Gå til innhold
Hundesonen.no

En eller flere hunder?


lillisho
 Share

Recommended Posts

Etter å ha hatt to hunder en stund, så kan jeg ikke tenke meg å bare ha en hund. De har så mye selskap og glede i hverandre og dobbelt kos og glede til meg :) Men jeg skal jo innrømme fra tid til annen at det er mer praktisk med bare en. Fordelene med å ha to er likevel større enn ulempene. Synes jeg.

Det var mye mer slitsomt og jobb når den ene hadde mye problemhundatferd som trengte ekstra trening og tilrettelegging. Men nå som jeg har to ganske fungerende hunder, så er det lite stress. De får som regel tur sammen, der de har godt selskap i hverandre og trøtter hverandre ut. Så aktiviseringen hos oss blir mer effektiv.

Det er også litt godt for meg å vite at de ikke er helt alene når de er alene hjemme i flere timer. Det tror jeg de setter pris på selv også.

Jeg synes ikke det er dobbelt opp med arbeid å ha to, selv om noen ting blir dobbelt. Det meste går egentlig på økonomi. Dobbelt så mye utstyr, mer penger lagt igjen hos veterinær, mer penger i forsikring og fôr osv. 

Så lenge hundene fungerer godt i sammen, og oppfører seg "normalt" uten de store utfordringene og dillene, så synes jeg at to hunder er flott. Jeg er også sånn halvveis i planleggingsfasen på nr. 3. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min maksegrense er 3, dersom den eldste er såpass oppe i åra at den er pensjonert. Nå har jeg to, og kan ikke se for meg å ha en. Årsaken er at de har mye glede og selskap i hverandre. De har hverandre når de er alene hjemme når vi er på jobb, de har hverandre når vi går tur, de leker sammen, sover sammen osv :)

Ulempen er jo at det kan bli mer styrete på tur med to bånd og hunder som kan surre litt her og der osv. Det er selvsagt dyrere å ha to, og det blir dobbelt så mye hundehår når de røyter...

Men det er så verdt det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to og får nr 3 snart! Men da er det definitivt stopp på hunder ? Hun eldste blir å være mye hos min mor som savner hund så mye etter at Grand Danoisen dro så har en fin deal der. Hadde egentlig ikke tenkt å skaffe meg ett nytt potebarn nå men denne komboen kunne jeg ikke gå i fra ?

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 3 nå, muligens kommer det en 4 neste år. Vi er egentlig to personer om det, men siden mannen min jobber endel så detter det meste på meg. 2 av hundene har ca likt aktivitetsnivå så de gjør det meste sammen, også har jeg en latsabb som får rusleturer som oftest aleine, nye hunden skal da begynne med å være med på hans turer, så den ikke lærer alle uvanene til de to andre crazy jentene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar alle sammen. Er litt i vurderings fasen selv og klarer stort sett å se mest fordeler. Spesiellt den biten med å være alene hjemme, altså det er jo helt supert at de da har selskap i hverandre. 

Men det er jo klart at det økonomiske, røyting ++ fordobler seg.  

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to nå, men dette blir nok siste gang tror jeg. Det positive er at de har selskap i hverandre, men sånn utover det ser jeg ikke helt stasen med det :P 

Ikke at det er så mye jobb med mine, de er med på de samme turene og jeg trenger aldri å dele de opp. Han ene har dog mye mer jaktinstinkt enn den andre, og det gjør at jeg nesten alltid har en båndhund og det synes jeg er litt kjipt. Så kanskje jeg ikke hadde sett det på samme vis hvis begge var like enkle på akkurat det. 

Det er mer praktisk med 1 da. Mindre utgifter, tar mindre plass i bil, lettere å få pass og mindre å følge med på på tur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har 3 stk. Fungerte betre då eg hadde to. Positive er at dei har selskap i kvarandre, eg har fleire å trene, og trippelt med sosialt selskap. Negative er plass i bil (eg har unge i tillegg så bilen blir mindre og mindre), det går meir mat og utgifter, og så har eg vore så uheldig at dei har litt dårlig flokkdynamikk..

Vert mest sannsynlig ned igjen til to stk her når en av dei ikkje er meir.

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EN hund er uaktuelt. Det blir altfor stillt og rolig. To hunder er greit nok (har det nå) - det ideelle syns jeg er tre eller fire. Ikke aktuelt med to valper om gangen flere ganger for min del, eller kombinasjon unghund under 2 år og valp. Det ideelle er 2,5 - 3 år mellom hver hund.
Ulempene er økonmien - flere utgifter. Og når jeg må sette dem bort for pass - vanskeligere logistikk jo flere hunder man har.  Forøvrig ser jeg bare fordeler. med tre eller fire: De har selskap - jeg har alltid en opplagt hund å trene med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss er 2 perfekt.

Synes det er fint at de har selskap i hverandre når vi ikke er hjemme, og de har forskjellige bruksområder. Ene er mannens jakthund, andre er en flott familie/selskapshund :)

Synes ikke det blir dobbelt arbeid. Vi går turer med begge samtidig. Mannen jakter med wachtelhunden, jeg har gått på endel kurs - hverdagslydighet og agility med puddelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, lillisho skrev:

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Det kommer veldig an på synes jeg. Det er jo raseforskjeller og noen unghunder er jo ganske enkle. Kjenner ei som har ca 1 år mellom sine whippettisper og det går kjempefint, fordi den eldste er så grei å ha med å gjøre. Blir ikke som å oppdra to liksom.

De to jeg har nå skiller det ca 2,5 år. Det synes jeg er passelig. Jeg hadde ikke orka å hatt en valp på toppen i tillegg til unghundtiden til disse. De har vært krevende på hver sin måte. Den eldste var "verst" men nr. 2 har vært en håndfull hun også. Neste kommer ikke i hus før yngsten har passert 2 minst, gjerne ikke før hun er 3. Muligens ikke før eldsten på 4 er pensjonist eller har takket for seg(hun er syk da, så det er usikkert hvor lenge jeg har henne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to, og det er en for mye i forhold til hva jeg har kapasitet til pga helse. Hadde ikke mannen vært veldig knyttet til den siste så hadde han vært omplassert for lenge siden (hunden, ikke mannen). Jeg ser defintivt gleden hundene har av hverandre, selv to så ulike som det jeg her, men når vi mister en eller begge her så blir det bare én, med rom for å passe andre hunder i perioder jeg orker mer. Det er nok av folk som trenger avlastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives egentlig veldig godt med to, men med den rasen og bruken jeg har nå så kjenner jeg at jeg ikke har lyst på flere enn én foreløpig. Jeg er så fornøyd med slik jeg har det nå på hundefronten. Så koser vi oss heller med å ha to når jeg er hjemme i ferier. Tenker først at det blir aktuelt med en til når det blir snakk om å gjøre pensjonist av hunden og å begynne og trene opp ny hund. Evt. hvis jeg bytter rase så kan det være aktuelt med en til tidligere. Ellers så synes jeg at det er best om eldstemann har blitt litt voksen før neste kommer i hus. Tre år mellom er fint. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, lillisho skrev:

Takker for svar alle sammen. Er litt i vurderings fasen selv og klarer stort sett å se mest fordeler. Spesiellt den biten med å være alene hjemme, altså det er jo helt supert at de da har selskap i hverandre. 

Men det er jo klart at det økonomiske, røyting ++ fordobler seg.  

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

VI har en rase som røyter, en som ikke røyter :P Kjenner jeg gjerne skulle hatt to som ikke røytet.

Er 3 år mellom våre, og det fungerer fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, lillisho skrev:

 

Hvor stor aldersforskjell har dere og hva vil dere regne som "passende"? :) 

Mange mener jo at det bør være en vesentlig aldersforskjell mellom hundene. Min erfaring er at jo mindre aldersforskjell, jo mindre sjans for at det "skjærer seg" mellom hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Pringlen skrev:

Mange mener jo at det bør være en vesentlig aldersforskjell mellom hundene. Min erfaring er at jo mindre aldersforskjell, jo mindre sjans for at det "skjærer seg" mellom hundene. 

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, JeanetteH skrev:

Det store problemet med det, for det har jeg kjent litt på nå, er at du brått sitter med to gamle hunder med fare for å miste to ganske tett. Det syns jeg taler litt i mot to tett, men samtidig... jeg sitter vel ratt med det igjen :lol: 

Det er helt riktig :D Må bare ha flere bikkjer, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...