Gå til innhold
Hundesonen.no

To søsken som sloss! hjelp


Recommended Posts

Guest MuffeLuff
Skrevet

To søsken på 1 år og 2 år. Han ene bor hos meg, den andre hos foreldrene mine.
De har vært på hytta i 2 uker nå og skal være der i 2 uker til. 

De angriper hverandre hele tiden. De sloss om å være sjef. Det er det ingen tvil om. 
Det er en annen hund til der på 1,5 år. Han har blitt satt på plass og sloss ikke lengre. Han prøvde seg, helt til han ble satt på plass.
Men de to andre gir seg ikke! Vær dag så går de til angrep på hverandre. Jeg vurderer å reise utover for å hente hunden min. Men kommer det til å gjøre ting verre?
De er på hytta sammen (de tre småhundene, tredje hører til min søster). De elsker å være der og de har kostet seg sammen. Men nå i sommer så har de kranglet noe ekstremt om å være sjef.
Søsknene er begge dominant, den tredje er underdanig. 

Hva kan vi gjøre? 
Det er så ille at det er fare for alvorlige skader. Mio rev og hang fast i øret til Theo. Theo bet Mio rett over øyet og traff nesten øyet. Det begynner å bli farlig å ha de sammen. Pappa skal være alene på hytta i 2 uker til. 
Dersom jeg henter han hjem, blir det bare verre neste gang? Skal vi bare hold ut og håpe at den ene gir seg? Hvor langt tar de det? Er det fare for alvorlige skader? Hva kan vi gjøre? 
Vi vil at de tre skal gå fint sammen. For de er som sagt ofte på hytta sammen. 
 

Guest lijenta
Skrevet

Tull av unge hunder som begynner å bli voksne og teste grenser går jeg inn og kontrollerer stort og strengt. Dem får ikke lov til å oppføre seg dritt mot hverandre og det er jeg som bestemmer

Skrevet

Du har tre valg: 

1- skill de

2- fortell de nøyaktig at det der er ikke lov

3- hent bikkja di..

nei, det blir neppe bedre. De bør ikke få lov til å ordne opp selv, og det er ikke sikkert de to kan gå sammen hvis dere ikke går inn og styrer det..

  • Like 3
Skrevet

Om de skal fortsette å være sammen så må de ihvertfall være under konstant kontroll av noen som følger med og avbryter ethvert tilløp til konflikt. Hvis de allerede har fått anledning til å sloss hver dag i en uke så er det bare fare for at de blir verre om de får fortsette ihvertfall.

Guest MuffeLuff
Skrevet

Pappa er som sagt med hundene nå. Han stopper dem tvert. 

Han tar med seg den ene når han forlater huset. For han tørr ikke å forlate de to alene. 

Kommer det til å gi seg? Må en bli hardt skadet før de gir seg? 
Synd at de skal være sånn mot hverandre. 

Guest lijenta
Skrevet

Enten så gir den ene seg eller så fortsetter dem til ............. Derfor gå inn og kontroler og prøv å stanse det når dem tenker på å sloss med hverandre

Skrevet
12 minutter siden, MioMin skrev:

Pappa er som sagt med hundene nå. Han stopper dem tvert. 

Han tar med seg den ene når han forlater huset. For han tørr ikke å forlate de to alene. 

Kommer det til å gi seg? Må en bli hardt skadet før de gir seg? 
Synd at de skal være sånn mot hverandre. 

De må stoppes FØR de begynner å sloss. Lenge før. Derfor må de følges med konstant eller holdes adskilt.

  • Like 1
Skrevet

Dere har urealistiske forventninger til hundene akkurat nå, og for hver gang dere gir dem muligheten til å sloss så er det enda en spiker i kista mot veien til å ødelegge relasjonen for godt. Husk på det. Hver gang hundene sloss er det et tap, uansett skadeomfang, underkastelse eller omstendigheter. Og det tapet må dere legge på dere selv. Så nå er det opp til dere om dere ønsker å ta lærdom av det eller ikke.

Det kan godt være at en må bli alvorlig skadet før de gir seg. Hunder har drept andre hunder i slosskamper. Det skjer.
Ikke. La. Det. Skje. 

Dere må ta ansvar og sørge for at hundene ikke får muligheten til å sloss med hverandre. Dere har ikke per nå nok kontroll over de til å få de til å la vær med kun lydighet. Det er åpenbart siden hundene får sloss og sloss og sloss igjen. Det eneste ansvarlige dere kan gjøre er å skille de. Det får man til på en hytte. Man har gjerne rom hvor den ene hunden kan være, så bytter man på hvilken som får være framme. Bind de på hver sin ende av rommet. Sett opp en skillevegg av møbler, hva vet vel jeg. Brannslukning må til, gjør det som er nødvendig fram til dere har tid og mulighet til å jobbe målrettet med dette. For det må dere sannsynligvis. Ikke slipp hundene løs sammen før de har bevist at de er klare for det. Slikt tar tid nå som de har rukket å bli så ilske på hverandre. Det får dere til med lydighet, litt basiskunnskap om hundens språk og atferd, og at hundene får positive opplevelser med hverandre. Mange av de siste. Mye av det første. Passe av det mellomste. De har fått mange dårlige erfaringer med hverandre, nå må dere veie opp med minst dobbelt så mange gode. Og legg lista lavt i begynnelsen.

Slutt å tenk at hundene skal fikse dette selv, slutt å tenk dominans og underkastelse. Det funker ikke for dere og hundene klarer ikke ordne opp i dette selv. Innse det og ta ansvar. Og så må dere være åpne for at hundene kanskje aldri kan gå løse sammen. Det er seriøst ikke verdens undergang. Litt upraktisk til tider ja, men det er ikke så innmari vanskelig å leve med når de ikke engang bor i samme hus.

  • Like 20
Skrevet

Sier som resten, det kommer ikke til å gi seg selv og dere må legge opp sånn at det ikke blir slossing i utgangspunktet. Når det allerede har skjedd så er det egentlig for sent. Jo flere slike uhell de har jo vanskeligere kommer det til å bli å få de til å gå over ens senere, og skader eller ei, det er ikke det som avgjør om de gir seg eller ikke eller om de kommer til å slutte med det. Mest sannsynlig kommer det bare til å bli verre om ikke dere finner en måte å få slutt på dette på. 

Finn ut hva som trigger slossing og unngå alle slike situasjoner som dere best kan, slå ned på alle tilløp til bråk (altså der dere ser at noen begynner å bli stiv i språket, er overbeskyttende på en leke eller en ting eller noe slikt, men før de begynner å faktisk sloss), stopp ting før det eskalerer. Skill dem når dere ikke har mulighet til å følge med godt nok og selvsagt fortsett å skill dem når dere drar ut.

Guest MuffeLuff
Skrevet

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Skrevet
4 minutter siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er helt normalt at hunder i den alderen kommer i konflikt. Og ja, du kan godt ta utgangspunkt i at de aldri skal være sammen. Kanskje en gang i fremtiden når begge er voksne, roligere og lydigere, men ikke slik som det er nå. 

  • Like 2
Guest MuffeLuff
Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er helt normalt at hunder i den alderen kommer i konflikt. Og ja, du kan godt ta utgangspunkt i at de aldri skal være sammen. Kanskje en gang i fremtiden når begge er voksne, roligere og lydigere, men ikke slik som det er nå. 

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Guest lijenta
Skrevet
1 time siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er aldri helt ut av det blå. Det er små signaler som for eks at den ene stivner litt til før dem sloss

Akkurat nå, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

les manimal.no og hva de sier om kastrering og kjemisk kastrering. Tror ikke du løser noe der. Men å passe på og forebygge til den yngste er voksen. ikke la de gjøre som de vil den tiden

Skrevet
1 time siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er garantert ikke ut av det blå.. 

2 minutter siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Nei..

  • Like 1
Skrevet

Min ble angrepet av kullbror hele tiden.

Det var så enkelt som at broren syns Keiron sitt blå øye var stirrende og det var skummelt, det var usikkerhet. De siste gangene de var sammen før broren døde så gikk de turer sammen (men ikke sånn at de kunne gå bort til hverandre) bare sosiale turer og det gikk fra at broren var helt vill av redsel med en gang han så min hund, til at han ikke brydde seg stort om min hund.

Det så alltid ut som det kom ut av det blå, men det var ikke slik. Broren til min stivnet helt i en bitteliten stund før han slo til. Så prøv å finne ut hvem som begynner, hvorfor? 

Å kastrere kan gjøre det verre faktisk, så det hadde jeg ikke prøvd uten å tenke nøye igjennom det. Det er ikke noe vanskelig å holde dem adskilt uansett, som noen sa over her så er det litt upraktisk, men det er mye bedre for hundene enn at de får sjansen til å ryke i tottene på hverandre.

Skrevet
11 timer siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Det KAN hjelpe med lavere stressnivå, men problemet og adferden er allerede innlært og er der, så det vil på ingen måte løse problemet. Og avhengig av årsaken til problemet så kan det også bli mye verre. Det er ingen enkel løsning på dette problemet. Dere MÅ holde dem adskilt i lang tid framover, gå inn og avverge enhver antydning til  konflikt (hvis de kan fly på hverandre helt ut av det blå så må de ikke være innenfor rekkevidde av hverandre uansett, og under tilsyn så lenge de ikke er fysisk adskilt).

Skrevet
15 timer siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Det som kan hjelpe er at dere aktivt jobber med relasjonen mellom hundene. 

Jeg kan garantere deg at dette ikke har kommet ut av det blå. Sannsynligvis kan dere ikke nok om hunders kommunikasjon seg i mellom til å ha sett alt som ligger i forkant av disse slåsskampene, og hvordan deres relasjon har utviklet deg. Det er helt greit. Man må ikke kunne masse om hund for å få dem til heldigvis. Men det man skal som hundeier, er å akseptere at det er vi som har ansvar i de situasjonene vi putter dem i. Hunder har ikke etikk, moral eller særlig evne til å vurdere en kompleks situasjon. Det er urettferdig å sette dem i en situasjon de ikke kan håndtere og samtidig ha en forventing om at de skal ordne dette selv. 
Å sette en chip som eneste tiltak til å fikse opp i dette er å legge ansvaret tilbake på hundene igjen.

Ingen sier at hundene aldri kan være sammen igjen. Men sannsynligvis kommer det til å kreve en god del jobb å reparere det som har blitt ødelagt. Legg bort forventingen om at en chip kan fikse det. Da er det et bedre alternativ å aldri ha dem løs igjen. Ikke fordi en chip er så innmari ille, men fordi det sier noe om innstillingen og evnene man har. Og igjen, det er helt greit å hverken gidde å ta jobben eller å ikke evne den, ingen forventer at man skal bli hundenerd eller instruktør for å ha hund. Men da bør man innse sine egne begrensninger og heller akseptere situasjonen slik den er. 

Og litt på tampen. Det er ikke uvanlig at hunder slåss. Det er vanlig at en hund i løpet av livet får en erkefiende eller to den aldri kommer overens med. De er ikke roboter, men sansende individer med motivasjoner, drifter og egenskaper som kommer sammen og danner en personlighet. Og noen ganger er de regelrett teite. :)

  • Like 8
Guest MuffeLuff
Skrevet

En liten oppdatering. Pratet med pappa nå nettopp. Det ser ut som at broren har tatt tronen som sjef, og min har gitt seg med å utfordre han. 
De har ikke hatt en skikkelig slåsskamp på 2 dager nå. 

Dersom min ligger på sofaen, også kommer broren og skal ha plassen. Da går han ned eller flytter seg. Uten å krangle. 
For bare få dager siden så gikk han til angrep. Han ga seg ikke uten kamp. Så i dag har de ikke så mye som knurret mot hverandre en gang. 

Forhåpentligvis så holder det seg slik. 
Han kommer ikke hjem før neste Søndag. Har ringt rundt og ingen skal hjem og kan ta han med seg.
Men har fortalt pappa hva dere har skrevet her, og han vil holde dem skilt dersom det er nødvendig. 

De har aldri kranglet slik før nå i sommer. 
De har vært på hytta utallige ganger sammen. De har vært på besøk hos hverandre flere ganger også. 
Men plutselig nå i sommer så ble det full kamp. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...