for små?

3 timer siden, Raksha skrev:

:hug: Sånn kjapt og gæli så kan vel den aktuelle tåa amputeres... Men det er jo bare brannslukking :hug:  Men da kan du kanskje ha henne lenger? 

 

Takk for hugs! Much nedded! :heart:

Det er nesten det jeg er redd for, og det er vel litt omfattende og fjerne et ledd? Vil jeg la en kronisk syk hund gå igjennom det? 
Finnes det alternativer?
Brannslukking er kun det som holder Minion i livet, det er kun brannslukking vi holder på med, frem til det ikke gir henne en bra livskvalitet lenger. :hmm:

Skrevet
1 minutt siden, Taz skrev:

Takk for hugs! Much nedded! :heart:

Det er nesten det jeg er redd for, og det er vel litt omfattende og fjerne et ledd? Vil jeg la en kronisk syk hund gå igjennom det? 
Finnes det alternativer?
Brannslukking er kun det som holder Minion i livet, det er kun brannslukking vi holder på med, frem til det ikke gir henne en bra livskvalitet lenger. :hmm:

De amputerte tåa på ene bakfoten til Rexie, familiehunden, da hun var 11 år. To hele tåa, var liksom ikke noe big deal fikk jeg intrykk av. Jeg var ikke med på besluttningen eller noe som helst ble bare informert. Du kan jo høre med dem hvor omfattende det er og eventuelle belastningskader ol. Men tenker vel at med Minion så er ikke langtidsbivirkninger det første man trenger å henge seg opp  i, hvor kjapt og enkel prosedyren er og hvor lang og smertefull rekonvalesensen er... 

Misunner deg virkelig ikke situasjonen... det suger! :hug: 

Skrevet
47 minutter siden, Raksha skrev:

De amputerte tåa på ene bakfoten til Rexie, familiehunden, da hun var 11 år. To hele tåa, var liksom ikke noe big deal fikk jeg intrykk av. Jeg var ikke med på besluttningen eller noe som helst ble bare informert. Du kan jo høre med dem hvor omfattende det er og eventuelle belastningskader ol. Men tenker vel at med Minion så er ikke langtidsbivirkninger det første man trenger å henge seg opp  i, hvor kjapt og enkel prosedyren er og hvor lang og smertefull rekonvalesensen er... 

Misunner deg virkelig ikke situasjonen... det suger! :hug: 

Så pass, trodde kanskje det var litt omfattende, siden det tross er et ledd, og en hel tå som skal av. 
Men hvis det ikke er noe hokuspokus, og krever lite rekovalens, og ikke er for smertefullt for Minion i ettertid, så er det verdt å vurdere! 

Langtidsbivirkninger bryr man seg ikke om i det hele tatt, vil at hun skal leve et smertefritt liv med bra livskvalitet lengst mulig, så får tiden komme når den gjør det.

Kan hun leve med tåen, hvis hun ikke virker plaget av den? Er det sånn at man kan vente til den virker å hoppe oftere ut av ledd? 

Bah, hele situasjonen suger! :hmm: Håper veterinær har noe vettugt å komme med!

Skrevet
Akkurat nå, Taz skrev:

Så pass, trodde kanskje det var litt omfattende, siden det tross er et ledd, og en hel tå som skal av. 
Men hvis det ikke er noe hokuspokus, og krever lite rekovalens, og ikke er for smertefullt for Minion i ettertid, så er det verdt å vurdere! 

Langtidsbivirkninger bryr man seg ikke om i det hele tatt, vil at hun skal leve et smertefritt liv med bra livskvalitet lengst mulig, så får tiden komme når den gjør det.

Kan hun leve med tåen, hvis hun ikke virker plaget av den? Er det sånn at man kan vente til den virker å hoppe oftere ut av ledd? 

Bah, hele situasjonen suger! :hmm: Håper veterinær har noe vettugt å komme med!

Eneste rekonvalesensen på Rexie var at de brukte sokk til såret hadde grodd skikkelig, tror knapt de holdt henne i ro... Hun fikk sikkert smertestillende og antibiotika noen dager. 

Aner ikke om hun kan leve med det, det er vel mindre vondt jo flere ganger ting blir dratt ut av ledd, noe med at musklene skades også, men jeg vet ikke... Håper virkelig veterinæren kan si noe smart! 

 

Skrevet

Har du prøvd atopica istedenfor kortison? Det har fungert greit på allergidachsen her. Hun klør fortsatt, noen dager nesten ikke, andre dager mer. Men er ikke like sulten og desperat som da hun gikk på kortison. Og klør tross alt mindre og. Det hender at hun får litt kortison i tillegg til atopica, men det er ikke så ofte.


Allergi er ******.... og enda verre når det blir så kjipe bivirkninge...
Skrevet
12 minutter siden, Lola Pagola skrev:

Har du prøvd atopica istedenfor kortison? Det har fungert greit på allergidachsen her. Hun klør fortsatt, noen dager nesten ikke, andre dager mer. Men er ikke like sulten og desperat som da hun gikk på kortison. Og klør tross alt mindre og. Det hender at hun får litt kortison i tillegg til atopica, men det er ikke så ofte.


Allergi er ******.... og enda verre når det blir så kjipe bivirkninge...

 

Det nyeste innen allergi-medisin for hund er vist Apoquel -visstnok i samme prisklasse som Atopica men uten kjente bivirkninger. Skal virke mot kløe allerede etter få timer.

  • Like 1
Skrevet
8 minutes ago, Easy said:

 

Det nyeste innen allergi-medisin for hund er vist Apoquel -visstnok i samme prisklasse som Atopica men uten kjente bivirkninger. Skal virke mot kløe allerede etter få timer.

Joda, der er kjente bivirkninger. Det påvirker immunsystemet og kan øke risikoen for infeksjoner og forverre neoplastiske tilstander (svulster/kreft). Diaré, oppkast, anoreksi (spisevegring), letargi(slapphet), polydipsi (ekstrem tørsthet med overdreven drikkin) og nydannelser (av svulster)  i huden er vanlig.Fordi det påvirker immunsystemet ved å hemme cytokiner, skal også den som gir medisinene vaske hendene etter å ha tatt på medikamentet.

Skrevet
1 time siden, Lola Pagola skrev:

Har du prøvd atopica istedenfor kortison? Det har fungert greit på allergidachsen her. Hun klør fortsatt, noen dager nesten ikke, andre dager mer. Men er ikke like sulten og desperat som da hun gikk på kortison. Og klør tross alt mindre og. Det hender at hun får litt kortison i tillegg til atopica, men det er ikke så ofte.


Allergi er ******.... og enda verre når det blir så kjipe bivirkninge...

Men Minion har ikke allergi, så kortison er eneste brukbare medisin til henne. 
Hun har immunrelatert revmatisme, aka leddgikt. 

Så hun har en kronisk betennelse i alle ledd, noen ganger blusser det opp og blir en akutt betennelse, og må derfor få en brukbar dose kortison for at hun ikke skal spise opp leddene sine pga smerter. :hmm:

Så det at tåen hopper ut av ledd kommer mest sannsynlig av en kronisk betennelse, med forkalkninger, inni tåleddet. 

Skrevet
4 timer siden, Taz skrev:

Takk. :heart:
Det høres kanskje rart ut, men jeg trengte å høre at det ikke er dyremishandling å la en hund gå med kronisk sulthet, fordi samvittigheten min har gnagd en del på det. 
Jeg får dårlig samvittighet av å se at hun er konstant sulten, konstant leter etter mat. Det må jo være slitsomt for henne også.

Takk for tips forresten, det gjorde jeg jo en del før, men det har gått helt i glemmeboka. Kong med frossen mat, og godbitsøk, det er tingen for henne! 
Før var hun ikke litt interessert i godbitsøk, konsentrasjonen hennes rakk aldri så langt, men etter kortison; hun leter til den store gullmedaljen!

Er det bedre å fordele maten hennes utover dagen, eller holde seg til 2 måltider, kan se for meg at hun kanskje er mer sulten hvis måltidene blir for små?

Takk for hugs! Much nedded! :heart:

Det er nesten det jeg er redd for, og det er vel litt omfattende og fjerne et ledd? Vil jeg la en kronisk syk hund gå igjennom det? 
Finnes det alternativer?
Brannslukking er kun det som holder Minion i livet, det er kun brannslukking vi holder på med, frem til det ikke gir henne en bra livskvalitet lenger. :hmm:

Synes hun høres helt normal ut i forhold til mat, jeg :) I motsetning til tidligere, når hun ikke gadd "go'bit søk" en gang. Det er mer unormalt :P

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Taz skrev:

Takk. :heart:
Det høres kanskje rart ut, men jeg trengte å høre at det ikke er dyremishandling å la en hund gå med kronisk sulthet, fordi samvittigheten min har gnagd en del på det. 
Jeg får dårlig samvittighet av å se at hun er konstant sulten, konstant leter etter mat. Det må jo være slitsomt for henne også.

Takk for tips forresten, det gjorde jeg jo en del før, men det har gått helt i glemmeboka. Kong med frossen mat, og godbitsøk, det er tingen for henne! 
Før var hun ikke litt interessert i godbitsøk, konsentrasjonen hennes rakk aldri så langt, men etter kortison; hun leter til den store gullmedaljen!

Er det bedre å fordele maten hennes utover dagen, eller holde seg til 2 måltider, kan se for meg at hun kanskje er mer sulten hvis måltidene blir for små?

Takk for hugs! Much nedded! :heart:

Det er nesten det jeg er redd for, og det er vel litt omfattende og fjerne et ledd? Vil jeg la en kronisk syk hund gå igjennom det? 
Finnes det alternativer?
Brannslukking er kun det som holder Minion i livet, det er kun brannslukking vi holder på med, frem til det ikke gir henne en bra livskvalitet lenger. :hmm:

Nå har jeg bare rottis som er født nesten uten magemål, men størrelsene på måltidene spiller ingen rolle.. Jeg gir morgen og kveld for at måltidene ikke skal bli for store, for de sluker jo det med en gang.. Og så godbitsøk og litt sånn når jeg gidder.. Tyggebein og slikt er også greie ting..

En sliten hund vil neppe orke å lete så mye etter mat som en uthvilt hund ;) 

Skrevet
På 9/11/2016 at 1:09 AM, Krutsi skrev:

Nå har jeg bare rottis som er født nesten uten magemål, men størrelsene på måltidene spiller ingen rolle.. Jeg gir morgen og kveld for at måltidene ikke skal bli for store, for de sluker jo det med en gang.. Og så godbitsøk og litt sånn når jeg gidder.. Tyggebein og slikt er også greie ting..

En sliten hund vil neppe orke å lete så mye etter mat som en uthvilt hund ;) 

Da har du ikke møtt Minion! Fordi nå har jeg prøvd på godbitsøk, og kong med frossen mat etc, ting for å slite henne ut, når hun er ferdig så maser hun etter mer mat. 
Alltid mer mat! Mat mat mat mat! 

Står å stirrer på deg mens hun peser, fordi mat!! Mer mat!

På 9/11/2016 at 1:03 AM, Pringlen skrev:

Synes hun høres helt normal ut i forhold til mat, jeg :) I motsetning til tidligere, når hun ikke gadd "go'bit søk" en gang. Det er mer unormalt :P

Er vanlig for mynder da. :P Men at hun overhodet ikke gadd er vel litt løgn fra min side, hun bare ga opp etter veeeeldig kort tid. :P

Men så fortsetter sagaen da, kortison gjør henne sulten, veldig sulten! Hun er en kreativ hund, som er altfor flink på selvstendig problemløsning. 
Så nå har hun klart å spise over et stekebrett med matmuffins, INKLUDERT MUFFINSFORMEN!  
Så da sitter jeg her da, og bekymrer meg, og håper det ikke blir en obstruksjon i tarmen.  
For så mye papir kan umulig være godt!

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Minion daa!!! Slutt å skremme matmor!  

Kom du noe lenger med den tåa? 

 

Ja! Den bikkja spiser ALT som minner om mat! Syns hun kan slutte å skremme meg!
Hun har spist sølvpapir en gang også. :huh: 

Vi har time til tåen i neste uke. Så får vi se hva de sier. :P Det virker ikke å være særlig akutt, så da har jeg ikke dårlig samvittighet å vente til jeg har råd til timen. :P

17 minutter siden, Pringlen skrev:

Papir går helt fint altså :P

Hadde det bare vært litt papir, then yes; sure, hadde nok gått fint. Hun har spist litt sølvpapir uten problemer liksom. :P
Men 20+ muffinsformer? De formene er jo ikke sånn papir som lett løser seg opp i vann, eller særlig små. De kan vel fint klumpe seg sammen og bli en masse inni der?

Hun har heller ikke gå på do siden hun spiste de, og hun er sånn som gjør nummer 2 hver gang hun luftes.

Skrevet

Jeg har også en hund som går på kortison, og hun ble på et tidspunkt verre ift. allergien her i høst og måtte på høyere doser. Det matsuget hun har i dag, på 5 mg(gikk på en kur med 20mg + 10 mg. etter 12 timer så 10 mg. i 7 dager før vi trappa ned til 5mg). til dagen går greit, men så mye høyre enn 10 mg vil ikke jeg ha henne på(hun er 28 kg, så dose kommer jo an på antall kg. hund). Jeg har sagt i fra til veterinæren(og hun er enig) at den dagen vi må på såpass høye doser at bikkja ikke greier å tenke på annet enn mat, konstant leter etter mat både hjemme og ute, så er det slutt. For å gå kronisk sulten over tid, synes jeg høres helt ****** ut. Jeg vet bare hvor ubehagelig jeg selv synes det er å gå sulten, når jeg vet jeg ikke får muligheten til å spise på en stund. Så jeg synes det er noe man absolutt skal tenke på og vurdere opp mot hundens livskvalitet. Hvor høy dose står hun på nå?

Det er forskjell på å være matvrak uten magemål(det har min alltid vært) og det å være kronisk sulten og desperat etter mat.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Sprettballen skrev:

Det er forskjell på å være matvrak uten magemål(det har min alltid vært) og det å være kronisk sulten og desperat etter mat.

Enig. Nora har alltid vært et matvrak, men etter at hun ble stående på kortison, så er hun helt idiot. Rett og slett idiot. Hun er alltid sulten, hun stjeler når hun får mulighet, hun glefser i ting hun tror er mat, men det verste er at hun ser ut som hun er helt i sin egen lille mattåke, for hun enser ikke at hun blir snakka til engang, når hun er på sitt verste. Det er bare ikke sammenlignbart med å være et matvrak altså, det er en helt egen desperasjon bak det. Det er neppe noe behagelig å ha det sånn hele tiden :hmm:

Skrevet
2 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg har også en hund som går på kortison, og hun ble på et tidspunkt verre ift. allergien her i høst og måtte på høyere doser. Det matsuget hun har i dag, på 5 mg(gikk på en kur med 20mg + 10 mg. etter 12 timer så 10 mg. i 7 dager før vi trappa ned til 5mg). til dagen går greit, men så mye høyre enn 10 mg vil ikke jeg ha henne på(hun er 28 kg, så dose kommer jo an på antall kg. hund). Jeg har sagt i fra til veterinæren(og hun er enig) at den dagen vi må på såpass høye doser at bikkja ikke greier å tenke på annet enn mat, konstant leter etter mat både hjemme og ute, så er det slutt. For å gå kronisk sulten over tid, synes jeg høres helt ****** ut. Jeg vet bare hvor ubehagelig jeg selv synes det er å gå sulten, når jeg vet jeg ikke får muligheten til å spise på en stund. Så jeg synes det er noe man absolutt skal tenke på og vurdere opp mot hundens livskvalitet. Hvor høy dose står hun på nå?

Det er forskjell på å være matvrak uten magemål(det har min alltid vært) og det å være kronisk sulten og desperat etter mat.

Det er vel kanskje det som er poenget, at det kun er folk med kortisonhund som faktisk vet hvordan denne sultheten faktisk er. 
For det er ikke matvrak, det er en desperasjon etter mat. 

Minion går nå på 10 mg, og er en 35 kg hund, og denne sultheten hun har nå, er ikke levelig. Ifølge veterinær så burde ikke så lave doser påvirke en hund så mye, men man merker jo forskjellen tydelig. Det er så vidt levelig på 5 mg, men 10 mg og mer, da blir hun fæl!

For nå går hun konstant rundt å leter etter mat, og hun er kreativ nok til å finne det også. Mat hun ikke burde spise. 
Hun står å peser, stresser, og maser! Leter!

28 minutter siden, 2ne skrev:

Enig. Nora har alltid vært et matvrak, men etter at hun ble stående på kortison, så er hun helt idiot. Rett og slett idiot. Hun er alltid sulten, hun stjeler når hun får mulighet, hun glefser i ting hun tror er mat, men det verste er at hun ser ut som hun er helt i sin egen lille mattåke, for hun enser ikke at hun blir snakka til engang, når hun er på sitt verste. Det er bare ikke sammenlignbart med å være et matvrak altså, det er en helt egen desperasjon bak det. Det er neppe noe behagelig å ha det sånn hele tiden :hmm:

Minion er sånn nå. Hun er i sin egen lille mattåke, hun går konstant rundt å stresser, peser, og leter etter mat. 
Hun er ikke litt trivelig å være rundt, så jeg går rundt å irriterer meg over hvor plagsom hun er, samtidig som jeg har dårlig samvittighet for at hun er så desperat sulten!  For jeg syns synd på henne, veldig synd! 
Hun er desperat, det er ikke matvrak, det er desperasjon!

Så hun skal ned på 5 mg igjen, og forhåpentligvis så blusser ikke sykdommen hennes opp igjen! Hvis den gjør det, så vet jeg ikke om jeg kan la henne leve på 10 mg?

Minion har igjen vært ute på nye eventyr, og nå har hun klart å åpne en lukka skapdør (aldri gjort i hele sitt liv), og gått i søpla.  
Så hun har spist det som er, og gudene vet hva hun har fått i seg. Hun har til og med spist en halvdød krydderplante!
Så frem til jeg finner en smart løsning for å sikre ting bedre, så må hun være i bånd inne. :hmm:

Skrevet (endret)

Jeg kan ikke noe om kortison sultne hunder... :-(

Men litt om amputasjon av tær,aner ikke om det kan sammenlignes? Men jeg har amputert en tå jeg og det var nesten en bagatell..

Såret grodde og dett var dett :),ingen "fantomsmerter" bare litt feilbelastning i ettertid.

Endret av Toril
skrivefeil
  • Like 3
Skrevet
4 timer siden, Taz skrev:

Det er vel kanskje det som er poenget, at det kun er folk med kortisonhund som faktisk vet hvordan denne sultheten faktisk er. 
For det er ikke matvrak, det er en desperasjon etter mat. 

Minion går nå på 10 mg, og er en 35 kg hund, og denne sultheten hun har nå, er ikke levelig. Ifølge veterinær så burde ikke så lave doser påvirke en hund så mye, men man merker jo forskjellen tydelig. Det er så vidt levelig på 5 mg, men 10 mg og mer, da blir hun fæl!

For nå går hun konstant rundt å leter etter mat, og hun er kreativ nok til å finne det også. Mat hun ikke burde spise. 
Hun står å peser, stresser, og maser! Leter!

Vi har ting på et håndterbart nivå nå, på 5 mg. Det gikk greit den uka hun gikk på 10 mg også, men jeg husker hvordan hun var på 20-30 mg og det var ikke levelig(men det var jo da bare en kur, det går "greit" når det bare er snakk om etpar uker). Hunder er sånn som mennesker, de reagerer forskjellig på medisiner. Noen får raskere bivirkninger enn andre, selv på lavere doser. Men selv om hun "bare" får 5 mg, så må du ikke tro vi får glemme et eneste måltid. Når det nærmer seg mat, så sier hun veldig klart i fra om det, stresser og roer seg ikke før hun har fått maten sin. Hun er sulten, men ikke desperat. Hun leter konstant etter mat på tur, med mindre hun går med munnkurv. På trening kan hun velge bort tørrfôrgodbiter fordi hun ikke synes det er "bra nok". Hadde hun vært desperat tror jeg ikke å velge vekk hadde vært et alternativ for henne. 

Så man må summa sumarum se an hundens livskvalitet. Å gå desperat rundt på leting etter mat, er i mine øyne ikke god livskvalitet. Som jeg sa tidligere, det er ikke aktuelt å sette Nemi på særlig høyere doser kortison for å håndtere allergien. Nå har vi riktignok etpar andre(dyre) alternativer å prøve om vi vil det, hvis hun må opp i høyere doser for å ikke klø, men det alternativet har jo ikke du. Det er jo vondt å tenke på at det kanskje nærmere seg slutten(om hun ikke funker når du trapper ned), men man skal ikke måtte velge mellom pest eller kolera for å holde hunden i livet :) Det virker det jo som i startinnlegget at du allerede har reflektert over.

Håper virkelig at hun greier seg på 5 mg. og dere får mer tid sammen. Det er ikke lett når du må begynne å vurdere for og i mot. Vi er litt i samme båt selv for tiden, etter at Nemi fikk et kraftig utbrudd for etpar måneder siden "uten grunn".

Skrevet

Jeg vet ikke om dette er aktuelt i deres tilfelle, men jeg har en hund som gitt på relativt høye doser Prednisolon over tid for noen år siden. Han hadde mye bivirkninger pga. det. Bla ekstrem sult. Vi byttet til et annet kortisonpreparat som het Medrol. Det funket like bra mot plagene, men bivirkningene ble redusert. Spesielt matlysten, den ble nesten normal igjen.

Nå gikk han på det mot Furunkulose, så som sagt, mulig det ikke er et alternativ. Men tenkte jeg skulle tipse om det allikevel

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...