Gå til innhold
Hundesonen.no

To søsken som sloss! hjelp


Guest MuffeLuff
 Share

Recommended Posts

Guest MuffeLuff

To søsken på 1 år og 2 år. Han ene bor hos meg, den andre hos foreldrene mine.
De har vært på hytta i 2 uker nå og skal være der i 2 uker til. 

De angriper hverandre hele tiden. De sloss om å være sjef. Det er det ingen tvil om. 
Det er en annen hund til der på 1,5 år. Han har blitt satt på plass og sloss ikke lengre. Han prøvde seg, helt til han ble satt på plass.
Men de to andre gir seg ikke! Vær dag så går de til angrep på hverandre. Jeg vurderer å reise utover for å hente hunden min. Men kommer det til å gjøre ting verre?
De er på hytta sammen (de tre småhundene, tredje hører til min søster). De elsker å være der og de har kostet seg sammen. Men nå i sommer så har de kranglet noe ekstremt om å være sjef.
Søsknene er begge dominant, den tredje er underdanig. 

Hva kan vi gjøre? 
Det er så ille at det er fare for alvorlige skader. Mio rev og hang fast i øret til Theo. Theo bet Mio rett over øyet og traff nesten øyet. Det begynner å bli farlig å ha de sammen. Pappa skal være alene på hytta i 2 uker til. 
Dersom jeg henter han hjem, blir det bare verre neste gang? Skal vi bare hold ut og håpe at den ene gir seg? Hvor langt tar de det? Er det fare for alvorlige skader? Hva kan vi gjøre? 
Vi vil at de tre skal gå fint sammen. For de er som sagt ofte på hytta sammen. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tull av unge hunder som begynner å bli voksne og teste grenser går jeg inn og kontrollerer stort og strengt. Dem får ikke lov til å oppføre seg dritt mot hverandre og det er jeg som bestemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de skal fortsette å være sammen så må de ihvertfall være under konstant kontroll av noen som følger med og avbryter ethvert tilløp til konflikt. Hvis de allerede har fått anledning til å sloss hver dag i en uke så er det bare fare for at de blir verre om de får fortsette ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff

Pappa er som sagt med hundene nå. Han stopper dem tvert. 

Han tar med seg den ene når han forlater huset. For han tørr ikke å forlate de to alene. 

Kommer det til å gi seg? Må en bli hardt skadet før de gir seg? 
Synd at de skal være sånn mot hverandre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, MioMin skrev:

Pappa er som sagt med hundene nå. Han stopper dem tvert. 

Han tar med seg den ene når han forlater huset. For han tørr ikke å forlate de to alene. 

Kommer det til å gi seg? Må en bli hardt skadet før de gir seg? 
Synd at de skal være sånn mot hverandre. 

De må stoppes FØR de begynner å sloss. Lenge før. Derfor må de følges med konstant eller holdes adskilt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har urealistiske forventninger til hundene akkurat nå, og for hver gang dere gir dem muligheten til å sloss så er det enda en spiker i kista mot veien til å ødelegge relasjonen for godt. Husk på det. Hver gang hundene sloss er det et tap, uansett skadeomfang, underkastelse eller omstendigheter. Og det tapet må dere legge på dere selv. Så nå er det opp til dere om dere ønsker å ta lærdom av det eller ikke.

Det kan godt være at en må bli alvorlig skadet før de gir seg. Hunder har drept andre hunder i slosskamper. Det skjer.
Ikke. La. Det. Skje. 

Dere må ta ansvar og sørge for at hundene ikke får muligheten til å sloss med hverandre. Dere har ikke per nå nok kontroll over de til å få de til å la vær med kun lydighet. Det er åpenbart siden hundene får sloss og sloss og sloss igjen. Det eneste ansvarlige dere kan gjøre er å skille de. Det får man til på en hytte. Man har gjerne rom hvor den ene hunden kan være, så bytter man på hvilken som får være framme. Bind de på hver sin ende av rommet. Sett opp en skillevegg av møbler, hva vet vel jeg. Brannslukning må til, gjør det som er nødvendig fram til dere har tid og mulighet til å jobbe målrettet med dette. For det må dere sannsynligvis. Ikke slipp hundene løs sammen før de har bevist at de er klare for det. Slikt tar tid nå som de har rukket å bli så ilske på hverandre. Det får dere til med lydighet, litt basiskunnskap om hundens språk og atferd, og at hundene får positive opplevelser med hverandre. Mange av de siste. Mye av det første. Passe av det mellomste. De har fått mange dårlige erfaringer med hverandre, nå må dere veie opp med minst dobbelt så mange gode. Og legg lista lavt i begynnelsen.

Slutt å tenk at hundene skal fikse dette selv, slutt å tenk dominans og underkastelse. Det funker ikke for dere og hundene klarer ikke ordne opp i dette selv. Innse det og ta ansvar. Og så må dere være åpne for at hundene kanskje aldri kan gå løse sammen. Det er seriøst ikke verdens undergang. Litt upraktisk til tider ja, men det er ikke så innmari vanskelig å leve med når de ikke engang bor i samme hus.

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som resten, det kommer ikke til å gi seg selv og dere må legge opp sånn at det ikke blir slossing i utgangspunktet. Når det allerede har skjedd så er det egentlig for sent. Jo flere slike uhell de har jo vanskeligere kommer det til å bli å få de til å gå over ens senere, og skader eller ei, det er ikke det som avgjør om de gir seg eller ikke eller om de kommer til å slutte med det. Mest sannsynlig kommer det bare til å bli verre om ikke dere finner en måte å få slutt på dette på. 

Finn ut hva som trigger slossing og unngå alle slike situasjoner som dere best kan, slå ned på alle tilløp til bråk (altså der dere ser at noen begynner å bli stiv i språket, er overbeskyttende på en leke eller en ting eller noe slikt, men før de begynner å faktisk sloss), stopp ting før det eskalerer. Skill dem når dere ikke har mulighet til å følge med godt nok og selvsagt fortsett å skill dem når dere drar ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er helt normalt at hunder i den alderen kommer i konflikt. Og ja, du kan godt ta utgangspunkt i at de aldri skal være sammen. Kanskje en gang i fremtiden når begge er voksne, roligere og lydigere, men ikke slik som det er nå. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff
1 time siden, simira skrev:

Det er helt normalt at hunder i den alderen kommer i konflikt. Og ja, du kan godt ta utgangspunkt i at de aldri skal være sammen. Kanskje en gang i fremtiden når begge er voksne, roligere og lydigere, men ikke slik som det er nå. 

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
1 time siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er aldri helt ut av det blå. Det er små signaler som for eks at den ene stivner litt til før dem sloss

Akkurat nå, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

les manimal.no og hva de sier om kastrering og kjemisk kastrering. Tror ikke du løser noe der. Men å passe på og forebygge til den yngste er voksen. ikke la de gjøre som de vil den tiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MioMin skrev:

Så de kan aldri være sammen? 
De blir stoppet så fort de viser tegn på noe som helst. De kan ligge å sove ved siden av hverandre. For så å gå til angrep helt utav det blå. 

Fatter ikke hvorfor de har blitt slik! 
Hvorfor har de blitt slik helt utav det blå?

Det er garantert ikke ut av det blå.. 

2 minutter siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Nei..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ble angrepet av kullbror hele tiden.

Det var så enkelt som at broren syns Keiron sitt blå øye var stirrende og det var skummelt, det var usikkerhet. De siste gangene de var sammen før broren døde så gikk de turer sammen (men ikke sånn at de kunne gå bort til hverandre) bare sosiale turer og det gikk fra at broren var helt vill av redsel med en gang han så min hund, til at han ikke brydde seg stort om min hund.

Det så alltid ut som det kom ut av det blå, men det var ikke slik. Broren til min stivnet helt i en bitteliten stund før han slo til. Så prøv å finne ut hvem som begynner, hvorfor? 

Å kastrere kan gjøre det verre faktisk, så det hadde jeg ikke prøvd uten å tenke nøye igjennom det. Det er ikke noe vanskelig å holde dem adskilt uansett, som noen sa over her så er det litt upraktisk, men det er mye bedre for hundene enn at de får sjansen til å ryke i tottene på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Det KAN hjelpe med lavere stressnivå, men problemet og adferden er allerede innlært og er der, så det vil på ingen måte løse problemet. Og avhengig av årsaken til problemet så kan det også bli mye verre. Det er ingen enkel løsning på dette problemet. Dere MÅ holde dem adskilt i lang tid framover, gå inn og avverge enhver antydning til  konflikt (hvis de kan fly på hverandre helt ut av det blå så må de ikke være innenfor rekkevidde av hverandre uansett, og under tilsyn så lenge de ikke er fysisk adskilt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, MioMin skrev:

Sitter å leser litt nå. Tror du kjemisk kastrering kan funke? 

Det som kan hjelpe er at dere aktivt jobber med relasjonen mellom hundene. 

Jeg kan garantere deg at dette ikke har kommet ut av det blå. Sannsynligvis kan dere ikke nok om hunders kommunikasjon seg i mellom til å ha sett alt som ligger i forkant av disse slåsskampene, og hvordan deres relasjon har utviklet deg. Det er helt greit. Man må ikke kunne masse om hund for å få dem til heldigvis. Men det man skal som hundeier, er å akseptere at det er vi som har ansvar i de situasjonene vi putter dem i. Hunder har ikke etikk, moral eller særlig evne til å vurdere en kompleks situasjon. Det er urettferdig å sette dem i en situasjon de ikke kan håndtere og samtidig ha en forventing om at de skal ordne dette selv. 
Å sette en chip som eneste tiltak til å fikse opp i dette er å legge ansvaret tilbake på hundene igjen.

Ingen sier at hundene aldri kan være sammen igjen. Men sannsynligvis kommer det til å kreve en god del jobb å reparere det som har blitt ødelagt. Legg bort forventingen om at en chip kan fikse det. Da er det et bedre alternativ å aldri ha dem løs igjen. Ikke fordi en chip er så innmari ille, men fordi det sier noe om innstillingen og evnene man har. Og igjen, det er helt greit å hverken gidde å ta jobben eller å ikke evne den, ingen forventer at man skal bli hundenerd eller instruktør for å ha hund. Men da bør man innse sine egne begrensninger og heller akseptere situasjonen slik den er. 

Og litt på tampen. Det er ikke uvanlig at hunder slåss. Det er vanlig at en hund i løpet av livet får en erkefiende eller to den aldri kommer overens med. De er ikke roboter, men sansende individer med motivasjoner, drifter og egenskaper som kommer sammen og danner en personlighet. Og noen ganger er de regelrett teite. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest MuffeLuff

En liten oppdatering. Pratet med pappa nå nettopp. Det ser ut som at broren har tatt tronen som sjef, og min har gitt seg med å utfordre han. 
De har ikke hatt en skikkelig slåsskamp på 2 dager nå. 

Dersom min ligger på sofaen, også kommer broren og skal ha plassen. Da går han ned eller flytter seg. Uten å krangle. 
For bare få dager siden så gikk han til angrep. Han ga seg ikke uten kamp. Så i dag har de ikke så mye som knurret mot hverandre en gang. 

Forhåpentligvis så holder det seg slik. 
Han kommer ikke hjem før neste Søndag. Har ringt rundt og ingen skal hjem og kan ta han med seg.
Men har fortalt pappa hva dere har skrevet her, og han vil holde dem skilt dersom det er nødvendig. 

De har aldri kranglet slik før nå i sommer. 
De har vært på hytta utallige ganger sammen. De har vært på besøk hos hverandre flere ganger også. 
Men plutselig nå i sommer så ble det full kamp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...