Gå til innhold
Hundesonen.no

Han rømte !


newbie75
 Share

Recommended Posts

Hærlighet DETTE VAR IKKE ARTIG!

Ut på langtur med hunden for jeg merket at han hadde litt mer energi en vanlig. Han var helt turbo noe som han ikke pleier å være på kveldsturen, for første gang på en stund så begynte han å bite etter båndet. Typiskt at jeg ikke hadde på kjettingbåndet i dag ?

To ganger stoppet jeg for å stå på båndet og vente til han var rolig. Så gikk han fint i ti minutter. Helt eksemplarisk, så plutselig rykker han til og klarer å rive av seg halsbåndet, kjøpte det for to dager siden og testet det om det var mulig å få forby ørene men det klarte jeg ikke, utvider lær seg kanskje for når jeg endelig fikk tak i rømlingen så var det halsbåndet ikke like stramt som tidligere :( måtte sette hånda mi imellom hele veien hjem. Gjett om ryggen verker nå ?

ble livredd for at han skulle bli påkjørt, traff på en liten hund på tur eller stakk av slik at jeg ikke fikk tak i han overhodet. 

Overlykkelig hund i den timen han løp overalt som vill, med meg bak å prøve holde øye med hvor han ble av.  Fikk fanget han til slutt når han løp inn i bakgården til naboene og der var det smal vei å komme seg ut av. 

Men en altså ble ikke optimistisk at denne hunden vil avlyde kom kommandoen og gå fri senere ?

han ignorerte absolutt  alt, til og med godbitene som han vanligvis elsker. 

Nå blir det sele og kjettingbånd en stund framover. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, høres ut som en skremmende opplevelse [emoji17] Godt det gikk bra!

Ellers vil jeg anbefale et passe (eller heller nesten litt for lite) halvstrup, da burde han ha vansker for å komme seg løs igjen. Min var ram på å rygge seg ut av halsbånd (og seler) en stund da han var mindre, men det greier han ikke med halvstrup [emoji4]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så godt det gikk bra.

Halvstrup strammer halsbåndet ved bevegelse i kobbelet og ser sånn ut:half_choke_7901-1280x720.jpg

 

Har du en houdinihund burde du vurdere en trepunkts sele som er vanskelig å komme ut av (som ruffwear sele) eller evnt bruke sele og halsbånd når du går tur. Mange seler er lette å rygge/åle seg ut av om du har en motivert og myk hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det gikk bra! :) For å unngå sånne hendelser kan det være lurt å bruke halvstrup, evt en rømingssikker sele, sånn at hunden ikke får erfaring med at han kan komme seg ut av halsbåndet eller selen. Jo flere erfaringer hunden får med at det er mulig, jo større er risikoen for at det skjer igjen. Noen hunder er "rømningseksperter", mens andre, som aldri har opplevd å komme seg ut av halsbåndet, vet ikke at det er mulig en gang, og vil ikke prøve seg.

Min hund er ikke en "rømmer", men jeg bruker likevel alltid halvstrup, fordi det er det sikreste dersom noe skulle skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt er ikke gøy, men det kan skje innimellom. Bra det gikk godt! Noe av grunnen til at ingenting av det som bruker å fungere virket, kan være at du ble litt stresset og hundene merker sånt. Når vi begynner å prøve å "lure" dem inn med vår blideste stemme og godbiter og alt vi kan komme på så lyser det som regel lang vei hva vi egentlig prøver på og da fungerer det gjerne ikke samme hvor mye godt eller gøy vi har :P Som regel veldig stressende når man står der og tenker på alt som kan skje. 

Lær strekker seg som regel litt ja, det blir mykere og tøyes en del i starten :P Ville også gått for et halvstrup bånd, de er kjekke de, lette å dra over hodet når man skal ha av og på uten å trenge å åpne de e.l., men med båndet på så strammer det om hunden rykker til og den vil da ikke få det av seg. Om det er rett str så vil det ikke strupe hunden, bare bli stramt nok til at hunden ikke får det av seg om den prøver. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, han her er en smart luring?

Han har sele, har prøvd å vri seg ut av den men ikke klart det. Men opplevelsen i dag var skikkelig stressende. Om det er slik at halvstrup er rømnings sikkert ? Så kjøper jeg det i morgen ? 

På hundekurset så skam de lære å komme på innkalling, ehmm kjenner at det ikke er aktuelt å slippe han løs med det første ? øve i langlinje ja men løs nahhh. Skulle ha sett smilet på han når han lurte seg unna. 

Nå ligger han her og hviler, får se på det positive. Han fik ut MASSE energi ?

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, newbie75 skrev:

Ja, han her er en smart luring?

Han har sele, har prøvd å vri seg ut av den men ikke klart det. Men opplevelsen i dag var skikkelig stressende. Om det er slik at halvstrup er rømnings sikkert ? Så kjøper jeg det i morgen ? 

På hundekurset så skam de lære å komme på innkalling, ehmm kjenner at det ikke er aktuelt å slippe han løs med det første ? øve i langlinje ja men løs nahhh. Skulle ha sett smilet på han når han lurte seg unna. 

Nå ligger han her og hviler, får se på det positive. Han fik ut MASSE energi ?

 

 

 

:lol: Morro med hund :lol: 

Edit: Evt får du vurdere å ha en sikkerhetsline mellom sele og halsbånd sånn at om han kommer seg ut av halsbåndet så sitter han fortsatt fast. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, newbie75 skrev:

Hvor får man kjøpt sånn sikkerhetsline ? Vært og tittet i en del dyrebutikker i det sist men ikke sett noen. 

Vet ikke om det selges egne til det, men en hvilken som helst line med krok i begge ender funker jo (greit om den ikke er alt for lang da), så kanskje en kort hanefot feks? Eller så kan man jo lage en selv av litt paracord og to små kroker :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du er i dyrebutikken, ta med hunden, og sjekk at halsbåndet er stramt nok når det strammes til at du ikke får dratt det over hodet på hunden. Samtidig som det er slakt nok til å være behagelig for ham når det henger løst. [emoji4]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden trekker og rykker i båndet så anbefaler jeg deg å bruke sele. Såvidt jeg husker har du fått flere anbefalinger om det tidligere også? Bruk heller pengene på to forskjellige seler, en som han får lov til å trekke i og en han skal gå pent i.

En god innkalling krever mye tid og arbeid, og vil også gå i perioder med hundens alder, og tilogmed dagsform. Det lærer du deg å se etterhvert. Det viktigste er å ikke gi opp, og jobbe jevnt og trutt med det hele veien.

Halvstrup er forøvrig slett ikke rømningssikkert. Pga strammingen så er det vanskeligere, men de smarte hundene lærer seg teknikken. Men jeg synes uansett det er mye bedre enn vanlig halsbånd, fordi det kan ligge slakt så lenge hund (eller eier) trekker i båndet, men strammes nok til at det er vanskelig å komme ut av det når det strammes, uten å kvele hunden slik helstrup gjør. Du får kjøpt regulerbar halvstrup også, det er veldig greit så kan du tilpasse slik du ser blir best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min var i værste rømmealder (et par rundturer på godt trafikkerte bilveier i Budapest da han kom seg ut av halsbåndet) så løste vi det med kombo sele og struphalsbånd eller kombo halvstrup og strup. Jeg hadde da sånn bånd med krok i begge ender slik at jeg kunne bytte på om han gikk i vanlig halsbånd/sele eller strup. De kom han seg aldri ut av, selv med tulltak. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså... du har en hund som er blanding av trekkhund med sterke jaktinstinkter og en apporterende jakthund... Ikke sats på at du kan gå med bikkja løs. Ikke sats på at du greier å få den til å på pent i bånd heller. Den har masse egenskaper i seg som tilsier at dette kan være en vanskelig hund å trene (alt etter hvilke egenskaper som har slått sterkest ut i blandingen), så ikke ha for høye forhåpninger. Sats på å ha solid utstyr som ikke ryker og som hunden ikke kommer seg ut av. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker første gang Myggen rømte. Hadde på sele. Vi skulle spise på Marche. Valgte et bord ute. Kloss inntil både E6, bensinstasjon og truckstop. 

Så titter jeg ned for å se på bikkja. Og alt jeg ser er en sele i enden av båndet. Jeg så for meg roadkill. Men heldigvis fant jeg han svinsende lykkelig mellom lastebilene ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...