Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har fått valp, den er nå 3 måneder, aktiv kar. Og plutselig hadde jeg fått kjæreste (eller, snart kjæreste i alle fall). Han har en unghund tispe, ca 1 år.

Disse går greit sammen, men de herjer. Valpen "angriper" tispen, biter seg fast til hun får vondt, hun sier fra og viser tydelig at det ikke er OK og så begynner de å "sloss". Ikke sloss sloss, men leke, herje litt voldsomt. Tispen er en del større enn valpen. Jeg passer på at det ikke blir for voldsomt med fart og sånn, mtp at valpen kan skade seg.

Kjæresten har ikke så god kontroll på tispen at han kan beordre henne til å ligge på et sted. Valpen tar jeg ofte i bånd når vi skal sitte og spise/se tv. Da kommer ofte tispen og legger seg nærme valpen, helt rolig, men da begynner valpen å hoppe og herje og "angripe" tispen. Også svarer hun. Ja...

Har dere noen tips? Har prøvd med både uthvilt og trøtt valp, resultatet er det samme.

Har en drøm om at de to kan ligge rolig ved siden av hverandre. Noen tips?

Skrevet

Det er vel bare å ta tispa i bånd, også, sånn at hun ikke kan legge seg så tett på valpen at den begynner å herje. Det er sjelden noe sjakktrekk å ha valp og unghund sammen om man ikke tar kontrollen over dem. De kjenner ikke grenser så godt, så dem er det dere som må sette. 

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har en unghund på rett over året og en valp på 10 uker (og en voksen hund). Om de ligger på gulvet og småfjaser litt, bryr jeg meg ikke. De må jo få bli kjent med hverandre og venner, og de er unge og lekne begge to. Om det blir herjing, så stopper jeg det. Hos meg er det ikke lov å leke inne, bare rolig liggende fjasing og tannfekting. Men istedenfor å lage noe styr ut av det, så setter jeg opp en grind mellom unghunden og valpen når det er litt vel mye energi. Og så varierer det hvem den voksne hunden min er med og hvem som er på min side av grinda. Når vi har vært ute på tur/trening og begge er litt trøtte er det ingen grind. Da fjaser de bittelitt og så går de og legger seg. Gir man dem nok aktivitet ute, så er ikke herjing inne noe stort problem :) Oftest er det faktisk unghunden som må skjermes litt og få fri fra en herjende valp. Han er litt for mye stor snill onkel. Og om han virkelig vil være med å herje, så er han svær og voldsom uten å mene det. Så kompostgrind gjør det veldig lett for begge å velge riktig og være rolig inne :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...