Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :) Fram til nylig har vi hatt en fin lang grusvei å sykle på, så godt som steinfri såfremt den ikke har vært nyskrapet. Men nå er det blitt lagt asfalt her, og ytterst er det lagt grus. Noen steder er det ok underlag, hardt pakket finere grus med ganske jevn overflate. Men så er det innimellom strekninger med grovere stein løst på toppen. Vil si det er 50/50 med ok/grovt underlag. Har foreløpig bare syklet korte turer da jeg har vært usikker på underlaget, og der underlaget har vært grovest har vi delvis syklet svært sakte på asfalten i stedet.

Legger ved to bilder av underlaget (et bilde av det grove underlaget og et bilde av det greie). 

Hva tenker dere om det groveste? Det er mellomstore hunder jeg har, en whippet og en blanding. Er det bare å gradvis venne dem på og løpe på det grove (er redd for å feilvurdere og vil ikke de skal bli såre)? Bruke potesokker?

På forhånd takk for evtentuelle svar :)

IMAG2056.jpg

IMAG2057.jpg

Skrevet

Jeg ville bare testet å sett an, det er så individuelt hva de tåler at det er vanskelig å si uten å ha prøvd. Om de i verste fall blir litt såre en gang så er jo ikke det verdens undergang heller, og følger du med litt underveis så får du jo uansett tatt det før de er helt skinna under bena. Tåler de det ikke så får du enten da vurdere potesokker, kortere turer eller la være og tåler de det så slipper du jo å tenke så mye mer på det :) 

Skrevet

Vi sykler kun på grus (av variert type), da det er eneste alternativet vi har i nærheten utenom asfalt. Har ikke hatt noen problemer med såre poter, men sjekker selvsagt etter hver sykkeltur :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg skjønner ikke greia - virkelig ikke. Det er da mye værre for hundepoter å trave på grov, hardpakket grus enn asfalt. Og harde grusveier er ikke bedre enn asfalt i forhold til bein og skjelett heller.  Skal det ha noe for seg å skille på underlaget når man sykler, og man vil ta hensyn til belastning osv. så må man over på skogsveier og stier. Skogsveier med vegetasjon i midtsporet er gull, stier med barnåler og skogsbunn likeså. Underlag som gir etter når hundeben lander altså.

Harde grusveier er like dårlig som asfalt.  Og grov hardpakket grus blir jo som rivjern mot potene. Skal grusvei være snilt så må det være løst, så løst at man som syklist kanskje blir litt utfordret.

Skrevet
4 minutter siden, Belgerpia skrev:

Jeg skjønner ikke greia - virkelig ikke. Det er da mye værre for hundepoter å trave på grov, hardpakket grus enn asfalt. Og harde grusveier er ikke bedre enn asfalt i forhold til bein og skjelett heller.  Skal det ha noe for seg å skille på underlaget når man sykler, og man vil ta hensyn til belastning osv. så må man over på skogsveier og stier. Skogsveier med vegetasjon i midtsporet er gull, stier med barnåler og skogsbunn likeså. Underlag som gir etter når hundeben lander altså.

Harde grusveier er like dårlig som asfalt.  Og grov hardpakket grus blir jo som rivjern mot potene. Skal grusvei være snilt så må det være løst, så løst at man som syklist kanskje blir litt utfordret.

Enig i dette! Jeg ville heller latt hunden trave på asfalten enn den grusen der!

  • Like 1
Skrevet

Vi var ute for samme skjebne(kommunevei som får fast dekke) for en par år siden, og den nylagte asfalten er skikkelig grov. Samboer var på rulleskøytetur med hunden og den slet av skinnet på fremre tredeputer. Så hun ble sårbeint for første og foreløpig eneste gang i sitt liv. Vi har heldigvis mulighet for å sykle på grusvei så asfaltveien brukes ikke. Knapt nok til vanlige turer.

Skrevet

Atte hæ? Asfalt sliper regelrett hundepoter. Særlig når den blir litt varm, og det gjør den fort. Grus herder hundepoter på en bra måte. Gir sterkere tredeputer, rett og slett. 

Skrevet

Min erfaring tilsier at grov grus er hakket verre enn asfalt. Men tror også det betyr noe hvordan hunden løper, så det beste er bare å prøve og se. Sokker kan forebygge slitasje på tredeputene :) 

Skrevet

Takk for alle svar, jeg kommer til å følge magefølelsen jeg hadde i utgangspunktet om den grove grusen. Er bare å fortsette å veksle mellom å ha gåpauser eller svært sakte sykling med hundene på asfalten de partiene grusen er for grov og de ikke kan bruke gresskanter ytterst. Den fine grusen med jevn overflate er heldigvis ok som underlag, men forferdelig dumt de ikke brukte den hele veien..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...