Gå til innhold
Hundesonen.no

Str på hund nr 2 (trekk)


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Vi skal skaffe oss hund nr 2 neste vår/sommer.

Det skal også være en malamute men tispe. Så er det jo slik at han vi har er litt stor. Å i utgangspunkte ville jeg gå for ei litt mindre tispe. Men vi ønsker jo å kunne bruke de sammen i trekk i 2 spann, men hvordan blir dette om tispa veier eks 30 kg og hannen nesten 50? 

Blir ďette vanskelig mtp steglengde og tempo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wildlife skrev:

Vi skal skaffe oss hund nr 2 neste vår/sommer.

Det skal også være en malamute men tispe. Så er det jo slik at han vi har er litt stor. Å i utgangspunkte ville jeg gå for ei litt mindre tispe. Men vi ønsker jo å kunne bruke de sammen i trekk i 2 spann, men hvordan blir dette om tispa veier eks 30 kg og hannen nesten 50? 

Blir ďette vanskelig mtp steglengde og tempo?

Str er ikke nødvendigvis det som er viktigst, så lenge hundene har et noen lunde likt foretrukket tempo så vil de jo matche ganske greit vil jeg tro, samme om en går i trav og en i galopp, eller om begge går i trav, men den ene må bevege føttene raskere for å holde samme fart. 

Våre er jo relativt jevnstore, 2 av dem skiller 500 g eller noe på vekta(ligger vell en plass mellom 23 og 24 kg) og er av like raser, de går greit sammen, men jeg må holde litt begrensninger på tempo da eldste ikke når helt opp på yngste sin toppfart. De har ganske forskjellig eksteriør og bevegelser, ene er lang i ryggen og litt lavere, den andre er kortere og mer langbeint men det justerer de som regel fint selv. Vi kjører jo ofte raskt tempo og da er det jo galopp for begge uansett og når tempo går litt ned på slutten så går gjerne yngste i galopp og eldste i hurtig trav. 

Også har vi ei som er litt mindre (rundt 20 kg) kort og kompakt hund. Hun går egentlig godt sammen med begge de to andre, tilpasser seg fint, veldig speedy om hun vil/orker og har et trav utav en annen verden så hun henger på det meste uansett. For henne går det nok mer på den mentale biten, hun er perfekt i starten, men så dabber hun av litt, vil ikke helt rett og slett og derfor fungerer hun heller ikke så bra å ha med sammen med mine i samme spann. Så det er jo også en faktor.

Men uansett, om du skulle få to som ikke er optimale sammen så får dere nok til noe uansett, spesielt til "hobby bruk" :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo ganske stor størrelsesforskjell på "trekkhundene " mine  ( stor AH og puli-tispe)  og det løser jeg ved å la de ha hvert sitt bånd fra meg. Jeg kan ikke binde de sammen for selv om pulien er raskest fra start klarer hun ikke holde følge med huskyen når han langer ut over lengre tid. Det ender stort sett med at hun løper ved siden av meg i mens han trekker etter en viss tid. 

Nå blir neppe forskjellen så ekstrem uansett hos dere da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det bør ikke være så stor forskjell på tispe og hannhund av en trekkhundrase, at de ikke kan jobbe sammen ;) Da er jo hele den opprinnelige intensjonen med rasen borte. Men jeg kan ikke se for meg at størrelsesforskjellen blir noe problem. Hvis begge faktisk vil jobbe og har kropp til å jobbe, så går det helt fint :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det bør ikke være så stor forskjell på tispe og hannhund av en trekkhundrase, at de ikke kan jobbe sammen ;) Da er jo hele den opprinnelige intensjonen med rasen borte. Men jeg kan ikke se for meg at størrelsesforskjellen blir noe problem. Hvis begge faktisk vil jobbe og har kropp til å jobbe, så går det helt fint :) 

På mutte så er det raskt det fordi rasestandarden ikke har noen maksstandard. Hannhunder opp i 40 kg pluss og tisper ned i 25 kg, samt tildels store forskjeller i hvor kraftige de er bygget. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår hannhund nærmer seg nok 50 kg. Og vet flere tisper på rundt 30 og ser også mange både små og store. Vi har ikke fått nedtrekk på utstilling om at han er for stor ifht rase. Kommentar som "big male" men ikke noe negativt med det.

Men jeg kjenner litt på at jeg kunne tenkt meg ei tispe som lå enda nærmere rasestandard pg som da er litt mindre. Fordi jeg er lita (1,60 og 48 kg) og kunne tenkt meg å en smule mindre kraft enn han vi har nå om jeg kunne valgt. Min samboer er av en annen dimensjon og har null problem... eller... hender jo det kommer noen byks som kunne tatt med seg en stor betongkloss av og til men?

Neida.. men ønsker oss en hund nærmere rasestandard pga mange ting. ☺

Men ser at det nok ikke spiller så stor rolle mtp vår hobbybruk. Kommer nok til å sikte oss inn på malamutetest 1 og muligens 2 men ikke noe større. Da blir det mest hobby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...