Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en hannhund på 2 år som er ganske dårlig sosialisert. Vi bor på landet, milevis unna kurs og sånne ting, og det er veldig sjeldent at vi treffer andre hunder. Han er en golden retriever, veldig vennlig, veldig kontaktsøkende og elsker lek. Han er fysisk sett voksen, men mentalt er han fremdeles veldig valpete, og litt bøllete.

Når vi treffer hunder på tur (i bånd) reagerer han først med å fryse. Så begynner han å logre, med halen lavt, han drar i båndet, snuser litt, og det er fint. Men jo nærmere hunden vi kommer, jo villere blir han, og vil rett opp i trynet på den andre hunden, kan iblant også reise seg opp på to bein og stå og hyle, for han vil så gjerne hilse på den andre hunden. Slik har han holdt på siden han var valp, og jeg så på det som normalt da, men tenker at han kanskje burde blitt flinkere på det nå. Nå som han er stort sett ferdig med de verste hormonene, har vi begynt å trene inn at han skal sitte med en godbit på nesa mens den andre hunden går forbi. Det funker ganske fint, og det blir hvertfall ikke noen konflikt av det, men jeg føler at det kanskje ikke er riktig måte å gjøre det på?
Det hjelper uansett ikke at de fleste hundene vi treffer er like dårlig sosialiserte som vår hund er, så de hyler kanskje like mye. Så det er jo kanskje en grunn til at han ikke har lært seg det ordentlig ennå.

Når han treffer andre hunder fritt og får løpe litt rundt med dem, er han ekstremt pågående, løper dem omtrent over ende, og iblant ender det med jokking, som vi ser på som negativt. Han hopper mye på de, og om det er en hund som helst ikke vil være med han følger han bare etter, selv om den andre hunden kanskje hopper opp i sofaen eller gjemmer seg bak eieren for å få fred fra han. 
Vi har sett flere ganger at han faktisk prøver å løpe under noen av de andre hundene - selv om de kanskje er litt mindre enn han. Selv om det ser ekstremt komisk ut, at han står under buken på den, og den andre hunden bare står der og dingler med bakbeina, så tenker jeg at det kanskje er litt negativt? Jeg forstår hvertfall ikke hvorfor han gjør det. 

Han demper endel selv, om han havner i situasjoner han ikke liker, men han ser ikke ut til å forstå andre hunders demping. Og jeg er litt redd for at det kan skape skumle situasjoner, spesielt nå som han er gammel nok til at han bør kunne oppføre seg. Og jeg tør aldri å slippe han løst i skogen for eksempel, i tilfelle det dukker opp en annen hund, fordi han er så invaderende av seg og andre hunder liker ofte ikke det. 

Er det noen med litt peiling som har noen råd å komme med her? Er dette noe vi kan tenke at kommer til å gi seg etter hvert som han blir enda litt eldre? Noe annet dere vil si ang. det jeg har beskrevet?

Vil sette veldig pris på noen gode svar :) 

Skrevet

Først: har du lært han å passere hunder ordentlig? For det kommer ikke av seg selv.. 

Deretter ville jeg ha funnet ei eldre tispe, som har godt språk og som sier ifra, som han kan få omgås med. Men da må det være lange økter de får leke sammen slik at han får oppleve det å være rolig sammen med andre hunder også, og ikke bare lek og full fart..

Skrevet
3 minutter siden, Krutsi skrev:

Først: har du lært han å passere hunder ordentlig? For det kommer ikke av seg selv.. 

Deretter ville jeg ha funnet ei eldre tispe, som har godt språk og som sier ifra, som han kan få omgås med. Men da må det være lange økter de får leke sammen slik at han får oppleve det å være rolig sammen med andre hunder også, og ikke bare lek og full fart..

Takk for svar.

Vi har prøvd, men det er vanskelig å være konsekvent når man kanskje treffer en hund annenhver uke. Han var begynt å bli ganske flink på passeringer, men så ble han tenåring og glemte absolutt alt. Så nå har vi startet fra bunnen av igjen, og bruker godbit på nesa som en slags.. Mellomstasjon. Vi øver på at fokuset skal være på meg og godbiten når jeg sier at det skal være det. Jeg vet ikke om det er riktig måte å gjøre det på, men det er det som har fungert best hittil.

Jeg har tenkt det selv, at vi skal treffe noen som vi kan være endel med, og da helst tispe (prøvde med hannhund, det var ingen suksess akkurat), men vet ikke helt hvor jeg skal finne det. Her i området er det mye gammeldags hundehold, og det er litt vanskelig for meg som førstegangseier å se hvilke hunder som har godt språk og derfor oppfører seg pent, og hvilke hunder som bare har blitt kuet til å oppføre seg. 

Jeg har vurdert litt å spørre oppdretter om det hadde vært mulig å latt han være hos dem en uke eller noe sånt, mot betaling. De har jo en stor flokk som sikkert har perfekt språk, så kanskje det ville hjulpet han litt? 

 

Skrevet

Men hvis du får han til å passere de andre hundene fint, har det noe å si sånn egentlig hvordan han er med andre hunder hvis han allikevel ikke er med andre hunder? 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi mistet begge hundene pga alder i 2023. Odin ble 17 og Kovu 13, så anstendig alder på begge.  Jeg har vært 100% ufør omtrent like lenge og går for tiden 500 meter et par ganger i uken, det er det. Og litt hagearbeid. Tollef lufter når vi passer hunder, eller jeg bruker handicapscooter. Men selv da holder det med et par uker hundepass om gangen.
    • Bortsett fra en del lyd i gitte situasjoner så må jeg si jeg er meget fornøyd med valget og positivt overasket så langt. Og lyden håper jeg roer seg litt igjen når hormonene gjør det 😅  Er du helt hundeløs nå? Dårlig form? 
    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...